I går kveld lå jeg litt på mobilen før jeg la meg for å sove og kom over et dikt av Trygve Skaug. Skal ikke skrive så mye for diktet taler godt for seg selv.
Dette er en ode
til de gutta
og de jentene som måtte gi tapt
i kampen mot mørket
for de var fine folk
de der helt fremst i frontlinjen
så ble det for mørkt der
og det er for dem vi skal slåss
med lysbrytere festet på knokene
for vi kan ikke ha det sånn
at svarte natta bare skal valse rundt
og ta for seg
Trygve Skaug
I følge FHI er det i overkant 600 mennesker som tar sitt eget liv hvert år i Norge. Det er i overkant 600 for mange. Vi mennesker har et ansvar for hverandre. Vi må se og anerkjenne hverandre.
Jeg plantet jo noen frø her for litt siden og tenkte at jeg skulle komme med en liten oppdatering til dere siden jeg tror at alle er like overentusiastisk som det jeg er til mine planterier. Jeg tror i allefall at mannen er like overentusiastisk og trekker han til kjøkkenbenken ved hver eneste mulighet jeg har for å vise han hva som skjer minutt for minutt. Ja du mistenker heeelt riktig. Jeg bruker faktisk å stå å se litt ned i jorden for å se om det har skjedd noe. Ofte er svaret til det nei.
Jeg plantet frø fra dragefrukt (både tørket og fersk for å se om det betydde noe), kiwi, vannmelon og eple også satt jeg min 5 avokadostein i vann. De 4 andre snakker vi ikke om.
Statusen er, etter timer med stirring ned i jorden og god tålmodighet, dette:
Avokadostenen har åpnet seg mer, så jeg har fortsatt troen og tenker at ordtaket “alle gode ting er tre” burde endres til “alle gode ting er fem”.
Dragefruktfrøene, både de tørkede og de ferske, spirer velvillig. Faktisk så velvillig at jeg har begynt å se meg om etter fosterhjem til de. Er jo begrenset hvor mange kaktuser jeg kan ha hjemme.
Kiwifrøene har begynt å komme. I allefall to. Spennende!
Vannmelon. Tja. Niks og nada. Tror også at det blir med det så holder ikke pusten mens jeg venter på de.
Så var det eplefrøene. Er litt usikker på om jeg sov meg gjennom noen timer i naturfagen for jeg kan ikke huske at epletrær ser slik ut.
Mistanker at det er en viss kokebokforfatter som har hatt det gøy her.
Etter å ha fjernet purreløken måtte jeg vie noen minutter til å se ned i jorden. Og tror du jaggu ikke at det hadde skjedd noe der også. Joda. To spirer jo. Hurra!
Etter maange timer på kjøkkenet, utslitte kjøkkenredskaper og ikke minst en god dose planlegging er mannens kokebok endelig ferdig.
Om du tror han er stolt kan du tenke deg hva kona er. Jepp. Kjempe stolt. Og mett.
Jepp. Er enda mett etter all prøvesmakingen og middagene vi har spist mens han har laget denne boken. Om jeg er lei maten alt? Å nei du! Overhode ikke. Det er jo en grunn for at jeg laget rabarbragrøt til han i dag. Ja, du tenker rett. Smisking!
Selvfølgelig er det for at han skal lage en av rettene til middag. Jeg har mange favoritter fra denne boken, og det tenker jeg at du også kommer til å få etter hvert som du kokkelerer deg gjennom den.
Sier jeg det for at jeg må eller for at jeg skal være snill? Niks. Jeg sier det fordi jeg mener det. Å hvem er den mest ærlige når det kommer til en manns arbeid? Jo. Kona hans. Både på godt og på vondt. Så stol på meg. Denne boken tenker jeg at du må ha. Om du mener at du ikke trenger den burde du tenke deg om en gang til. Da vil du kommer fra til at du trenger den likevel.
Jeg er kjempe stolt over at han har skrevet en kokebok. Den er enkel å følge og passer til alle. Og som han selv skriver:
I tillegg til å inneholde over 75 gode, kjappe og relativt sunne middagsforslag, så er boken også et oppslagsverk for potetretter, varme sauser, dressinger og det mest vanlige middagstilbehøret som passer til flere retter.
Boken kan forhåndsbestilles HER. Den er rabattert og signert.
Vi er så heldige å har rabarbra i hagen. Ikke bare er det fint å ha spiselige ting like utenfor døren, men det gir også gode minner og assosiasjoner.
Da jeg vokste opp fikk vi lov til å gå å hente rabarbra i hagen for så å dyppe det i en kopp med sukker og spise det (les: sleike av sukkeret). Vi syntes jo at rabarbraen var for sur til å spises, men hva gjør man ikke for å få litt ekstra sukker? Jupp. Later som om at man skal spise rabarbra.
Vi ble jo fort avslørt da. Men i håp om at sukkerleveransen skulle vedvare tok vi en bit av rabarbraen og sa “mmmm” mens ansiktsmusklene holdt på å løpe løpsk etter å ha blitt overfalt av den sure rabarbrasaften. Det nyttet ikke akkurat. Sukkerleverandøren var merkelig nok “gått tom”. Men den kortvarige skuffelsen gikk fort over. Vi hadde jo fått litt så vi var egentlig fornøyde og sprang videre for å leke sammen med vennene våre.
Da jeg ble eldre økte interessen min for det å høste fra naturen. Jeg har anskaffet meg noen bøker som skal lære meg om hva som kan spises og ikke. Ja, også har jeg jo bestemor som er et vandrende leksikon på dette området. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kun henter mat i fra naturens spiskammers eller kan så enormt mye, men jeg har laget meg noen tradisjoner mens jeg prøver å lære meg mer.
En av de er å lage rabarbragrøt og rabarbra- og jordbærsyltetøy.
Rabarbra og jordbær.
Her kokes det rabarbra- og jordbærsyltetøy.
Rabarbra- og jordbærsyltetøy.
Rabarbragrøt.
Ha litt melk på rabarbragrøten, server den til en du er glad i og kos dere.
Oppskriften på rabarbragrøten finner du HER og rabarbra- og jordbærsyltetøyet finner du HER.
I morges da jeg sto å lagde frokost banket det på kjøkkenvinduet. Så opp, å der! En monsterveps! Som sto å vinket til meg samtidig som den flekset muskler. Tisset på meg umiddelbart. Fikk vite litt senere at det er to vepsebol i nabolaget. Jepp. Tisset på meg igjen.
Jeg er litt i overkant dødelig livredd for veps. Eller. Det er litt løgn. Jeg er så redd at hvis det befinner seg en veps i kommunen går jeg ikke ut døren hjemme. Jepp. Jeg er faktisk den personen du ser springe over torget med sko, jakke, veske, handleposer mm fyke i luften som nyttårsraketter på slaget 00.00. Joda. Jeg hyler også. Høyt og lenge. Har funnet ut at jeg egentlig har god lungekapasitet.
Bildet er lånt fra internett
Men i allefall. Mannen min er ikke redd for veps. Han er så modig at han tar de i hånden sin og leier de pent ut døren. Sender ofte med litt turmat slik at de kan kose seg på tur vekk fra oss. Denne gangen sendte han med de hver sin porsjon med LavvoLars. Ja. Han er ikke bare modig, snill også. Men det hjelper jo ikke for dette nervevraket her. I ettermiddag tok jeg på meg fult verneutstyr, rustning, kamuflasje og andre ting jeg fant her hjemme, spurtet i bilen å dro på biltema for å finne noen nødvendigheter for å overleve.
Fluesmekker, fluesmekker og en elektrisk grillrist for veps og andre skumle flyvere samt 48 batteri. Det burde holde. Jada, jeg bruker ullsokker på sommeren.
Men. Det jeg kjøpte er jo selvfølgelig ikke bra nok. jeg har nemlig ekstremt god tro på gode kjærringråd og andre gode tips og triks så, HJELP!
Hva er ditt aller beste tips for å få vepsen til å flytte til nabokommunen? Gjerne et tips eller ti som fungerer.
Da er tiden kommet til at invitasjon(er) til konfirmasjon popper opp av postkassen. Eller, den ordinære tiden er jo forbi, men i disse tider er jo mange konfirmasjoner forskjøvet til høsten så ja, den “nye” tiden er kommet og vi har fått en invitasjon.
Men.
Hva gir man til en konfirmant hvis de ikke har ønsket seg noe spesielt??
Som jeg har skrevet før så liker jeg å gi noe som ikke kun er penger. Noe som personen har for alltid eller som er praktisk og kan brukes. Så da er spørsmålet her, hva i all verden gir man til en konfirmant uten spesifikke ønsker?
Ja, jeg vet at jeg nylig har spurt om det samme, men igjen, hva gir man?
Jo. Nå skal du høre.
For en tid tilbake skrev jeg et innlegg om et førstehjelpsskrin for alderdommen der jeg hadde laget, ja, et førstehjelpsskrin av en koffert, papir, pynt og div småting i 30års gave. Den ble tatt supergodt i mot. Det samme gjorde bryllupsminnekofferten jeg laget.
Så. 30års gave til en som har alt og en bryllupsgave. Begge tatt godt i mot så da kan man vel prøve seg på en slik til en konfirmant? Tja. Og det gjorde jeg.
Samme prosedyre som med de to andre. Finne fram en koffert, papir, pynt, det kreative humøret og sette i gang. Slik ble altså denne.
Konfirmanten ble fornøyd og da blir jeg fornøyd.
I denne ligger kortene han fikk samt bordkort, kirkeprogram, pynt og andre minner fra dagen. Er ingen hemmelighet at jeg er veldig glad i slike kofferter.
I dag da jeg gikk i postkassen lå det en pakke til meg der. HURRAAAAA skrek jeg så høyt at hele nabolaget hørte det. Jeg fikk til og med et motsvar. Var dog fra en ulende hund, men svar er svar. Elsker å få pakker i posten. Ja. Jeg synes det er like gøy selv om jeg vet at de kommer. Jaaaa. Synes også det er like gøy selv om det er jeg selv som har bestilt det. Barnesinnets små gleder vet du. Og i dag kom pakken jeg har ventet på en stund.
Dere husker Erik sant? Han som fikk hjernesvulst da han var 5-6 år gammel. Han som vier tiden sin til å samle inn penger til barnekreftforeningen med å lage maaasse kule ting som han selger. Ja. Helt riktig. Det er han det. Kul type!
Om du ikke husker hva han laget eller vet hvem han er så kan dere lese om det HER eller besøke siden hans HER.
Etter at jeg skrev om han måtte jeg ta meg et dypdykk inne på facebooksiden hans. Jepp. Jeg falt selvfølgelig for fristelsen.
Armbånd
Gaveposer
Er så sykt fornøyd med det jeg har handlet. Gaveposene skal jeg bruke neste gang det er en fødselsdag og armbåndet. Ja. Det kan jeg bruke til en hver sinnsstemning og uttrykk.
Når jeg tenker
Når jeg er trøtt.
Når jeg hilser på noen.
Når jeg flørter med mannen.
Huff. Flørting er ikke for alle si. Men jeg kan bruke det når jeg prøver å se søt ut.
Opp gjennom årene har jeg strikket noen babytepper i forskjellige mønstre og farger. Føler at det nesten er litt obligatorisk for strikkere å strikke, i allefall, et babyteppe. Også er det jo så koselig. Kanskje litt ekstra koselig når du strikker et babyteppe som du selv skal bruke. Kjenner jeg blir glad av å skrive om det.
Men så er det jo det evinnelige valget da. Hvilket teppe skal du velge når det finnes så utrolig mange fine mønstre? Og passer garnet du vil bruke til det mønsteret du vil strikke? Eller finner man garn ETTER mønsteret er funnet? All those questions!
Jeg er i allefall slik at jeg finner mønsteret ETTER at garnet er brukt. Har lagt min elsk på drops sitt merino garn, så det er det jeg primært strikker tepper av.
Da jeg skulle bestemme meg for hvilket teppe jeg ville strikke gikk det egentlig relativt fort til jeg hadde bestemt meg. En av mine desidert favorittdesignere, Klompelompe, har mønstre som passer til garntypen jeg elsker. I tillegg har de et helt nydelig babyteppe.
Byssanlullteppet.
Mønsteret finner du i denne boken.
Teppet er både enkelt og morsomt å strikke. I tillegg går det ganske fort. For min del blir det garantert flere av dette.
Garnet jeg brukte er drops merino ekstra fine. Tror det er farge 43 – sjøblå jeg har brukt. Er ganske sikker på det.
Dere husker i går, sant? Ja, det stemmer. Kronisk ubesluttsom. Hadde bestemt meg for å brodere et geriljabroderi, startet også på det, men klarte liksom ikke å slippe tanken på disse nøstene og hva jeg tenker at de skal bli.
Ja jeg vet. Dramatikk fra ende til annen. Slike alvorlige problemstillinger slår covid-19 og andre semialvorlige ting på pallplasseringen uten tvil. Sa ingen noen sinne.
For noen år siden strikket jeg et nydelig sjal til ei dame i julegave. Uten tvil det peneste sjalet jeg noensinne har strikket. Ja, og faktisk sett også. Helt nydelig er det! Så fin at jeg har vurdert å strikke et maken til meg selv. Da er det pent skal du vite, for jeg HATER å gå med skjerf og/eller sjal.
Du kan for så vidt bedømme selv.
‘
Så hva synes du? Om det ikke kom helt tydelig fram i ste så synes jeg i allefall at dette er nydelig 😉
Sjalet heter french cancan shawl og mønsteret finner du HER.
Garnet jeg har strikket dette i er Viking Nordlys, det finner du HER eller på eks bunnpris. Jeg husker ikke hvilken fargekode jeg strikket dette i, men jeg undres om det ikke kan være farge 927. Det var i allefall et blått nøste selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildet.
Jeg mener og huske at jeg brukte 1,5 nøste av Viking nordlys.
Som mange av dere sikkert har fått med dere er det et enormt smitteutbrudd på gang her i Finnmark. Ikke nok med at det har eksplodert med korona, men smitten er såkalt “vill smitte”. Ja hurra! Selv om dette skjer i nabokommunen er det tilfeller her i Alta der det spores tilbake til Hammerfest og i tillegg er det en annen gruppesmitte før dette. Så hva gjør vi? Jo. Vi låser døren og holder oss hjemme.
Når det kommer til covid-19 har jeg stor respekt for den. Jeg ønsker jo selvfølgelig ikke at jeg og min familie skal bli smittet så vi prøver å følge de retningslinjer og anbefalinger som er satt slik at vi kan bidra med vårt til å få vekk dette svineriet!!
Når jeg “må” være hjemme får jeg en akutt kreativ kløe blandet med rastløshet. Ja, jeg vet at det er en nydelig kombinasjon. Not. Om jeg ikke før har vært flink til å utsette å ferdigstille prosjekter så er jeg i allefall det nå!
Da jeg våknet i morges tenkte jeg at i dag er en fin dag til å ferdigstille det siste sitteunderlaget jeg har strikket på.
Ombestemte meg relativt fort og gikk å satt en brøddeig i stede for.
I det siste har jeg begynt å bake brød her hjemme. Lukten av nybakt brød som brer seg gjennom huset er så sykt digg så det vil jeg gjerne gjøre for familien. Også er det så godt med ferske hjembakte brød. Hvis man har lært seg trikset med grovmel da. Som min kjære mann har lært meg for ikke så lenge siden, og som jeg ikke var klar over tidligere.
Må le litt når jeg tenker tilbake på mine mislykkede grovbakstforsøk. Har aldri hatt problemer med baking, snarere tvert i mot, så lenge det ikke inneholder grovmel. Da skjærte alt seg og jeg kunne faktisk ha brukt baksten som drapsvåpen. Kanskje jeg må vurdere å ta opp igjen gamle kunster å lage meg en helkroppsrustning mot korona av grovbakst. Den hadde ALDRI klart å trenge gjennom den skal jeg si dere. Ja. For så hardt ble det faktisk. Ja. Og ikke minst tørt. Kjenner jeg må hente meg en halvliter med vann bare av å skrive om det.
Men heldigvis skjer ikke det lengere og brøddeigen blir fin og stor, MED grovmel.
Usikker om deigen trives hjemme og vil ut.
Neste gang skal jeg ha en til brødform.
Mens brødene hevdes gikk jeg i en av garnkurvene mine for å se om det var noe som fristet. Fant disse to som jeg har lyst å strikke et sjal av. Ikke et sjal med begge fargene men et sjal i hver av fargene.
Ombestemte meg å la de tilbake. Ubestemt i dag? Jepp! Det kan du trygt si. Men jeg fant til slutt noe som jeg landet på (enn så lenge).
Det ble geriljabroderi til ære for ei venninne. Har laget et nytt mønster som jeg skal dele med dere, men jeg må først få brodert det.
Flere ubesluttsomme sjeler i dag?
Ønsker deg en fin dag:)
Om du har lyst til å surfe videre kan du gjerne besøke :
