En av de tingene jeg elsket å bruke da jeg var liten var saks.
Ja du kjenner frykten for oppklippede duker, gulvmatter, klær, hår, gardiner, blomster mm bre seg gjennom kroppen din kropp også nå sant?

“Mamma? Kan jeg få bruke saksen?”.

“Hva skal du med den?”

“Jeg skal lage snøkrystaller”

“Ok. Du skal bare bruke den. Men sitt i ro ved kjøkkenbordet. Ta duken vekk så du ikke klipper i den. Pass på klærne dine og ikke klipp bror din”

 

Lydig som jeg var hørte jeg etter. Ja. Helt til jeg var tenåring og jeg og bonussøsteren min fant ut at vi skulle klippe håret til bror. Ja. Du ser det helt riktig for deg. Fikk aldri røre håret hans igjen. ALDRI. Ikke med børste og kam en gang.

Tilbake til saksen ja.

Jeg elsket å klippe ut snøkrystaller i alle slags mulige mønster og størrelser for så å gi de til mine foreldre som (sikkert med) blandede følelser hang de opp i vinduet, på veggen, kjøleskap og andre flater det var plass. Jeg var stolt som en hane.

Gleden med å holde på med saks og papir slapp liksom aldri taket hos meg. Neida, jeg driver ikke å lager masse snøkrystaller som mannen driver å henger opp over alt her hjemme og på kontoret. Haha. Nå måtte jeg le litt. Så det for meg et øyeblikk.

“Her kjærestemannen min. Jeg har laget (enda) en snøkrystall til deg”.

“Takk kjære. Jeg skal selvfølgelig henge (denne også) opp”.

 

Om dette hadde vært tilfelle så hadde han hengt de opp skal du vite.

Nå er snøkrystallene lagt vekk og jeg bruker saksen min til scrapbooking. ELSKER DET.

Siden jeg kom meg inn på hobbyrommet mitt for ca 14 dager siden eller noe slikt har jeg brukt kveldene mine der nede. Det begynte med at jeg skulle lage en gjestebok til en konfirmasjon også havnet det over på at jeg skulle bruke opp en del restepapir og pynt. Jada, det samler seg nok av rester til det også.

Så den siste tiden har jeg klippet og limt, klippet og limt og laget en del små kort av restepapir etter at gjesteboken ble ferdig.

For hva er det man alltid sier? Jo. Slikt er jo så kjekt å ha når det plutselig er en bursdag eller en annen anledning.

Enkle og greie kort laget av rester 🙂

Ønsker deg en fin dag:)

Snøkrystallen på øverste bildet? Hva jeg skal gjøre med den?

Jo. Den skal jeg brette pent sammen, legge i en konvolutt og gi til mamma slik at hun kan henge den på veggen. Haha. Hun trodde hun var sluppet unna 😉

Instagram

Facebook

I går kveld satt jeg å så gjennom bildene mine på telefonen for å finne ut hva som skulle bli dagens blogg. Det er faktisk overraskende vanskelig å velge ut noe som i tillegg skal pakkes en tekst rundt.

Så jeg scrollet og scrollet og scrollet. Tok en pause og scrollet videre. Lo litt av minner som dukket opp, smilte og viste mannen. Slik holdt jeg på en stund før jeg ble enig med meg selv.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det kom nemlig et lite notis på min mobil her om dagen der det sto noe som; “Om en stund mister du bildene dine som er lagret en plass du ikke er helt klar over, så om du vil beholde de burde du bare trykke ok slik at det blir flyttet til en annen lagringsplass som du kommer til å glemme at du har”. Dere vet de oppdateringene/varslene som kommer sant?

Samtidig som jeg funderte over hvor disse bildene var lagret trykte jeg ok, la bort mobilen og glemte helt av det jeg akkurat hadde fundert over. Helt til i går kveld da jeg skulle finne et bilde i galleriet på mobilen. Åpnet mobilen, gikk inn i galleriet og BAM. En milliard bilder.

Ok. Hadde visst litt bilder en uant plass. Så nå forstår dere nok hvor mye jeg faktisk scrollet før de to bildene jeg nå skal skrive om dukket opp å sa “her er vi”.

For noen år siden var jeg sammen med den ene tantegutten min. Han satt å tegnet mens jeg laget pannekaker. Pannekaker i dødningshodeform. Jepp. Sanket tantepoeng av det!

Men tilbake til tegningen. Han satt å tegnet å koste seg å plutselig var tegningen ferdig. “Tante, se”. Ganske kul syntes jeg.
Etter middag spurte han hva vi skulle gjøre så vi satt å spekulerte litt rundt forskjellige muligheter da jeg kom på noe (som jeg syntes var) kult.

“Du! Skal vi sy en bamse av tegningen din?”

JA!!!

Så heiv vi oss rundt.

Jeg fant fram et gammelt fleecepledd, symaskin, en gammel pute (til fyllvatt) og litt svart tøy. Samt saks og lim. Vi klippet ut delene, han satt seg foran symaskinen, jeg hjalp til når det trengtes og resultatet ble enestående.

Snakk om magi altså! Fra tegning til bamse. Det fikk i allefall meg til å kjenne på barndomsmagien igjen. Han ble fornøyd. Tanta ble fornøyd.
Han satt seg ned for å tegne igjen, jeg ryddet opp etter middagen og der hørte jeg en liten stemme som sa: “Tante? Kan vi lage denne til pappa?”

Jeg smeltet.

Kjærlighet med stor K!

Ønsker dere en fin dag 🙂

Jeg har alltid vært ekstremt glad i musikk. Da jeg var liten brukte jeg ofte å sette meg foran CD-stativet hjemme med den misjonen om å sette på et eller annet på musikkanlegget vårt.

Husker så godt da vi fikk det. Tenk. Et musikkanlegg der man kan spille CD-plater, kassetter OG LP-plater på. WOW liksom! DET var kult det. Jeg hadde jo akkurat begynt å få CD- og singelgavekort i bursdag- og julegave så dette var ekstra stas vet du. Å gå å hente min egen CD-plate i stativet for så å sette den på.
Vil dere vite hvilken CD som var min første og som mamma måtte slite seg gjennom time etter time og dag etter dag? Jo, det var Pocahontas.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Mamma? Kan jeg sette på en CD?” spurte jeg ofte.

Mamma: “Jada ungen min” sa hun oftest. Mistenker at hun tenkte “Å nei. Ikke nå igjen! Jeg får bare prøve å smile og late som om at det er min favoritt også”.

Neida. Joda.

Pocahontas ble satt på og jeg var i mitt ess. ELSKET det. Jeg kunne bare skippe til neste kapittel uten å måtte spole og stoppe, spole og stoppe som man måtte på kassetter. Livet mitt var blitt SÅ mye enklere. 8år og lykkelig!

Hos pappa gikk det i andre CD’er enn Pocahontas. Der hørte jeg på Terje Tysland og The rolling stones. Det var storfavoritter der. På pappas musikkanlegg kunne man ha øretelefoner. Det hadde han så han slapp litt billigere unna enn mamma. Men til gjengjeld måtte han høre på mine nydelige toner og usedvanlig dårlig uttalelse av engelske sanggloser. De var bra heldige de foreldrene mine!

Jeg ble fort veldig glad i The rolling stones så det ble oftere og oftere at jeg hørte på de. I tillegg var det pappas favoritt så da hørte jeg på det via han også. Den virkelige “besettelsen” etter The rolling stones kom da jeg så en musikkvideo. “Like a rolling stone”. Etter at jeg så den jenta i trappen og Mick Jagger stå å synge var det gjort. Har faktisk som førjulstradisjon den dag i dag at jeg tar julevasken med rolling stones på høytaleren.

Men ja. Dette er jo en håndarbeidsblogg så jeg skal komme til poenget. Men jeg må spore litt av igjen på veien dit. For. Når det skal ordnes gaver til foreldrene sine så har man jo lyst å gi noe de vil bli glad for. Var jo enkelt da man var mindre for da kunne man tegne en tegning og det var det. Men så blir man eldre og en tegning holder liksom ikke helt lengere. Føler man i allefall.

Tilbake til gavene ja. Å nå er det snakk om en gave til pappa. Han som elsker The rolling stones. Hva skal man lage til han da? Dumt spørsmål i grunn. Jo. Jeg lager noe med logoen til The rolling stones!

Jeg hoppet i bilen og dro på Europris for å kjøpe glass, biltema for å kjøpe multisliper, pustemaske og vernebriller og hjem igjen for å sette i gang.

Jeg printet ut rolling stones logoen, tapet den fast på innsiden av glasset og risset det inn i glasset med multisliper fra biltema.

Tadaa. Tror dere pappa ble fornøyd eller?
Han ble jo det. Heldigvis. I ettertid har jeg laget flere sett med The rolling stones glass.

Noe annet man kan gjøre med multisliper og glass er dette på bildet under.

Jeg skulle lage farsdagsgave med to barn. Barna tegnet hver sin tegning på et ark også slipte jeg tegningene deres inn på hvert sitt glass. Jeg må innrømme at dette er noe av det koseligste jeg noen gang har laget.

Det er utrolig gøy å slipe i glass. MEN! Bruk verneutstyr. Her har jeg en pustemaske på så jeg ikke skal puste inn det fine glasstøvet. I tillegg er det lurt å ha på vernebriller eller noe foran øynene så ikke glasstøvet kommer dit.

Ikke vær sløv med verneutstyret!

Har du laget noe slikt?

Ønsker dere en fin søndag 🙂