Vi sees om en uke

Om ca en uke har jeg eksamen. Muntlig eksamen, så nå er det bare å lese, lese, lese, lese og lese. Ja, du skjønner nok poenget.

Å når man skal være flink å lese, lese og lese så er det jo veldig typisk at postkassen fylles med fristelser. Jada. Jeg står jo for dette selv, men jeg ante jo ikke hvor fristende det skulle bli når pakken kom.

 

 

Tror du det klær i fingrene mine etter å starte på julegryteklutene eller?

Jeg så bilde av disse på en av de håndarbeidsgruppene på facebook som jeg er medlem av å tenkte umiddelbart at slike MÅ vi ha hjemme. To tastetrykk senere var dette kjøpt.

Gleder meg til å starte på disse. Men først ..

 

 

Eksamen.

Denne eksamenen er egentlig ganske enkel å forberede seg til for det er utrolig interessant, og viktig, det vi har på pensum. Utfordringen er vel helst å begrense seg. Å hvordan kan man det når det er så viktig tema? Ikke vet jeg, men det finner jeg nok ut.

 

Nå skal jeg lese videre. Ville bare innom å si “hei” og vise dere hva slags fristelser som har havnet ned i postkassen min i går. Ja, og selvfølgelig vil jeg bare minne deg på de vanskelige og viktige temaene som få snakker om men som alle burde.

 

Ønsker deg en fin dag!

Har du det vanskelig så ønsker jeg deg en ekstra god dag! Du er best <3

 

Sees om en uke.

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Det snør

Etter at jeg heklet de hjertene her om dagen fikk jeg litt blod på tann kan man si, så nå hekles det julepynt over en lav sko. Denne gangen måtte jeg prøve meg på et snøfnugg.

 

 

 

Når jeg tenker meg om er det egentlig litt fint at mannen kan ha de hengende på som julepynt i (nett)butikken så hjemmet vårt slipper unna faren med å bli oversvømt av diverse heklede julepynt i alle slags former og fasonger. Ser det litt for meg egentlig der man skal gå inn på kjøkkenet for å lage middag men må jobbe seg gjennom en jungel av hjerter, snøfnugg, nisser og bjeller som henger ned fra taket som tette jungelplanter som igjen danner en tykk skog på størrelse med Amazonas. Og ikke nok med det. Mens man strever seg gjennom jungelplantene må man vokte seg for slanger, gorillaer, mordvepser og andre giftige og skumle dyr (les: nisser) på sin vei mot kjøleskapet for å få seg litt mat.

Ja. For slik kan nemlig gladskapen ende om man er så heldig å få skikkelig dilla.

 

 

 

I allefall.

På kveldene når jeg sitter å hekler koser jeg meg så enormt mye. Det er jo så gøy å få til noe man ikke tror man kan eller har gjort før. Tenker at mestring som voksen er litt undervurdert. Jeg for min del blir like stolt nå som jeg ble som barn når jeg mestret noe nytt. Å det er en god følelse det.

 

Om du har lyst å hekle deg ditt eget snøfnugg så finner du mønsteret på denne snøfnuggen HER.

 

Ønsker deg en fin dag:)

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Heklet julepynt og barneglede

For knappe to uker siden fant optimisten i meg ut at jeg skulle få strikket opp alt bomullsgarnet jeg har hjemme og satt meg ned for å begynne på en kjøkkenklut. Jepp. Jeg skulle strikke kjøkkenkluter av en god mengde bomullsgarn. Gikk ikke så lang tid før jeg måtte le litt av den optimistiske Christine som alltid tror at hun skal klare å gjennomføre slike overoptimistiske planer, tanker og ideer uten å tro at hun kommer til å bli lei nærmest før hun har begynt. Lo meg ferdig og tenkte at en eller to kluter er vel overkommelig før jeg finner på noe nytt. Det ble faktisk 4 kjøkkenkluter før jeg ga meg. Ikke verst, tenkte jeg og gjemte vekk bomullsgarnet.

 

Jeg satt en kveld eller to å bare tenkte på hva jeg skulle lage og havnet på en julelue til mannen. Det er så fint å kunne gjøre han glad med slike “småting” så da hekler jeg med glede.

 

Men.

Som med så mange andre prosjekter ble jeg sittende igjen med garn. Jepp. RESTEGARN. Så hva skal jeg bruke det til da nå som jeg prøver å slanke garnlageret mitt?

 

Jeg tok et kjapt googlesøk og havnet innom heklet julepynt.

Okei. Greit. Jeg får se litt.

Så på det ene bildet etter det andre. Tenkte at jeg ikke fikk til noe og bladde videre.

Å der.!

Der var det jeg hadde lyst til å prøve. Et heklet hjerte. Perfekt.

Jeg trykket meg inn på siden å der var oppskriften også. Gratis til og med. For en flaks! Her var det bare å sette i gang, og det gjorde jeg.

Å tror du jaggu meg ikke det gikk fint?

 

 

 

 

Jeg ble så fornøyd med å få det til at for hvert hjerte som ble ferdig kom det busende ut fra konemunnen “Se her! Se her! Jeg fikk det til. Den ble jo bra sant?”.

Han smilte like pent hver gang og sa “ja, det ble den. Du er flink”.

 

Det skal sies at jeg ikke er helt trygg på hekling ennå så jeg blir som et barn som akkurat har klart noe nytt, og da er det ekstra fint å ha en mann som anerkjenner de små og store barnlige gledene mine.

 

Hvis du har lyst å hekle slike så finner du oppskriften HER.

 

Ønsker deg en fin dag:)

 

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook