Helg

Jeg liker konseptet helg. Det er liksom en egen ro over helgen. Synes jeg i allefall. Hverdagsstresset er det mindre av. Man har litt mer tid til å treffe familie og venner. Eller bare nyte tiden hjemme sammen med sine aller nærmeste. Man trenger ikke stå opp så skrekkelig tidlig for å haste av gårde på jobb kl 07.00. Når det er sagt så syntes jeg det var helt fint å ha jobb i helgene da jeg jobbet i helsevesenet. Det var en egen ro og helgeatmosfære der også. Helg er fint.

 

 

 

 

Helgen her har, for min del, stort sett gått i baking. Jeg er ganske glad i å bake. Spesielt litt “gammeldagse” kaker og gjærbakst. Er veldig glad i det gamle og tradisjonelle så jeg prøver å tilegne meg en del kunnskap og erfaring fra besteforeldregenerasjonen. Min mentor, når det kommer til bl.a det, er min kjære bestemor. Hun gledelig av sin kunnskap til meg og svarer meg på alle mine millioner av spørsmål. Av veldig mange grunner er hun mitt forbilde. Hun er en skikkelig råtass! I tillegg har hun introdusert meg for “boken av alle bøker” når det kommer til kokebøker, Fru Henriette Schønberg Erkens store kokebok.

 

 

 

 

 

Denne boken altså. En guide gjennom “gamledager” og de gode gamle mattradisjoner. Er så utrolig glad for at jeg fikk tak i den på finn.no for denne er altså unik. Bortsett fra en bok som kommer ut til høsten tror jeg ikke du finner en som kan måle seg med denne 😉 Bare elsker den!

 

I helgen fant jeg fram kokeboken og miksmasteren min. Helg = kos. Kos = kake. Jeg bladde opp på side 641, drog fingeren min ned til avsnittet om korintkake og satt i gang.

For dere som ikke vet hva det er så er det en formkake med korinter i. Korinter er en type små rosiner som er tørket av steinfrie druer av en særskilt varietet av vinranke. Korinter ble opprinnelig utført fra den greske byen Korint, og har dermed fått navnet korinter.
Dagens funfakt.

 

 

 

Da jeg var ferdig med den startet jeg opp miksmasteren for en ny runde med kakebaking. Det hadde nemlig dukket opp tranebær i skapet som jeg tenkte jeg ville få brukt opp. Greit. Egentlig en dårlig unnskyldning for å bake enda en kake. Tranebærene har vi egentlig tenkt å bruke til å lage muslibarer med, men vi ble enige om at kake var et smartere alternativ så da ble det tranebærkake.

 

Men det stoppet ikke der skal du tru. Mannen min hadde tatt pause fra hagearbeidet og satt å drakk kaffe mens han scrollet på mobilen. “CHRISTINE!!” hører jeg en bestemt og ivrig stemme rope. “JA?” svarer jeg litt spent. “Jeg har sendt deg noe på messenger!!” får jeg til svar så jeg går å sjekker mobilen.

Prøv å gjett hva det var!

Nei. Gjett igjen.

Ja! En kakeoppskrift.

“Den skulle vi ha bakt” hører jeg optimistisk. Jeg var ikke vanskelig å be så da ble det kake nummer tre.

 

 

 

Ja, jeg vet. Eksepsjonelt dårlige bilder. Burde fått pris for det faktisk. Men kaken er i allefall en blåbærkake med sitronglassur hentet fra Trines matblogg. Veldig god!

 

Men dere tror vel ikke at tre kaker holder på en helg? Niks og neida. Ikke i dette høykarbohjemmet her si.

 

Da jeg våknet i dag bestemte jeg meg for at jeg skulle bruke opp blåbærene fra dagen før så da var det å hente fram Fru Henriette Schønberg Erkens store kokebok, bla opp på side 641, starte miksmasteren og lage en til formkake. Denne gangen med blåbær.

 

 

Men nå holder det for denne helgen tenker jeg. Eeeelleeer?

 

Å dere lurer kanskje på hva vi skal med alle disse kakene? Om vi faktisk skal spise alt dette selv? Svaret er nei. Noe har vi spist, blåbærformkaken skal smakes på senere mens godt over halvparten har eller skal bli gitt bort. Det er jo ikke kos med kake hvis man spiser det for mye og for ofte 🙂 Også vil jeg jo gjerne slippe å måtte dra å kjøpe en helt ny garderobe.

 

Ønsker deg en fin søndag.

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

I got mail !

I dag da jeg gikk i postkassen lå det en pakke til meg der. HURRAAAAA skrek jeg så høyt at hele nabolaget hørte det. Jeg fikk til og med et motsvar. Var dog fra en ulende hund, men svar er svar. Elsker å få pakker i posten. Ja. Jeg synes det er like gøy selv om jeg vet at de kommer. Jaaaa. Synes også det er like gøy selv om det er jeg selv som har bestilt det. Barnesinnets små gleder vet du. Og i dag kom pakken jeg har ventet på en stund.

 

Dere husker Erik sant? Han som fikk hjernesvulst da han var 5-6 år gammel. Han som vier tiden sin til å samle inn penger til barnekreftforeningen med å lage maaasse kule ting som han selger. Ja. Helt riktig. Det er han det. Kul type!

Om du ikke husker hva han laget eller vet hvem han er så kan dere lese om det HER eller besøke siden hans HER.

 

Etter at jeg skrev om han måtte jeg ta meg et dypdykk inne på facebooksiden hans. Jepp. Jeg falt selvfølgelig for fristelsen.

 

 

Armbånd

 

 

Gaveposer

 

Er så sykt fornøyd med det jeg har handlet. Gaveposene skal jeg bruke neste gang det er en fødselsdag og armbåndet. Ja. Det kan jeg bruke til en hver sinnsstemning og uttrykk.

 

Når jeg tenker

 

 

 

Når jeg er trøtt.

 

 

 

Når jeg hilser på noen.

 

 

 

Når jeg flørter med mannen.

 

 

Huff. Flørting er ikke for alle si. Men jeg kan bruke det når jeg prøver å se søt ut.

 

 

Eller når jeg prøver å være kul.

 

 

 

Ja. Man kan altså bruke det til ALT 😀

 

Men..

 

 

Har DU et slikt et?

 

Ønsker deg en fin fredagskveld 🙂

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

Eriks kreative hender

 

Et lite babyteppe

Opp gjennom årene har jeg strikket noen babytepper i forskjellige mønstre og farger. Føler at det nesten er litt obligatorisk for strikkere å strikke, i allefall, et babyteppe. Også er det jo så koselig. Kanskje litt ekstra koselig når du strikker et babyteppe som du selv skal bruke. Kjenner jeg blir glad av å skrive om det.

 

Men så er det jo det evinnelige valget da. Hvilket teppe skal du velge når det finnes så utrolig mange fine mønstre? Og passer garnet du vil bruke til det mønsteret du vil strikke? Eller finner man garn ETTER mønsteret er funnet? All those questions!
Jeg er i allefall slik at jeg finner mønsteret ETTER at garnet er brukt. Har lagt min elsk på drops sitt merino garn, så det er det jeg primært strikker tepper av.

 

Da jeg skulle bestemme meg for hvilket teppe jeg ville strikke gikk det egentlig relativt fort til jeg hadde bestemt meg. En av mine desidert favorittdesignere, Klompelompe, har mønstre som passer til garntypen jeg elsker. I tillegg har de et helt nydelig babyteppe.

Byssanlullteppet.

 

 

 

 

Mønsteret finner du i denne boken.

 

 

 

Teppet er både enkelt og morsomt å strikke. I tillegg går det ganske fort. For min del blir det garantert flere av dette.

Garnet jeg brukte er drops merino ekstra fine. Tror det er farge 43 – sjøblå jeg har brukt. Er ganske sikker på det.

 

Har du et favoritteppe?

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

Norges sterkeste kvinne!

Kreft.

Ordet får meg til å grøsse. Jeg blir uvel og redd. Kvalm faktisk. Men det er bare bagateller i forhold til de som får beskjeden om at de har kreft tenker jeg.

Vi alle kjenner noen som har hatt, har eller kommer til å få kreft. Min venninne har fått kreft. Igjen.

 

 

Da jeg var yngre, mye yngre, brukte jeg å være med stefaren min på bingoen som ble arrangert for å være premie utdeler. Tjente meg noen kroner på det også så jeg takket villig ja. På bingoen var det ei kul dame som leste opp bingotallene. Hun var sååå kul! Dere kan bare tenke dere. Jeg, som var 10 år yngre enn henne, tenkte “wow, jeg vil bli som henne”. Lite visste jeg da at 20 år senere så skulle dette bli min venninne.

 

I starten av 2018, 2 uker etter at hun fylte 40 år, fikk min venninne, som jeg får lov til å skrive om, beskjed om at hun hadde fått kreft. Skal ikke gå inn på reaksjoner, antakelser om følelser og slikt for vi kan bare tenke oss hvordan det er å få en slik beskjed. Personlig synes jeg hun tok beskjeden relativt pent. Sykehusinnleggelse, cellegift og det som hører med. Men hun gjennomførte det med stil.

 

Så kom glad beskjeden i 2020. “FRISKEMELDT”. Å hvordan feirer man ikke en slik beskjed? Joda. Som alle andre normale mennesker så kjøper min venninne seg en sykkel og sykler “Skaidi Extreme”. Ikke bare en gang. Men to! Say what! Det er tøft det.! Fra cellegift til offroadsyklist på en helomvending. Dama er laget av noe mer enn mange oss andre. Hun er faktisk en av de sterkeste jeg vet om. Eller, faktisk den sterkeste jeg vet om. Hun har nemlig fire pallplasseringer i konkurransen “Norges sterkeste kvinne” og 3 NM gull i styrkeløft og benkpress samt deltatt i Europas sterkeste kvinne. Det er ganske kult da. Vil trygt påstå at hun er godt kvalifisert til å få tittelen som mellomnavn. Skikkelig badass! Er det rart at jeg syntes hun var så kul da jeg var yngre? I tillegg er hun skikkelig snill.

 

Så kom det herrens år 2021 og vi hadde blitt introdusert for covid-19. Men nei da. Min venninne blir også introdusert for tilbakefall. Hun har fått kreft, igjen. Overalt. PANG! Å hvordan tar man i mot en slik beskjed?

 

 

 

Min venninne, som har fått kreft igjen, får reaksjoner. Hun nøyer seg ikke med å gjennomføre en cellegiftkur eller det som følger med. ALT det som følger med. Neida. Min venninne mobiliserer det hun har av pågangsmot og engasjement, og det er mye, til å sette fokus på kvinnehelse og kreftettervern samtidig som hun skal ta cellegift og andre behandlinger. Min venninne er den sterkeste kvinnen jeg vet om.

Heidi. DU er den sterkeste jeg vet om.

 

 

 

I går broderte jeg det som skal bli et nytt bokmerke i samlingen min. Under her finner du mønsteret på det og du skal bare benytte deg av det så mye du vil. Om du velger å bruke dette mønsteret håper jeg at du kan vurdere å donere en slant til kreftforeningen til ære, om jeg kan si det, for alle som har hatt, har eller som kommer til å få kreft slik at de kan fortsette med den livsviktige forskningen sin. Kreftforeningen finner du HER.

 

 

 

 

Fuck kreft!

Ubesluttsomheten gir ikke slipp

Dere husker i går, sant? Ja, det stemmer. Kronisk ubesluttsom. Hadde bestemt meg for å brodere et geriljabroderi, startet også på det, men klarte liksom ikke å slippe tanken på disse nøstene og hva jeg tenker at de skal bli.

 

 

Ja jeg vet. Dramatikk fra ende til annen. Slike alvorlige problemstillinger slår covid-19 og andre semialvorlige ting på pallplasseringen uten tvil. Sa ingen noen sinne.

 

For noen år siden strikket jeg et nydelig sjal til ei dame i julegave. Uten tvil det peneste sjalet jeg noensinne har strikket. Ja, og faktisk sett også. Helt nydelig er det! Så fin at jeg har vurdert å strikke et maken til meg selv. Da er det pent skal du vite, for jeg HATER å gå med skjerf og/eller sjal.

Du kan for så vidt bedømme selv.

 

 

 

Så hva synes du? Om det ikke kom helt tydelig fram i ste så synes jeg i allefall at dette er nydelig 😉

 

Sjalet heter french cancan shawl og mønsteret finner du HER.

Garnet jeg har strikket dette i er Viking Nordlys, det finner du HER eller på eks bunnpris. Jeg husker ikke hvilken fargekode jeg strikket dette i, men jeg undres om det ikke kan være farge 927. Det var i allefall et blått nøste selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildet.

Jeg mener og huske at jeg brukte 1,5 nøste av Viking nordlys.

 

Har du et favorittsjal?

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

 

Ps: Har funnet fram resten av brødformene mine 😉

Pss. Besøk gjerne: Me (instagram), myself (facebook) and I (mannen). 🙂

Pss. Har fått meg en bloglovinknapp her i bloggen min. Trykker du på den vil du få varsel på mail når jeg legger ut nye innlegg.

 

Når alt håp er inne

Som mange av dere sikkert har fått med dere er det et enormt smitteutbrudd på gang her i Finnmark. Ikke nok med at det har eksplodert med korona, men smitten er såkalt “vill smitte”. Ja hurra! Selv om dette skjer i nabokommunen er det tilfeller her i Alta der det spores tilbake til Hammerfest og i tillegg er det en annen gruppesmitte før dette. Så hva gjør vi? Jo. Vi låser døren og holder oss hjemme.

Når det kommer til covid-19 har jeg stor respekt for den. Jeg ønsker jo selvfølgelig ikke at jeg og min familie skal bli smittet så vi prøver å følge de retningslinjer og anbefalinger som er satt slik at vi kan bidra med vårt til å få vekk dette svineriet!!

Så.

Når jeg “må” være hjemme får jeg en akutt kreativ kløe blandet med rastløshet. Ja, jeg vet at det er en nydelig kombinasjon. Not. Om jeg ikke før har vært flink til å utsette å ferdigstille prosjekter så er jeg i allefall det nå!

 

 

Da jeg våknet i morges tenkte jeg at i dag er en fin dag til å ferdigstille det siste sitteunderlaget jeg har strikket på.

 

 

Ombestemte meg relativt fort og gikk å satt en brøddeig i stede for.

 

I det siste har jeg begynt å bake brød her hjemme. Lukten av nybakt brød som brer seg gjennom huset er så sykt digg så det vil jeg gjerne gjøre for familien. Også er det så godt med ferske hjembakte brød. Hvis man har lært seg trikset med grovmel da. Som min kjære mann har lært meg for ikke så lenge siden, og som jeg ikke var klar over tidligere.

 

Må le litt når jeg tenker tilbake på mine mislykkede grovbakstforsøk. Har aldri hatt problemer med baking, snarere tvert i mot, så lenge det ikke inneholder grovmel. Da skjærte alt seg og jeg kunne faktisk ha brukt baksten som drapsvåpen. Kanskje jeg må vurdere å ta opp igjen gamle kunster å lage meg en helkroppsrustning mot korona av grovbakst. Den hadde ALDRI klart å trenge gjennom den skal jeg si dere. Ja. For så hardt ble det faktisk. Ja. Og ikke minst tørt. Kjenner jeg må hente meg en halvliter med vann bare av å skrive om det.

Men heldigvis skjer ikke det lengere og brøddeigen blir fin og stor, MED grovmel.

 

 

Usikker om deigen trives hjemme og vil ut.

 

 

Neste gang skal jeg ha en til brødform.

 

Mens brødene hevdes gikk jeg i en av garnkurvene mine for å se om det var noe som fristet. Fant disse to som jeg har lyst å strikke et sjal av. Ikke et sjal med begge fargene men et sjal i hver av fargene.

 

 

Ombestemte meg å la de tilbake. Ubestemt i dag? Jepp! Det kan du trygt si. Men jeg fant til slutt noe som jeg landet på (enn så lenge).

 

 

Det ble geriljabroderi til ære for ei venninne. Har laget et nytt mønster som jeg skal dele med dere, men jeg må først få brodert det.

 

Flere ubesluttsomme sjeler i dag?

 

 

Ønsker deg en fin dag:)

 

 

 

 

 

 

 

Om du har lyst til å surfe videre kan du gjerne besøke :

Me (instagram), myself (facebook) and I (mannen). 🙂

På den syvende dagen hvilte han

I forbindelse med pinsen begynte jeg å undres over en ting som jeg tenkte jeg skulle spørre dere om. Det handler ikke om pinsen i seg selv, men helligdager/søndager og håndarbeid.

 

 

For en del år siden satt jeg og drakk kaffe med en eldre dame og snakket om stort og smått. Dere vet hvordan disse samtalene er. Spennende og veldig varierende i samtaleemnet. Slike gode samtaler. Hun snakket om livet i “gamle dager”  og fortalte hvordan de jobbet med gårdsbruket, levemåten og alle klærne hun lagde til barna sine. Det var mye jobb for å få til alt dette og dagene ble ofte lange. Hun fortalte videre at “i gamle dager” skulle man holde seg unna arbeid på søndager og vi kom inn på det å gjøre håndarbeid på søndager og helligdager. Hun sa at man skulle til og med ikke røre saksen på disse dagene og refererte til det tredje budet i moseboken som sier

 

 

Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine.  For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den (bibel.no).

 

 

Jeg undret meg litt å sa spontant til henne at jeg gjorde håndarbeid på disse dagene. Jeg stoppet opp og tenkte om jeg hadde tråkket over en strek her, men denne damen er slik laget at hun dømmer ikke andre selv om de gjør noe som går i mot hennes tro.
Hun så på meg og sa: “Javel, du gjør det. Men du vet vel at man ikke skal gjøre arbeid på søndager/helligdager”. Og jeg svarte som sant var at “jo, jeg gjør det.” Og la til “Men for meg er håndarbeid kos og avslapping og ikke en nødvendighet for at familien skal ha klær å gå i”. Hun smilte og sa at det var jo sant og la til “når presten går ned fra prekestolen kan du gjøre det du vil”. Så lo vi litt.

 

 

Når det kommer til søndager og helligdager er jeg faktisk slik laget at arbeid utsetter man til en hverdag eller lørdag. Gressklipping, saging o.l gjør man ikke. Men håndarbeid gjør jeg uavhengig hvilken dag det er for det er ikke arbeid, men kos. Det eneste jeg ikke gjør er å legge opp til en ny strikning på en søndag, da blir den aldri ferdig eller jeg bare plages, også tar jeg ikke med strikketøyet på besøk til mennesker som ikke rører en saks på søndager. Det synes jeg man kan la være.

 

Hvilket forhold har du til håndarbeid og søndager/helligdager? Lar du det ligge eller koser du deg med det slik jeg gjør?

 

Ønsker deg en fin pinse.

En liten gul knapp

 

 

Etter innlegget i går kom det inn flere kommentarer om at det hadde vært gøy å få sett i knappeboksen min. Skjønner at det er flere som har gode assosiasjoner med konseptet knappeboks, så å ta dere med i min gjør jeg gledelig!

Da jeg var liten ELSKET jeg å rote i mammas knapper. Det var liksom som å se i en skattekiste hver eneste gang. Gull. Diamanter. Edelstener. Juveler. Sjokolademynter. Ja, det stemmer. Av og til drømte jeg meg bort til at boksen var full av sjokolademynter. Var veldig glad i sjokolade da jeg var liten. Er det for så vidt ennå så den voksne Christine forstår godt at barnet Christine ønsket at boksen var full av sjokolademynter. Tenk for en glede det hadde vært. NAM!

Men i allefall. Den gleden jeg fikk av knappeboksen til mamma er nok en pådriver til at jeg har laget meg min egen knappeboks. En innholdsrik en også.

Så velkommen til en av mine barndoms gleder!

 

 

Det begynte med en boks som var to hakk mindre enn denne, men så formerte de seg i en faderlig fart og jeg måtte opp to størrelser i boks. God investering synes jeg, for da har jeg plass til alt dette.

 

 

Ble nesten litt flau over mengden med knapper som ramlet ut av boksen. Greit. Ble litt flau, men det gikk fort over. Knapper er jo (livs)nødvendig i et strikkeliv og jo flere man har jo bedre er det.

 

Hvis man ser litt nærmere på dette havet av knapper så finner man disse

 

 

og disse

 

 

oog disse

 

 

ooog disse

 

 

oooog disse.

 

 

Ja. Og disse da.

 

 

Kan trygt påstå at jeg synes det er gøy å skulle velge knapper.

 

Har du en knappeboks eller kjøper du inn det du trenger til det aktuelle plagget?

 

Ønsker deg en fin lørdag:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kaste eller fikse?

Ca en gang i året går jeg gjennom alle klesskap som er å finne innenfor de fire veggene jeg bor for å se hva som kan legges i en sekk og kjøres til bruktbutikken. Rart hvor mye som samles i løpet av et år og da er det fint å kunne levere det til en bruktbutikk. Elsker bruktbutikker! Konseptet er rett og slett genialt. At man kan samle av sitt overflod og levere det til en plass der andre kan finne nytte i det du “er lei” og omvendt. Det er så fantastisk å kunne det i stede for at alt skal havne på søppelfyllingen. Nei til kjøp og kast!

 

Noe annet jeg synes er fint å kunne gjøre er å fikse og trikse litt på ting og klær slik at man kan fortsette å bruke det. Mange ganger når man har noe man ikke vil bruke er det bare en liten detalj som er årsaken til det. Å da kommer vi til mannens genser.

 

 

Mannen har en kjøpgenser som han liker veldig godt. Ja. Hvis han ser bort i fra halsen.

 

 

I følge han selv blir det for “bunad” og han klarer ikke å bruke den. At noe så lite skal sette en stopper for at han skal bruke den synes jeg er for galt så da er det bare å brette opp ermene og lete etter nål og tråd.

 

Steg 1. Få den litt mindre bunad så da klipper jeg av hektene. De tar jeg selvfølgelig vare på og legger de i knappeboksen min.

 

 

Steg 2. Sy sammen splitten foran. Under syingen er det viktig og ta gode og lange pauser for å forebygge kjedsomhet hvis man lider av alvorlig allergi mot trådfesting, som kan relateres til dette.

 

 

Steg 3. La mannen finne knappene han vil ha i fra knappeboksen.

 

 

Joda. Det er et lite utvalg. Du skulle sett ansiktet hans da jeg tok fram knappeboksen. Det var et syn for guder. Ja. Har en del knapper.

 

Steg 4. Si nei til knappevalget.

 

 

 

Steg 5. Spør om han er sikker. Svarer han ja så sier du nei til knappevalget.

 

 

 

 

Steg 6. Ikke kommenter valget. Bare vær stille til det blir ubehagelig (det går fort siden snakketøyet til oss damer ofte er i virke). Når det blir ubehagelig fjerner han knappene selv.

 

 

 

Steg 7. Gjenta steg 6.

 

 

 

Steg 8. Smil og gi uttrykk for hvor bra valget er. Sy på knappene før han blir usikker på valget sitt. Om han når å bli usikker kan man alltids miste knappeboksen på tåen hans slik at fokuset flyttes fra et usikkert valg til en blå tå.

 

 

 

Så i stede for å kaste eller gi vekk en genser som man egentlig vil bruke hvis det ikke hadde vært for den LILLE detaljen som gjør slik at man føler at hele plagget er ubrukelig kan man, med litt tålmodighet, gjøre noen små justeringer for å få det slik man vil ha det.

Så god som ny!

 

Fikser du de små detaljene eller gir du vekk/kaster klær?

 

Ønsker deg en fin fredag 🙂

 

 

Må bare ha den (også).

Du vet når det har kommet ut en ny strikkebok som du BARE MÅ HA? Ja. Akkurat den følelsen. Også vet du når fornuften dominerer og tenker for deg at “nei, denne trenger du ikke” eller “du kan jo ønske deg denne til bursdag eller jul”. Ja. Vet. Den er irriterende!

Når det kom til denne boken ble det litt slik. Jeg tenkte å kjøpe den, men så kom fornuften. Plagsom som den er av og til gjorde den slik at jeg ikke kjøpe den. Det skjedde igjen, og igjen, og igjen, og igjen. Og igjen. Og noen flere ganger. Helt til i går. Da hadde fornuften endret mening og jeg ble den glade eier av en ny strikkebok.

 

 

Og mannen er, som alltid, entusiastisk på mine vegne. Det er i allefall det jeg har forstått med det ansiktsuttrykket hans, for det er slik han ser på meg når jeg kommer hjem fra garnbutikken etter at jeg for engangs skyld (les ofte) går på en smell og kommer hjem med en (les mange) poser og ett (les maange) nye prosjekter. Skjønner han godt, for jeg manglet jo denne boken for å fullbyrde (les fylle på) samlingen min med strikkebøker.

 

 

I likhet med andre superhelter er jeg veldig glad i Harry Potter og all den magien som finnes i universet hans så jeg gleder meg veldig til å strikke noe fra denne boken. Som jeg ENDELIG har fått i samlingen min. Også MÅ jeg jo bruke mine fine maskemarkører mens jeg strikker fra denne boken. Noe annet blir vel helt feil 😉

 

 

 

 

Måtte si til mannen etter at jeg hadde bladd litt i boken at “Vet du, kjære. Det er masse jeg har lyst til å strikke til deg så nå skal du få mange kule strikkede plagg fra denne boken”.

Om han ble glad ??

 

 

 

Slik jeg tolker det så ja.

 

Har du strikket noe fra denne boken?

Ønsker deg en fin torsdag 🙂