Det snør

Etter at jeg heklet de hjertene her om dagen fikk jeg litt blod på tann kan man si, så nå hekles det julepynt over en lav sko. Denne gangen måtte jeg prøve meg på et snøfnugg.

 

 

 

Når jeg tenker meg om er det egentlig litt fint at mannen kan ha de hengende på som julepynt i (nett)butikken så hjemmet vårt slipper unna faren med å bli oversvømt av diverse heklede julepynt i alle slags former og fasonger. Ser det litt for meg egentlig der man skal gå inn på kjøkkenet for å lage middag men må jobbe seg gjennom en jungel av hjerter, snøfnugg, nisser og bjeller som henger ned fra taket som tette jungelplanter som igjen danner en tykk skog på størrelse med Amazonas. Og ikke nok med det. Mens man strever seg gjennom jungelplantene må man vokte seg for slanger, gorillaer, mordvepser og andre giftige og skumle dyr (les: nisser) på sin vei mot kjøleskapet for å få seg litt mat.

Ja. For slik kan nemlig gladskapen ende om man er så heldig å få skikkelig dilla.

 

 

 

I allefall.

På kveldene når jeg sitter å hekler koser jeg meg så enormt mye. Det er jo så gøy å få til noe man ikke tror man kan eller har gjort før. Tenker at mestring som voksen er litt undervurdert. Jeg for min del blir like stolt nå som jeg ble som barn når jeg mestret noe nytt. Å det er en god følelse det.

 

Om du har lyst å hekle deg ditt eget snøfnugg så finner du mønsteret på denne snøfnuggen HER.

 

Ønsker deg en fin dag:)

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Årets julelue

For noen år siden ønsket mannen min seg en ny lue. Må innrømme at å strikke lue er ikke på topp 5 listen min, men jeg tenkte at jeg skulle gjøre et tappert forsøk på å få ferdigstille en lue til han. Han kom med luen og jeg måtte le. Den var jo heklet og ikke strikket. Fortsatt ikke på topp 5 listen, men greit.

 

Jeg fant fram min gode venn google og søkte etter heklet lue. Jeg kom over mønsteret på OL-luen, fant fram garn og heklekrok og satt i gang. En omgang, en omgang til og enda en omgang. En liten pause og en omgang til. Slik fortsatt det over to kvelder før jeg plutselig oppdaget at jeg var jo ferdig. Jøss! Det gikk overraskende fort. Så fort at luen havnet på topp 10-listen min over ting jeg synes er greit å strikke/hekle.

 

Så kom påsken og han ønsket seg en påske lue. Jeg fant fram samme oppskrift, garn og heklekrok og satt i gang. En omgang, en omgang til, en liten pause der jeg vurderte om den faktisk var på topp 10-listen min. Svaret var ja og jeg heklet videre. Den gule påskeluen ble ferdig og han var synlig hvor enn han gikk den påsken. Ja, du har rett. Signalgul var fargen.

 

Så. Nå er desember like om hjørnet og desember betyr jul. Gjett hvem som ønsket seg en jule-lue? Riktig.! Neste spørsmål. Gjett hvilken lue som ble ønsket? Ja. Helt rett.
Jeg fant fram oppskriften, garn og heklekrok og satt i gang. En omgang, en omgang til å jada. Jeg måtte spørre meg denne gangen også om topp 10-plasseringen var riktig. Svaret var ennå ja og jeg heklet videre.

 

 

Luen ble ferdig og jeg kunne overrekke den til mannen. Tror du han ble fornøyd eller?

 

 

Å kledelig var den også.

En ting er sikkert og det er at så lenge denne mannen blir så glad for en ny lue så er denne luen på topp 10-listen min. Uten tvil 🙂

 

Luen er strikket med dobbel tråd med drops baby merino.

Oppskriften finner du HER.

 

 

Ønsker deg en din dag:)

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Gratulerer med dagen!

Jeg er veldig glad i store og spesielle dager. Elsker å pynte hjemme og gjøre litt stas på dagen. Gjøre noe hyggelig sammen med familien. Rett og slett nyte dagen til det fulle.

Da jeg var liten ELSKET jeg 17 mai og gledet meg i lang tid før selve dagen. Det var noen år jeg gledet meg litt ekstra, for jeg var nemlig drillpike i tre år. Det var stas det! Også gledet meg sånn til potetløpet og is-spisingen. Ja, bortsett fra det året med den strikkadrakten da, men det ble en fin 17 mai det også.

Selv om jeg skapte meg tidlig en allergi mot strikkaklær på 17 mai så strikket jeg for mange år siden et Mariusskjørt som jeg bruker hvert eneste år på 17 mai. Jeg har ikke bunad så det er liksom blitt mitt 17 mai plagg siden Mariusmønsteret er litt tradisjonelt.

 

 

Mønsteret til skjørtet finner du i Mariusboken. Mener å huske at jeg strikket skjørtet i Mor Aase fra Rema 1000.

 

Ellers gikk kvelden i går til å klargjøre litt her hjemme. Rydde, vaske, pynte og stryking av mannens pensokker.

 

 

Jada, jeg har strøket sokkene hans men det var bare på gøy. Du vet slike “morsomme” ting man finner på når man egentlig har nok av andre ting å gjøre. Det bruker jeg å gjøre mye av. Altså de andre “morsomme” tingene.

 

Fikk lagt på 17 mai duken jeg heklet i fjor. Er så fornøyd med denne duken. Synes den er så pen så jeg skal hekle maken bare i andre farger slik at jeg kan bruke en slik duk oftere.

 

 

Så var det jo den sørgelige covid-19 som ikke kan unngås å nevne. Ting er jo litt annerledes i år også så jeg har ikke strikket noen praktplagg til lillemann som jeg kan vise fram. Orket liksom ikke å strikke noe når det var så usikkert om hvordan dagen ville bli. Om vi kunne gå i tog, være med andre mennesker eller bare være hjemme. Men noe fikk jeg ordnet. I høst lagde jeg en smokkesnor jeg skulle bruke på 17 mai hvis pandemien forduftet. Jeg tok en klips, en sånn gummisak som sutten skal sitte fast i og et norskeflaggbånd, sydde to sømmer og var ferdig. Ikke noe hokus pokus, men allikevel så fin og pynter opp antrekket når den blir brukt.

 

 

 

 

Så, kjære deg. Gratulerer så mye med dagen. Håper den blir fin selv om den er annerledes i år også.

Så vil jeg oppfordre alle som vet om noen som er alene om å sende en sms eller ringe de å ønsk de gratulerer med dagen. Covid-19 har ikke bare kommet som sykdom, den har kommet som ensomhet også.

 

Ønsker deg en fin 17 mai.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et lite stykke ullpledd

Etter gårdagens innlegg om restgarn kom det så sinnsykt mange fine innspill fra dere om hva man kan strikke av restegarn. Tusen takk! Det er så gøy når dere vil dele av deres prosjekter og erfaringer!

En av de tingene som gikk igjen når det kom til restegarnsprosjekt var å strikke og/eller hekle lappeteppe, så da fikk jeg lyst til å vise dere et lappeteppe som jeg har heklet i gave til en av mine brødre.

 

 

 

 

Jeg hadde samlet opp en del restegarn i forskjellig kvalitet og sort og bestemte meg for å begynne å hekle bestemor ruter av det. En kjempe fin måte for å få brukt opp rester samtidig som man får slanket garnlageret som hadde lagt på seg synkront med eieren opp i gjennom årene. I ledige stunder og inn i mellom strikkeprosjekter heklet jeg en og annen rute og plutselig hadde jeg 112 stykker.

Plutselig liksom? Hvem prøver jeg å lure? Når jeg skriver plutselig så mener jeg jo selvfølgelig ikke plutselig som i ordets rette forstand. For å bli ferdig med å hekle 112 ruter skjer jo ikke plutselig og over natten som julaften på kjærringa liksom. Man når jo å bli lei, mangle garn i de riktige fargene, legge det vekk på en lur plass å glemme det av litt og i tillegg når man å nærmest starte planleggingen om et hekleteppe på nytt. Men gu’ hvor jeg koset meg mens jeg laget det. Heldigvis. For jeg har nemlig tenkt å hekle et slikt teppe til alle mine søsken på sikt og nå gjenstår det “bare” 555 lapper.

 

 

 

Har begynt med pledd nummer to og som dere ser blir det pleddet i grønnfarger. Har ingen plan om når det skal bli ferdig. Det får bli til inn i mellom strikkeprosjekter. Også må jeg jo få samlet opp litt restegarn til det 😉

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

Tradisjonstroll

Jeg har alltid likt tradisjoner, gode som dårlige. Det er liksom noe eget med det.

Husker så godt i fra da jeg var liten og alle tradisjonene vi hadde. Det var en del skal jeg si deg, og den dag i dag elsker jeg de alle selv om det var litt blandet da jeg var liten.

 

Julaften. Den nest viktigste dagen i livet. Kun slått av min egen bursdag. Jeg våknet opp etter en laaang natt til en julestrømpe på døren. WOOOW. Magisk! Å tenk at nissen hadde kommet seg inn på rommet mitt uten at jeg hadde merket det. Jeg som hadde jobbet så hardt for å være våken når han kom.
På formiddagen fikk vi åpne en pakke som de visste var en leke. Det var fint syntes vi, for de 100 timene mellom middagen og gaveåpningen måtte jo fylles med noe.

 

Søndagsmiddagene. Kokt kål. Kokt kjøtt. Kjøtt. Kjøtt. Kjøtt. Hyyyyl. Jeg var ikke så glad i kjøtt da jeg vokste opp så jeg sa jeg var vegetarianer for å slippe unna søndagstradisjonen. Selvfølgelig er det ingen regel uten unntak, så fredagstacotradisjonen gikk fint. Jeg var nemlig en slik vegetarianer som kunne spise kjøttdeig. Logisk tenkning for et barn. Eventuelt bare en måte å safe tacoen på.

 

Å for ikke å glemme kvikklunsjen. Nå tenker sikkert du på en skikkelig fin skitur på fjellet med liten, varm bris. Sol og idyll. Tenkte meg det ja. Men jeg kan fortelle deg at det er ikke slik tradisjon jeg har med kvikk lunsjen. Da kvikk lunsjen ble puttet i sekken var det fordi mamma hadde lyst å gå milevis på ski. Sammen med meg. Meg som ikke likte å gå på ski. Virkelig ikke.

“Kom ungen. Det er bare litt til til vi er framme”.

Særlig!

Men noe godt kom ut av det da. Tålmodighet og skiglede i voksen alder. Så takk mamma. Den tradisjonen var ikke forgjeves likevell. Liker fortsatt kvikk lunsj. Hehe.

 

Noe annet som jeg synes er fint med tradisjoner og som vekker enormt mange gode, fine og glade følelser hos meg og sender meg rett tilbake til barndommen er enkelte ting som jeg vokste opp med.

Julestøvelen til pappa i keramikk. Den fylte han alltid med twist. NAM! 20 år etter gjør han det samme. NAM!

Julekrybben til mamma. Den brukte vi som en adventskalender der vi satt ut en figur hver dag.

De gamle juledukene som kommer på år etter år etter år. Og som ser ut der etter med sine slitne trykk og blasse farger. Elsker de! Samme med påskedukene. Like slitt og like blass i fargen. Like elsket!

 

Da jeg skulle bli mamma for første gang begynte jeg å tenke på alle disse tradisjonene som jeg vokste opp med å som jeg har satt så stor pris på. Som jeg fortsatt setter stor pris på. Slike tradisjoner vil jeg skape for min familie. Jeg ønsker at mine barn skal vokse opp å være selektiv vegetarianer om de ønsker, hoppe av glede når de ser en skål for de vet at den vil bli fylt med noe godt og når de ser de samme kjedelige dukene hvert år så vet de at nå er det tid for en koselig stund. Så jeg bestemte meg for at det skal jeg gjøre. I tillegg er jeg jo så glad i å skape ting så det blir litt vinn-vinn.

Jeg satt å så på en Facebook side da jeg så en nydelig 17 mai duk. DEN skal inn i mine familietradisjoner!

Jeg dro å handlet garn å satt i gang med heklingen.

 

 

 

 

 

Mønsteret heter Stjerneduk og er laget av Jarbo.se. Du finner den her. Mønsteret er på svensk, men det er veldig enkelt å forstå det.

 

Har du noen tradisjoner som du tviholder på?

 

Ha en fin dag 🙂