Brenneslesuppe

Etter sanketuren til bestemor og meg kom jeg hjem med to bæreposer med brennesler. I den ene posen hadde jeg det som skulle brukes til te og i den andre posen lå det som skulle bli til suppe. Bestemor fortalte nemlig at man skulle bruke de litt finere til te og de litt grovere til suppe. Så da var det bare å høre pent etter og plukke etter beste evne. Synes det er veldig greit og sortere mens man plukker, rensking og sortering på kjøkkenbenken er noe jeg ikke er så glad i. Du kan tenke deg sinnsstemningen og tålmodigheten min når jeg skal renske bær. Bær som er plukket med bærplukker. Bær som er plukket med bærplukker i hu og hast. Kjenner jeg blir svett bare med tanken.

 

Men i allefall. Etter at jeg laget brenneslete startet jeg på min aller første brenneslesuppe. Ante ikke hvilken oppskrift som var god eller hvordan i det hele tatt man lager det. Heldigvis for meg hadde ei jeg kjenner laget brenneslesuppe bare noen timer tidligere og lagt det ut på sosiale medier. Jeg var ikke snålere enn at jeg sendte henne en melding å hørte hvilken oppskrift hun hadde brukt. Snill som hun er så delte hun gledelig med meg, både oppskriften og hvordan hun gjorde det.

 

 

Oppskriften finner du HER.

 

Suppen ble godkjent av både mann og bestemor så jeg er fornøyd.

 

Har du laget brenneslesuppe før?

 

Ønsker deg en fin kveld:)

 

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

Brenneslete

Jeg er jo, som skrevet tidligere, en smule fasinert over hvor mye av det som vokser vilt man kan spise. Bær, gressløk og slike ting er jo greit, men så kommer det til det man ser på som ugress. Eller det som verre er, dødelige brennende ugress. Ja du tenker riktig. Brennesle!

 

 

 

Jeg husker så godt en gang da jeg var liten, sånn omtrent 4 år. Husker ikke så mye fra da, men dette glemmer jeg ALDRI.

Det var sommer og varmt. Vi var på ferie hos mormor og jeg og pappa var ute og sparket fotball. Ballen for til alle kanter og jeg skulle selvfølgelig springe å hente den. I et kratt med ugress. Ugress som i dødelig og brennende ugress. Jepp. Et kratt av brennesler. Trodde jeg skulle dø for så vondt var det for 4 år gamle meg. Overlevde med skrekken og har vært redd brennesler siden.

 

Etter hvert som jeg ble eldre har jeg hørt mye om brenneslete og brenneslesuppe og har hatt lyst til å prøve det. Å da er det fint å ha en bestemor som kan enormt mye om slikt og velvillig deler av sin kunnskap.

Vi avtalte tid og sted og dro for å plukke brennesler. To bæreposer og masse ny kunnskap senere sto jeg på kjøkkenet for å renske brenneslen med misjon om å lage te.

 

 

Til te plukket jeg de nyeste brenneslene, altså de minste og fineste. Bruker selvfølgelig hansker under hele prosessen uten at det hjalp 100%. Heldigvis brant det ikke like sterkt som den 4 årige meg husker.

 

Når det er rensket ferdig skal det skylles og legges ut på en langpanne eller rist.

 

 

Fikk beskjed om å tørke det i ovnen på maks 30 grader med ovnsdøren åpen til det er tørt, men vår ovn går ned til minimum 5o grader så da ble det det. Det gikk helt fint.

 

 

 

Da det var ferdig knuste jeg bladene i små biter slik at det ble som te. Kokte vann og helte over.

 

 

 

Overraskende godt faktisk. Dette blir jeg nok å lage hvert år.
I tillegg sies det at det er supersunt, så da er det jo vinn-vinn!

 

Bruker du å lage brenneslete?

 

Ønsker deg en fin dag:)

 

Rabarbragrøt

Vi er så heldige å har rabarbra i hagen. Ikke bare er det fint å ha spiselige ting like utenfor døren, men det gir også gode minner og assosiasjoner.

 

Da jeg vokste opp fikk vi lov til å gå å hente rabarbra i hagen for så å dyppe det i en kopp med sukker og spise det (les: sleike av sukkeret). Vi syntes jo at rabarbraen var for sur til å spises, men hva gjør man ikke for å få litt ekstra sukker? Jupp. Later som om at man skal spise rabarbra.
Vi ble jo fort avslørt da. Men i håp om at sukkerleveransen skulle vedvare tok vi en bit av rabarbraen og sa “mmmm” mens ansiktsmusklene holdt på å løpe løpsk etter å ha blitt overfalt av den sure rabarbrasaften. Det nyttet ikke akkurat. Sukkerleverandøren var merkelig nok “gått tom”. Men den kortvarige skuffelsen gikk fort over. Vi hadde jo fått litt så vi var egentlig fornøyde og sprang videre for å leke sammen med vennene våre.

 

Da jeg ble eldre økte interessen min for det å høste fra naturen. Jeg har anskaffet meg noen bøker som skal lære meg om hva som kan spises og ikke. Ja, også har jeg jo bestemor som er et vandrende leksikon på dette området. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kun henter mat i fra naturens spiskammers eller kan så enormt mye, men jeg har laget meg noen tradisjoner mens jeg prøver å lære meg mer.

En av de er å lage rabarbragrøt og rabarbra- og jordbærsyltetøy.

 

 

Rabarbra og jordbær.

 

 

 

 

Her kokes det rabarbra- og jordbærsyltetøy.

 

 

 

Rabarbra- og jordbærsyltetøy.

 

 

Rabarbragrøt.

 

Ha litt melk på rabarbragrøten, server den til en du er glad i og kos dere.

Oppskriften på rabarbragrøten finner du HER og rabarbra- og jordbærsyltetøyet finner du HER.

 

 

Ønsker deg en fin dag:)

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen