Det er bare komisk!

Jeg liker jo å bake fra tid til annen. Ikke nødvendigvis fordi jeg er alt for glad i å spise det jeg lager, selv om det tidvis kan se ut som om at jeg tar sats for å bli den nye frontfiguren til Michelin, men fordi jeg liker konseptet baking. Elsker duften av fersk bakverk i form av gjær bakst eller kaker og stemningen den gir hjemmet.

 

Husker så godt da jeg vokste opp og jeg hadde lyst å bake litt. Fikk stort sett alltid “ja” til svar av mine foreldre da jeg spurte om jeg kunne bake. Dog med tilleggs setningen “Men da må du huske å rydde opp etter deg når du er ferdig”. Greit! Jeg oppdaget fort at hvis jeg ryddet underveis slapp jeg å pine meg gjennom mengden med skittent utstyr som måtte vaskes, puttes i oppvaskmaskinen, matvarer som måtte ryddes på plass og ja, kjøkkenbenkene som måtte vaskes. Ofte skapdørene også, for er det noe jeg var og er flink til så er det å søle litt. Litt kan også bety mye i denne sammenheng.

 

 

 

Men i alle fall.

I dag skulle jeg bake tekaken jeg pleier å bake å gi til min bestemor. Jeg fant fram det jeg trengte å satt i gang. Røren ble mikset, langpannen ble fylt og kaken ble satt i ovnen. 20 minutter senere tok jeg den ut av ovnen og satt den på benken. Gikk på soverommet for å ta meg en liten formiddagslur og sto opp igjen 2 timer senere.

 

Ja nå lurer du nok på hva som hadde skjedd med kaken sant? Hadde det vært noen å spist av den? Var den borte? Hadde den blitt stjelt?

 

Tidligere på morgenen hadde jeg vært litt sur mot kjærestemannen min, å nå tenkte jeg at jeg skulle ta å skjære av et godt stykke til min kjære mann å dra innom eventyrbutikken med den til han med. Med litt så mener jeg kanskje veldig.

Men da jeg så kaken begynte jeg bare å lure på om dette var noe i det hele tatt kunne serveres uten at det nærmest ble en fornærmelse.

 

Å bare for å friske opp hukommelsen så skal kaken altså se slik ut:

 

 

Men denne kaken jeg bakte i dag så ikke akkurat slik ut. Den hadde altså litt mer “rå pannekake” stil over seg.

 

 

Jepp. Jeg hadde altså glemt bakepulver i kaken jeg skulle bake å ta med til både bestemor og kjærestemannen.

 

Tok den med meg i eventyrbutikken til kjærestemannen å ga han den. Han åpnet den og vi lo begge to. Vi lo godt. Tidenes mest troverdig dessert- og kakebokforfatter, her har du meg, si. Klarer ikke en gang å bake verdens enkleste kake, men bok. Det skal lages. Oo, that ironi!

Ler ennå når jeg tenker på det. Det kan jo hende at jeg ler fordi klokken er 23.00 i går og jeg burde ha vært i seng for lengst, men klarte altså ikke å la være å fortelle deg dette, for jeg syntes det var ganske så morsomt.

Kjærestemannen sa, så snill som han er, at det ble jo en god tekake-whitey (les: tekake-brownie). Han er god på å få meg til å tro at han oppriktig liker ting som passer best i en søppelpose altså.

Jaja, det ble i alle fall en god historie.

 

Lurer du på om det ble noen kake til bestemor?

Jepp, det gjorde det. Å den smakte G.O.D.T!

 

 

Nå skal jeg bare ta de siste slurkene med iskaffen før jeg finner sengen (ja, jeg skriver ofte bloggpostene mine kvelden før de postes av praktiske årsaker).

Å til deg som leser dette i morgen; Ha en nydelig dag:)

 

 

 

 

 

 

Fikk du lyst på tekake så finner du oppskriften HER.

 

 

Hei. D e mæ!

Reklame | Kokkejævel og ChristineEmilie/Konemor

 

 

Sees om en uke liksom?
Den uken ble lang, si.

 

Jeg skal ikke kjede deg med detaljer om hvorfor jeg ikke har funnet veien til tastaturet på en evighet og satt sammen bokstaver til vettige og uvettige setninger, men jeg skal med glede fortelle deg om en av grunnene til mitt fravær.

 

 

Bildet: Fotograf Dánil Røkke v/ Noraførr AS

 

Okei da. Jeg skal kjede deg litt, men jeg skal prøve å gjøre mange måneder til korte setninger. Men husk, jeg sa prøve.

 

Siden sist har jeg tatt eksamen, den gikk bra takk som spør. Ja, å tusen takk for alle lykkeønskningene jeg har fått! Dere er gull altså!

 

Så var det jul og julegave innpakking. ELSKER å pakke inn julegaver mens jeg hører på Kurt Nilsen og The Rolling Stones. Fin kombo sant? Det er lite som slår det å hente gaveeskene, julegavepapiret m/stasj og julegaveposene mine å sette i gang. Ja, å notisboken min der jeg skriver ned gavene jeg gir. Ga ei kollega votter tre år på rad, så jeg fant ut at det kunne være lurt med en bok så hun skulle få slippe å få et par eller to til på rappen. Kjenner at jeg kunne skrevet og skrevet og skrevet om julen, men skal gå videre.

 

Etter julen var det en fødsel som sto for turen. Tusen takk for alle gratulasjoner!
Så var det det nye familielivet og så…..

 

Dam da da daaaa.  En kake- og dessertbok som skulle lages (les: bakes og smakes og skrives og smakes litt til) sammen med min kjære ektemann. Ja, for gjett hvem som kan gå stolt rundt å ha en bok på cvn sin som hun har vært med på å skrive. Jeg kan gi deg et hint:

 

 

 

 

Om du ikke klarte å gjette så skal du få et til hint:

Det er den personen som kommer best ut av denne situasjonen 😉

 

 

 

Helt rett. Det er faktisk meg det. Hvor kult er ikke det altså? Ekstremt kult! Å ikke minst er det veldig morsomt å ha gjort det med mannen min (<3), som dog har gjort det mulig for meg å få være med å skrive en bok (ja, å selvfølgelig forlaget også).

 

 

 

Bildet: Fotograf Dánil Røkke v/ Noraførr AS

 

 

“Hva skal vi ha til dessert”, som gikk i trykk i går(!!), er en samling av våre beste oppskrifter, samt våre favoritter som vi alltid finner en unnskyldning for å lage i ny og ne.

 

Nu når vi er ferdige med denne boken tenker jeg det burde bli en stund til vi skal bake igjen, for jeg kan bare bekrefte at når man skriver en slik bok så får fenomenet “rundform” (som i springform) en ny og mer helseskadelig mening. Jepp, er ikke på småveier igjen selv om det kan se slik ut. Det er bare kake- og dessert boken som har satt sitt preg på denne kroppen, si. Blir gulrot(kake) på meg fremover.

Neida.

Joda.

 

 

Bildet: Fotograf Dánil Røkke v/ Noraførr AS. Matbilder: Ektemannen

 

 

Det er så sprøtt å se navnet sitt på en bok altså. Kjenner det litt i magen også.

 

Fikk spørsmål fra redaktøren om hvordan det føltes å skulle gi ut min første bok. Svarte så iskald og følelsesløs at jeg hadde jo vært på sidelinjen på de to andre bøkene til mannen min og kjent på nervene da så jeg trodde at det verste var opplevd.
Men der tok jeg FEIL. Har mer nerver nå enn da jeg ventet på å få startet muntlig eksamen min. Trodde faktisk ikke det gikk an. Gleder meg ekstremt mye til den kommer ut til høsten og håper at akkurat DU vil like den boken så mye at du blir å føre opp gulrotkake som en av de “5 om dagen”.

 

 

Ønsker deg en nydelig lørdag. 🙂

P.s. Det var fint å se deg igjen!