Mye av det jeg lager gir jeg bort i gave. Det er egentlig en fordel, for tenk deg selv hvis du konstant sitter å lager noe også skal du beholde ALT selv. Hvor skulle man liksom lagret det?

Synes jeg ser det for meg. Det buler ut av skuffer og skap. Når mannen skal lage mat å åpner matskapet så ramler det ut fire par sokker, to luer og et rolling stones glass. Madrassen til sengen er ikke en madrass, men trekket er fylt med hjemmefarget garn. Åååå. Tenkt å sovet på en seng av garn dere. Da snakker vi om å være i garnhimmelen.

 

Men tilbake til det jeg begynte å skrive om. Lar meg bli litt fort revet med og tankene flagrer av gårde som nedfalt løv i en virvelvind, så dere må bare beklage det.

Så. Hvor var jeg. Jo. Gaver.

 

Husker det året jeg ble 30 år, ikke så rart for det er jo ikke så lenge siden. Jeg var invitert i 30 årsdag til ei venninne og ville jo selvfølgelig finne en gave som var gaven over alle gaver. Å gjerne litt morsom.

 

Tja.

 

Jeg satt å surfet på O’store internett for å hente inspirasjon da ideen kom som lyn i fra klar himmel. Kjære vene! Hun blir jo 30 år å må jo selvfølgelig få et førstehjelpsskrin for alderdommen med de hjelpemidlene hun måtte trenge.

 

Så da var det bare å sette i gang. Jeg hadde heldigvis laget en slik året før så jeg trengte ikke å finne opp kruttet på nytt. Det eneste jeg måtte var å finne huskelisten min som jeg hadde lagt på en lur plass. Du vet. Den lure plassen som jeg aldri kom til å glemme.
Heldigvis fant jeg den plassen. Hvor fort det gikk, det er en annen sak.

 

Først var det å lage en koffert. Jeg fant fram en koffert, mønsterkartong, blomster og stasj å satt i gang med å lage denne.

 

 

Når det var gjort var det bare å fylle kofferten med mange nødvendigheter for alderdommen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å med kofferten i hånden kunne hun ta sats å stupe med hodet først inn i “alderdommen”.

 

Hva ville du ha hatt i ditt førstehjelpsskrin?

Ønsker dere en fin og kreativ uke 🙂