I et hjem der det bor to mennesker som skriver hver sin blogg vil man kanskje anta at man snakker om morgendagens blogginnlegg rundt kveldsbordet som en fast rutine slik at man ikke skriver om det samme. Eventuelt at man står med hver sin tannbørste i munnen og mumler ut hva man tenker å skrive om før man skyller munnen og går i seng. Slik er det ikke helt her hjemme og der er dagens blogginnlegg et eksempel på. Neida, mannen min skal nok ikke skrive om de to rette, fire vrang og det kastet han tok på ullsokkene sine i går. Det er nok jeg som beveger meg LITT utenfor mitt eget bloggkonsept når jeg nå skal skrive om mobbing med et nydelig innslag av håndarbeid helt til slutt.

Greit. La oss starte.

Her en kveld lå jeg å scrollet på mobilen og kom over en et innlegg på Facebook som vekket min interesse. Innlegget var postet i en Facebookgruppe som heter “På hjul mot mobbing” og er, som det står på siden deres

en gruppe med håp om å lyse opp hverdagen for barn som ikke har det så bra. bli med og stopp mobbingen, gi et barn en dag de sent vil glemme.

Fantastisk tiltak må jeg si for det er så enormt mange barn, unge, voksne og gamle som daglig blir utsatt for en eller annen slags form for mobbing. Mennesker som går med en vond klump i magen, som min mann skriver så sterkt om i dette innlegget her, eller som Tix så sterkt sa:

Jeg har lenge følt meg som den stygge andungen. Det viser seg at en dag så blir den stygge andungen en svane. Jeg håper at alle dere stygge andunger der hjemme – en dag vil alle se der som svaner,

etterfulgt av at han lager tidenes musikkvideo som fronter mobbingens stygge side.

Sånn. Da har jeg hatt min obligatoriske “skrive meg litt ut” seanse så da kan jeg komme tilbake til personen dette innlegget jeg skulle til og lese, og bli rørt av, handler om. Nemlig en gutt som heter Erik (har snakket med Erik og får lov å skrive om han hvis det er noen som lurer).

I innlegget på Facbooksiden står det:

Ønsker deg en fin og medmenneskelig dag