Gratulerer med dagen!

Jeg er veldig glad i store og spesielle dager. Elsker å pynte hjemme og gjøre litt stas på dagen. Gjøre noe hyggelig sammen med familien. Rett og slett nyte dagen til det fulle.

Da jeg var liten ELSKET jeg 17 mai og gledet meg i lang tid før selve dagen. Det var noen år jeg gledet meg litt ekstra, for jeg var nemlig drillpike i tre år. Det var stas det! Også gledet meg sånn til potetløpet og is-spisingen. Ja, bortsett fra det året med den strikkadrakten da, men det ble en fin 17 mai det også.

Selv om jeg skapte meg tidlig en allergi mot strikkaklær på 17 mai så strikket jeg for mange år siden et Mariusskjørt som jeg bruker hvert eneste år på 17 mai. Jeg har ikke bunad så det er liksom blitt mitt 17 mai plagg siden Mariusmønsteret er litt tradisjonelt.

 

 

Mønsteret til skjørtet finner du i Mariusboken. Mener å huske at jeg strikket skjørtet i Mor Aase fra Rema 1000.

 

Ellers gikk kvelden i går til å klargjøre litt her hjemme. Rydde, vaske, pynte og stryking av mannens pensokker.

 

 

Jada, jeg har strøket sokkene hans men det var bare på gøy. Du vet slike “morsomme” ting man finner på når man egentlig har nok av andre ting å gjøre. Det bruker jeg å gjøre mye av. Altså de andre “morsomme” tingene.

 

Fikk lagt på 17 mai duken jeg heklet i fjor. Er så fornøyd med denne duken. Synes den er så pen så jeg skal hekle maken bare i andre farger slik at jeg kan bruke en slik duk oftere.

 

 

Så var det jo den sørgelige covid-19 som ikke kan unngås å nevne. Ting er jo litt annerledes i år også så jeg har ikke strikket noen praktplagg til lillemann som jeg kan vise fram. Orket liksom ikke å strikke noe når det var så usikkert om hvordan dagen ville bli. Om vi kunne gå i tog, være med andre mennesker eller bare være hjemme. Men noe fikk jeg ordnet. I høst lagde jeg en smokkesnor jeg skulle bruke på 17 mai hvis pandemien forduftet. Jeg tok en klips, en sånn gummisak som sutten skal sitte fast i og et norskeflaggbånd, sydde to sømmer og var ferdig. Ikke noe hokus pokus, men allikevel så fin og pynter opp antrekket når den blir brukt.

 

 

 

 

Så, kjære deg. Gratulerer så mye med dagen. Håper den blir fin selv om den er annerledes i år også.

Så vil jeg oppfordre alle som vet om noen som er alene om å sende en sms eller ringe de å ønsk de gratulerer med dagen. Covid-19 har ikke bare kommet som sykdom, den har kommet som ensomhet også.

 

Ønsker deg en fin 17 mai.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Plaster på såret

Du husker hva som skjedde her hjemme i går sant? Ja, det er riktig. Mannen hadde KNEKT en strikkepinne og bøyd en heklekrok da han skulle lage grillspyd og jeg havnet i sjokk. Er for så vidt ennå litt i sjokk, men klarer å fungere tilnærmet optimalt. Tenk at det går an å bruke strikkepinnene mine til grillpinner. Men men. Skal ikke undre meg om det i dag også. Fikk jo sett at det gikk an. Man tager det man haver sies det. Å du! du trenger ikke si det til han, men grillspydet ble faktisk helt nydelig!

 

Men i allefall.

I går dro jeg på garnbutikken for å kjøpe nye strikkepinner og heklekrok. Jada. Selvfølgelig litt garn også.

Gledet meg hele dagen til å dra til garnbutikken. Det er liksom som man er 5 år igjen og skal dra på kiosken for å kjøpe lørdagsgodteri. Hva skal man velge liksom? Går det an å velge? Har man kanskje nok penger til å kjøpe ALT? Hadde ingen store planer om hva jeg skulle kjøpe da jeg dro dit. Det eneste jeg visste var at jeg ikke har penger til å kjøpe alt.

 

Jeg gikk inn i butikken. Gikk en rundt og kom ut med dette.

 

 

Ikke akkurat garn da, men den var så stilig den kalenderen at jeg bare måtte kjøpe den. Og den vesken er jo perfekt til å ha som en prosjektveske. Så nå blir det litt brodering og sying etter hvert. Må bare bli ferdig med en til UFO eller to.

Men det var ikke det eneste jeg byttet pengene mine mot. Det snek seg selvfølgelig med noen garnnøster også.

 

 

 

Tovegarnet skal jeg strikke Sunnivavotten av og fritidsgarnet blir nok et til sitteunderlag.

Apropos sitteunderlag. Det går litt trått med det sitteunderlaget jeg holder på med siden jeg styrer med så mye annet, men snart er det ferdig. Har fått strikket litt så nå er det bare noen få riller igjen.

 

 

Ja. Og montering, festing av tråder, brodering av navn og toving. Men det er “barneskirenn”. Når det er ferdig tenkte jeg å legge ut oppskrift og framgangsmåten. Just as you know.

Men først litt baking. Har lovd mannen at jeg skal bake favoritten hans til i morgen så da blir det eplekakebaking i heimen.

 

Baker du til 17 mai og evt hva?

 

Ønsker deg en fin 16 mai 🙂

Å nei, jeg vet fortsatt ikke hva han brukte heklekroken til.

 

Uten tvil et skilsmissegrunnlag!!

 

 

I går drev jeg å styrte litt i underetasjen. Jeg trallet litt på en sang eller to mens jeg flyttet en ting fra A til B og malte litt på en vegg. Jeg rett og slett koste meg.

MEN SÅ.

Da jeg kom opp på kjøkkenet ramlet haken min helt ned til bakken. Du vet, slik du ser på tegnefilm. HELT ned. Den bare “baaaaaam”! Rett i bakken. Og der sto jeg med munnen åpen. Helt åpen. Lenge. Klarte ikke å få fram et ord på ganske lang tid, å det bruker som regel ikke å være et problem. Snarere tvert i mot. Men denne gangen var jeg stum. Jeg klarte bare å se på han. Ja. Munnen var fortsatt åpen.

Jeg skal vise dere hvorfor, men må advare dere. Det er et sterkt syn! Trekk pusten, sett deg ned og bla videre.

 

 

Strikkepinnen min er knekt i tre deler og heklekroken er bøyd! “Hva i himmelens navn er det du har gjort?” spurte jeg da jeg endelig klarte å bryte opp underkjeven fra gulvet og hoste fram noen ord. “Hva da?” svarer han og forstår ikke hva jeg mener. “Strikkepinnen og heklekroken min!” stotrer jeg fram. “Grillspydet mener du vel?” sier han og smiler mens han tar fram denne.

 

 

 

Han hadde seriøst brukt min strikkepinne til å begynne å lage grillspyd. HÆ?! Skillsmissegrunnlag! Uten tvil! Orket ikke å spørre hva heklekroken hadde blitt utsatt for.

 

Jeg satt meg ned for å strikke på en av UFO’ene mine. Det sitteunderlaget som jeg begynte med for en liten stund siden. Tenkte at jeg må få det ferdig snart slik at jeg kan krysse av enda en ting fra UFO-lista mi.

 

 

Da jeg hadde strikket av meg det største sjokket begynte jeg å tenke litt. Jeg mangler jo nå en strikkepinne og en heklekrok og da har jeg jo en fin unnskyldning for å dra på garnbutikken i morgen å kjøpe nye (les: og noe nytt garn). Det må jo være lov, sant? Å hvis han kommenterer at jeg har nok garn kan jeg jo bare si at han burde være glad for at jeg ikke vil skilles.

Kort oppsummert er jeg veldig fornøyd med min nye grunn for å kunne kjøpe nytt garn.

 

Har din samboer brukt dine strikkepinner/heklekrok til noe kreativt som ikke omhandler garn?

 

Ønsker deg en fin lørdag 🙂

 

 

Nei. jeg har ikke alltid vært like glad i håndarbeid!

Jeg husker så godt da jeg var liten og det begynte å nærme seg 17 mai. Vi gleder oss veldig til den dagen der vi skulle få gå i tog, spise is, delta i sekkeløp og potetløp på skolen sammen med vennene våre. Også fikk vi alltid nye klær. Ikke at vi ikke fikk det ellers, men det er liksom noe eget med å få nye klær til 17 mai og til skolestart. Litt ekstra stas. Ekstra godt var det å få kjøp klær istede for å måtte gå med en stor strikkadrakt som mamma hadde strikket. For dere skjønner det nemlig, at mamma liker også å strikke. Også liker hun å strikke til barna sine. Helst alt annet enn sokker og votter. Og denne gangen ville hun strikke en festdrakt til meg. Til 17 mai.

“Ungen! Vil du at jeg skal strikke denne til deg?” sa mamma til meg mens jeg holdt på med noe.

“Ja, mamma. Det vil jeg” sa jeg, aldri igjen.

JEG VAR SÅ MISSFORNØYD med den drakten mamma hadde sittet i timevis med for å bli ferdig. Et skikkelig praktverk, men hva hadde jeg egentlig sagt ja til?? Har barn egentlig utviklet konsekvenstenkningen god nok til å kunne svare på et slikt spørsmål? Neppe.

 

 

Skal love dere at det ansiktet som er gjemt er like fornøyd som mitt.!

Siden jeg hadde sagt ja til at mamma skulle strikke denne drakten til meg og siden det hadde tatt en halv evighet for å bli ferdig måtte jeg bruke den på julaften også. Varmt! Var veldig glad da den ble for liten for å si det slik.

 

Nå når jeg ser på drakten tenker jeg bare WOW for et arbeid (men når jeg ser på meg i den drakten tenker jeg bare stakkars). At mamma i det hele tatt orket å strikke noe slikt til meg når jeg var blitt så stor det fatter jeg ikke. Tror ikke det er jeg som orker det når den tid kommer.

Selv om jeg var supermissfornøyd med strikkadrakten tok jeg ikke voldomt lærdom av det. Jeg måtte jo selvfølgelig strikke et plagg til lillemann som han kan bruke på 17 mai eller til andre spesielle dager. Hadde sett bilde av denne minimatrosen og klarte rett og slett ikke å la være.

 

 

 

 

Minimatrosen synes jeg er utrolig fin. Også er det noe med de små i matrosdresser. Nydelig!

Mønsteret finner du her.

Jeg har strikket min i drops babymerino.

 

Ønsker deg en fin fredag 🙂

 

Kan jeg ikke bare strikke en til? VÆRSÅSNILL!

Når man holder på med håndarbeid er listen over det man vil lage laaaaaa(osv)aang. Og når man at på til lager klær bruker man en del av tiden sin på å lete i ikeakatalogen etter lure garderobeløsninger som kan romme alle de 649 genserne du bare MÅTTE ha, de 304 skjørtene, 56 ullbuksene og ikke minst de 5623 plaggene du har strikket til barna dine. 5623 plagg til hver av barna dine hvis du har flere barn. Jeg har funnet mange lure garderobeløsninger så nå trenger jeg bare et hus. Et stort hus.

 

Jepp! Slik er det nemlig. I tillegg driver man å prakker på mannen gensere. “Skatt!? Vil du ha denne?” der jeg får til svar “Jeg har jo nok gensere”. Så jeg prøver igjen dagen etterpå.
“Skatt. Var ikke den fin?”, der han svarer “Hvor mange gensere trenger en mann egentlig?”. Og jeg prøver igjen dagen etterpå.
“SKAAAATT! Jeg tenkte jeg skulle strikke denne til deg” der han snur seg rundt, smiler lurt og svarer “Men du! Har du kommet langt med islenderen min?”. Jeg sier ingenting, snur meg rundt og sniker meg unna å svare på akkurat det samtidig som jeg tenker at jeg ikke orker å spørre i morgen. Meen kanskje dagen etter det.

 

Men jeg er vel ikke rådløs skal du vite. Jeg hadde funnet en genser jeg bare MÅTTE strikke, men han insisterte som vanlig på at han hadde nok gensere så da laget jeg like greit et gavekort på genser til han. Tadaaa. Da fikk jeg jo strikket en genser likevel.

Jeg fant fram strikkebøkene mine og vi satt oss ned å bladde i de. Jeg viste han hvilke jeg hadde tenkt på og heldigvis valgte han den jeg hadde mest lyst til å strikke så da var det bare å handle garn og sette i gang med Mika genseren fra Bystrikk.

 

 

Synes denne genseren er veldig fin. Helt enkel og fin.

 

 

Ikke så verst den mannen min heller 😉

 

 

 

 

 

Både jeg og mannen ble fornøyd meg genseren. Jeg fordi jeg fikk strikket denne og han fordi han enkelt og greit likte den (og fikk laget en bloggpost om genseren).

 

Mønsteret heter Mika genseren og er laget av Bystrikk. Den er også i en av bøkene deres.

Garnet jeg brukte er det som står oppført i mønsteret og heter Alpakka Tweed.

 

Også vil jeg oppfordre dere som ikke leste gårdagens blogg om en vaskekte hverdagshelt til å gå inn å lese det og gjøre en positiv ting for et annet menneske i dag. Det skal i allefall jeg gjøre 🙂

 

Ha en fin og omsorgsfull dag 🙂

 

 

 

 

 

En vaskekte hverdagsHELT!!!

I et hjem der det bor to mennesker som skriver hver sin blogg vil man kanskje anta at man snakker om morgendagens blogginnlegg rundt kveldsbordet som en fast rutine slik at man ikke skriver om det samme. Eventuelt at man står med hver sin tannbørste i munnen og mumler ut hva man tenker å skrive om før man skyller munnen og går i seng. Slik er det ikke helt her hjemme og der er dagens blogginnlegg et eksempel på. Neida, mannen min skal nok ikke skrive om de to rette, fire vrang og det kastet han tok på ullsokkene sine i går. Det er nok jeg som beveger meg LITT utenfor mitt eget bloggkonsept når jeg nå skal skrive om mobbing med et nydelig innslag av håndarbeid helt til slutt.

 

 

Greit. La oss starte.

Her en kveld lå jeg å scrollet på mobilen og kom over en et innlegg på Facebook som vekket min interesse. Innlegget var postet i en Facebookgruppe som heter “På hjul mot mobbing” og er, som det står på siden deres

en gruppe med håp om å lyse opp hverdagen for barn som ikke har det så bra. bli med og stopp mobbingen, gi et barn en dag de sent vil glemme.

Fantastisk tiltak må jeg si for det er så enormt mange barn, unge, voksne og gamle som daglig blir utsatt for en eller annen slags form for mobbing. Mennesker som går med en vond klump i magen, som min mann skriver så sterkt om i dette innlegget her, eller som Tix så sterkt sa:

Jeg har lenge følt meg som den stygge andungen. Det viser seg at en dag så blir den stygge andungen en svane. Jeg håper at alle dere stygge andunger der hjemme – en dag vil alle se der som svaner,

etterfulgt av at han lager tidenes musikkvideo som fronter mobbingens stygge side.

 

Sånn. Da har jeg hatt min obligatoriske “skrive meg litt ut” seanse så da kan jeg komme tilbake til personen dette innlegget jeg skulle til og lese, og bli rørt av, handler om. Nemlig en gutt som heter Erik (har snakket med Erik og får lov å skrive om han hvis det er noen som lurer).

 

I innlegget på Facbooksiden står det:

Erik har siden han var 5 og et halvt år gammel, levd med hjernesvulst og alle de utfordringer dette bringer med seg. Med ingen syn på høyre øye og 25% syn på det venstre gjør selv de enkleste ting i hverdagen til en utfordring. Konstante smerter i kroppen og en hverdag preget av sykdom som legger kraftige begrensninger på livskvaliteten hadde nok tatt motet fra selv de sterkeste av oss.
Likevel er denne karen så fordømt positiv! Blir helt ydmyk av hvordan han tross motgang viser både sjarm, humor, kreativitet og medfølelse. En genuint varm og fantastisk flott person! Erik driver en egen hobbyvirksomhet Erik’s kreative hender hvor han selger alt mulig fra gaveposer, bursdagskort, strikketøy, pyntegjenstander ++ som han selv lager hjemme i leiligheten. Som om ikke dette er imponerende nok, donerer han alt av overskudd til barnekreftforeningen.
En EKTE norsk helt.
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Mine damer og herrer, dette er Erik. En vask ekte hverdagshelt med et hjerte av gull. En person som man kan ha som et godt eksempel. En person som tar det livet gir å gjør, ikke bare, det beste ut av situasjonen men så enormt mye mer!
Erik elsker å lage ting og har sin egen Facebookside der han selger sine hjemmelagde produkter til inntekt for barnekreftforeningen. Facbooksiden hans finner du HER og jeg vil anbefale dere på det sterkeste å ta en titt innom der.
Han strikker grytekluter
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Lager gaveposer
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Pakkelappet til jul
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Og armbånd
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
På de nederste armbåndene står det “hope” og “love”. Det første som slår meg er at på grunn av mennesker som Erik, Tix og mannen min er det håp for at mobbetrenden snur og det gode i mennesket vil dominere.
Erik som setter sine egne utfordringer til side for å bidra med det han kan for å hjelpe barnekreftforeningen, Tix som bruker sin egen historie til å tenne et håp hos unge som sliter samt å sette fokus på mobbing og min kjære ektemann som bruker sin egne opplevelser til å sette lys på mobbingens styggdom samt å oppfordre til å SE hverandre. Takk for det dere gjør. Dere er alle noen gode forbilder!
Uansett hvor flink vi er så kan vi alltid bli bedre til å SE hverandre, til å gjøre noe fint for andre, til å stå opp for mobbing og forhindre ensomhet. Vi kan alltids bli bedre til å være et medmenneske.
På armbåndet bak står det FUCK CANCER. Jeg vil med dette avslutte med FUCK MOBBING!
Ønsker deg en fin og medmenneskelig dag 🙂

Vil dere se noe annet fint?

Det bruker egentlig å være ganske vanskelig å skulle velge ut noe av det fineste man har laget, for det er jo en grunn for at man valgte å lage akkurat det. Man så noe, likte det og vil lage det selv. Men. Noen gang kommer man bare over noe som overgår ganske mye, uansett hvor fint det enn måtte være. I likhet med dåpskjolen, selv om det er i en klasse for seg selv, så er dette noe som jeg mener overgår en hel del.  Nemlig Marys royale svøp.

 

 

 

Jeg husker første gang jeg så det. Jeg satt å lot meg bli dratt inn i O’store internetts fantastiske verden av inspirasjon da jeg plutselig kom over svøpet. WOW, tenkte jeg med det samme og bestemte meg for at dette skulle jeg strikke når jeg skulle bli mamma, og det gjorde jeg også. Selv om det tok litt tid så har jeg aldri angret et sekund for svøpet er så nydelig.

Det er nemlig det som er en av de fine tingene med internettet. Det finnes så enormt mange flinke mennesker der ut som deler villig av sine kreative krumspring og erfaringer. Som hjelper fremmede mennesker med tips, triks og gode råd. Men på den andre siden så er det jo et enormt univers med fristelser på fristelser på fristelser, og så lett påvirkelig som jeg er så tenker jeg ofte “Ja takk, led meg gjerne inn i fristelsen (å slipp meg aldri ut igjen)”. Tenk for et himmelrike å være i dere.

 

Men tilbake til Marys royale svøp.

En av grunnene til at jeg ville strikke nettopp dette teppet, eller svøpet, var ikke bare fordi det var så vakkert. Men det var større enn de vanlige babyteppene. Det tenkte jeg var en fin ting slik at barnet kunne bruke det lengere.

 

 

Man starter å strikke midten for så å strikke hullmønsteret rundt. Jeg koste meg mens jeg strikket det. Men jeg skal ikke lyge å si at jeg ikke hadde perioder der jeg ble litt lei å måtte legge det vekk for en liten periode. Heldigvis varte ikke perioden så lenge, for hei. Hvem klarer å unngå å raskt ferdigstille noe slikt?

 

 

 

 

Mønsteret finner du her. Kos deg 😉

Garnet jeg brukte er drops merino ekstra fine. Det samme som står i oppskriften, men jeg brukte 1 eller 2 nøster mer enn oppgitt.

 

Ønsker deg en vakker dag 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Facebooksiden min finner du her.

Instagrammen min finner du her.

 

 

 

 

Det vakreste jeg noen gang har laget!

Uten om mine to barn tror jeg at dette er noe av det vakreste jeg noen gang har laget. Uten tvil!

 

 

For en del år siden fikk jeg lyst å strikke en dåpskjole. Det tenkte jeg hadde vært kult å hatt på strikkecv’en så jeg dro på den lokale garnbutikken og handlet mønster og garn. Lykkelig vendte jeg nesen min hjemover, helt uviten om at jeg skulle strikke et 90 cm langt skjørt.

Jeg satt optimistisk i gang med å legge opp til dåpskjolen og strikket noen rapporter oppover. Og som med så mye annet så blir man jo litt lei når man skal repetere og repetere og repetere det samme igjen og igjen og igjen. Så jeg gjorde noe av det jeg er flinkest til, nemlig å ta en liten pause fra et strikketøy for så å legge opp til noe annet. Å pausen ble litt lengere enn forventet.

 

Pausen varte helt til jeg møtte min nåværende mann. Vi havnet på småveier og jeg ventet mitt første barn. Da måtte jeg jo ta fram dåpskjolen igjen for nå måtte jeg få den ferdig. Vi har flere dåpskjoler i familien så det sto ikke på det, men jeg ville jo som sagt strikke en dåpskjole også tenkte jeg at det ville bli en fin ting å kunne døpe mine barn i en dåpskjole som jeg selv hadde strikket. Å for å gjøre en trist og litt lengere historie kort så ble det en ny og ufrivillig pause i strikkingen da vår kjære lille sønn døde i krybbedød 14 dager etter at han kom.

 

Et halvt år etterpå var jeg havnet på småveier igjen. Gutten ble født, dåpskjolen ble tatt fram og ferdigstilt. Det var så godt å bli ferdig med den på flere plan. Tenk. Jeg hadde strikket min egen dåpskjole. Må innrømme at jeg periodevis var litt stresset for å ikke bli ferdig i tide til dåpen. Men det ble jeg. Og så vakker som den var! Det skinner kanskje litt igjennom at jeg er litt stolt av denne!

 

 

Da jeg var ferdig med kjolen gjensto luen. Og mens jeg strikket den bestemte jeg meg for å strikke en smokkesnor til kjolen. For det må man jo nesten ha.

 

 

 

Underkjolen fikk min mamma æren av å sy. Hun spurte om hun skulle gjøre det så jeg takket pent ja takk til det. Det er jo også en koselig ting med denne dåpskjolen. At jeg har strikket den og mamma har sydd underkjolen.

Og som tradisjonen sier skal jo navnet til dåpsbarnet broderes på underkjolen. Her valgte jeg å gjøre noe litt annerledes.

 

 

Før dåpen til lillemann broderte jeg inn et blått lite hjerte som symboliserer han som aldri fikk brukt dåpskjolen, men som alltid er med oss likevell. Sammen med dette hjertet skal alle som har blitt døpt i denne kjolen få brodert inn navnet sitt.

 

Dere skjønner vel at ikke bare er dette noe av det vakreste jeg noen gang har laget, men det er også noe av det mest symboltunge.

 

Det ble en litt annerledes blogg enn det jeg hadde tenkt i utgangspunktet. For å skrive om dåpskjolen må jeg innom det triste. Da kommer helheten med denne dåpskjolen helt fram.

 

Hva er det fineste du har strikket? Klarer du å velge ut en ting eller er det flere ting som troner på toppen?

 

Ønsker deg en vakker dag 🙂

 

 

 

Lag armbåndsnålepute av snusboks – steg for steg

For noen år siden satt jeg å koste meg foran symaskinen. Hadde fått skikkelig dilla så sydde og sydde og sydde. Og sydde og sydde og sydde. Men plutselig fant jeg ikke knappenålene mine. Jeg lette og lette og lett. Og der fant jeg de. Sydde videre og vips, så var de borte igjen. Så det ble nye runde med leting.

 

Kjente jeg ble litt svett av all letingen og lurte sånn på hva jeg kunne gjøre for å minske det for det er jo litt kjedelig å bruke 40% av sytiden til å lete etter nålene.
Å der. Som lyn fra klar himmel dukket det opp. I en håndarbeidsgruppe på Facebook dukket det opp et bildet av en armbåndsnålepute laget av en snusboks(!!).  GENIALT!!! DEN SKAL JEG LAGE!

 

 

Jeg mener absolutt at alle som syr burde ha en slik, så her er armbåndsnålepute steg-for-steg. PS: Ta deg en kopp kaffe mens du leser, for det er en del bilder.

 

 

Du trenger:

 

  • Restestoff (Her bruker jeg en bluse)
  • Fyllvatt (gjerne fra en gammel pute)
  • Strikk
  • Limpistol og lim
  • Saks
  • Tusj
  • Tapetkniv
  • Nål og tråd
  • Noe å tegne etter (Jeg bruker en uåpnet sølvtape)
  • En tom snusboks
  • Pyntebånd
  • Papp

 

Jeg starter med snusboksen og en tapetkniv.

 

 

Tar av lokket og skjærer av bunnen.

 

 

 

 

Limer på innsiden av bunnen og fester det til lokket slik at det blir helt flatt.

 

 

 

Så finner jeg fram stoffet, tusjen og sølvtapen å tegner rundt sølvtapen på stoffet.

 

 

Klipp så ut sirkelen. Jeg klipper alltid en halv cm utenfor streken så den ikke minker for mye når man skal lage den til en “ball”. Den måler ca 16 cm i diameter.

 

 

Tar lokket til snusboksen, legger det på en pappbit, tegner rundt og klipper den ut.

 

 

Det samme gjør jeg med snuslokket og stoffet. Tegner rundt lokket og klipper det ut. Men jeg klipper det litt mindre enn sirkelen.

 

 

Så, etter en million bilder er det nå klar for den største prøvelsen. Tråden gjennom nåløyet. *Trommevirvel*

 

 

4 timer etterpå.

 

 

 

Så er det tid for å tråkle rundt den første (og største) sirkelen jeg har klippet ut. Jeg tråkler på eller innenfor tegnestreken.

 

 

 

Strammer trådene og fyller med vatt.

 

 

MASSE vatt.

 

 

Så tar jeg den lille pappbiten jeg klippet ut og putter oppå fyllvattet og strammer til igjen. Sy fast tråden.

 

 

Varm opp limpistolen, ta godt med lim på bunnen av snusboksen og fest puten fast.

 

 

Lim så på pyntebånd rundt hele.

 

 

Nå er det ikke lenge igjen til den er ferdig.

 

Mål strikket rundt håndleddet og klipp til. OBS. Husk at den skal limes i begge ender OG at den utvider seg etter bruk. Jeg beregner ca 1cm på hver side til liming.

 

 

Ta av lokket og lim fast den ene siden.

 

 

Gjett hva man skal gjøre med den andre siden! DING DING DING. Helt riktig. Den skal også limes fast, bare på motsatt siden.

 

 

 

Som vist på bildet over skal det nå fylles på med lim for så å lime lokket på.

 

 

Jepp. Neste steg er nå å lime den lille sirkelen du klippet ut i stoffet på lokket.

 

 

 

Tadaaa!

Så nå kan du ta på deg armbåndsnåleputen, gå ut på terrassen og bare nyte at livet ditt har blitt 10 ganger enklere 🙂

 

 

 

Med denne roter du ikke bort knappenålene. Eller jo. Det kan skje hvis du er som meg og roter vekk hele armbåndsnåleputen.

Men jeg får bare samle opp litt flere snusbokser slik at jeg kan lage flere. I tillegg til å være en grei kveldssyssel så er det snope gaver å gi til noen som syr.

 

Ønsker deg en fin søndag 🙂

 

 

 

 

 

 

 

All i want for christmas is….

Jeg er i overkant glad i julen og starter gjerne å planlegge neste års julegaver allerede 25. desember. Da tar jeg fram gaveboken min og skriver ned alle navnene til de vi gir bursdag- og julegaver til. Jeg koser meg veldig når jeg tar fram den boken.

Boken startet jeg med for mange år siden. Grunnen for det var for at jeg hadde gitt en kollega votter 3 år på rad uten å huske på det. Hun sa i all beskjedenhet en desember at hun ønsket seg noe annet enn votter det året siden hun hadde fått det 3 år på rad. Jeg husker jeg lo og sa selvfølgelig. Hadde litt lyst å gi henne votter på gøy, men det ble til et par sokker i stede for. Så for å slippe det flere ganger startet jeg med gaveboken.

 

I tillegg til at jeg liker å planlegge gavene i god tid liker jeg å finne på noe nytt hvert år. Det gjør det liksom litt mer spennende for både meg og for de som får gavene. Ja, nå begynner vi å nærme oss det jeg har tenkt å vise dere i dag.

 

Etter innlegget i går, der jeg skrev om vinyltrykk på jumpere, var det ei som la igjen et bilde i kommentarfeltet. Takk! For da kom tanken om dagens blogginnlegg som handler om julekuler.

Hvert år lager jeg julekuler og gir i gave til noen utvalgte. Jeg skriver ut vinyltrykk fra vinylmaskinen min og setter det på det jeg skal lage noe av. Motivene på kulene varierer, men jeg prøver å treffe spikeren på hodet. Eller som vi sier i håndarbeidsverden; å treffe med tråden i nåløyet. Haha. Dagens tørre!

 

Det har vært The rolling stones kuler.

 

 

 

Også i flere farger.

 

 

 

Liverpool kuler.

 

 

 

Og personlige kuler.

 

 

I tillegg har jeg laget en hel drøss med kuler der jeg har skrevet inn mottakernes navn på. De er superpopulære og jeg elsker å lage de. De blir liksom litt ekstra personlig. Har laget julekuler med navnene våre på som vi henger opp på treet hvert år samt at jeg lager en ny kule hvert år med noe spesielt som har skjedd det året. Åh, kjenner jeg begynner å glede meg til jul nå.

 

Julekulene kjøper jeg på pandurohobby.

 

Ønsker deg en fin Lørdag 🙂