Selv om bloggen er tidvis livløs er heldigvis ikke kreativiteten det. Det strikkes, broderes, sys og ja, det jeg kommer over i grunn. Koser meg inni mellom bachelor skrivingen. For ja, nå skal det (endelig) skrives bachelor. Blir en morsom prosess med det som hører med. Er jo glad i skole så jeg ser ikke mørk på det, heller tvert i mot. I tillegg har jeg havnet i klasse med noen flotte mennesker som gjør skoledagene både lette og morsomme. Det er jo alltid litt skummelt å skulle komme inn ny en plass, så takk til dere!
Men det var ikke (bare) det jeg skulle dele med dere. Sånn bortsett fra å stikke innom for å si “hei” ville jeg dele et vognteppe jeg har strikket etter jul. Tuppelitenteppe heter det å ser slik ut
Som du ser er jeg ikke blitt så skrekkelig mye bedre å ta bilder av prosjektene mine, men så lenge man ser hva det er og mønsteret er jeg fornøyd 😉
Ja, så må det kanskje litt reklame til siden det er jeg som har laget mønsteret på dette teppet (!!). Kan ærlig si at jeg er rimelig fornøyd med resultatet, litt stolt også faktisk. Okei da. Ikke litt, men veldig!
Tuppelitenteppe er strikket i fritidsgarn på pinen nr 7 å er et kjappstrikket teppe med god lengde slik at det kan tulles rundt barnet i vognen.
Jeg er din bestevenn. Din bestevenn som snakker stygt bak din rygg.
Du tror vi er venner siden jeg sier jeg er din bestevenn, men sannheten er at jeg baksnakker og lyver om deg hele tiden.
Jeg er din bestevenn. Din bestevenn som får alle de andre til å snu ryggen til deg.
Du skjønner ikke hvorfor alle snur ryggen til deg, men heldigvis har du meg, jeg som er årsaken. Du vet ikke at det er jeg som får alle til å snu ryggen til deg med at jeg baksnakker deg så mye.
Jeg er din bestevenn. Din bestevenn som lyver til deg.
Du spør meg om jeg vet noe, forteller hvor tungt du har det. Men du vet ikke at jeg bruker det for å få flere til å snu ryggen til deg.
Jeg er din bestevenn. Din bestevenn som skuler på deg når jeg møter deg i gangen.
Du aner ikke hvorfor jeg plutselig ikke snakker med deg mer. Hvorfor jeg har dolket deg i ryggen og skuler på deg. Jeg er din bestevenn og jeg gjør deg usikker på deg selv.
Jeg er din bestevenn. Din bestevenn som lar deg sitte alene mens jeg sitter sammen med alle andre og ler og hygger meg.
Du biter tennene sammen å setter deg ved et bord, alene. Jeg, som er din bestevenn, ser mot deg å ler. Ikke til deg, men av deg.
Jeg er din bestevenn. Din bestevenn som får deg til å føle deg som et null. Uten at du har gjort noe galt.
Jeg er din bestevenn. Men du vet ikke at jeg er gift.
Gift er noe som kan gi forbigående eller varige skader på kroppen hvis de tas inn i store nok mengder. Virkningen av giften avhenger av hva som er tatt, og hvor mye. -NHI
Skolene har startet og hver eneste dag er det noen som blir utsatt for gift. Det spiser vedkommende opp innen i fra og ødelegger dagene deres. For hva? For at DU skal ha det bedre? Du som skulle være en venn?!
Skjerp deg.
Skolene har startet og hver dag er det noen som utsettes for gift. Vær gode mot hverandre. Ikke la noen gå ensom og alene. Vær en ekte venn. Man tar ikke skade av å bry seg.
I morgen skal det signeres forhåndsbestilte bøker til den store gullmedalje. Helt sprøtt spør du meg! Om noen hadde fortalt meg for 5 år siden at jeg skulle møte en flott fyr som skulle gi meg muligheten til å bli medforfatter av en kake- og dessertbok hadde jeg sendt inn nominasjon til humorprisen på vedkommende, for det hadde jeg aldri trodd.
Om samme person hadde sagt at det ville være haugevis med forhåndssolgte bøker som skulle signeres hadde jeg sendt inn bekymringsmelding på vedkommende, for det hadde jeg tenkt var galskap.
Men. Takket være den mannen som straks får et kakk med kjevlen og et fantastisk forlag (Kagge) så har det altså skjedd. TUSEN TAKK! Det er stort.
I morgen skal vi altså signere bøkene fra forhåndssalget. MEN forhåndssalget er ikke helt over ennå. Det er ennå mulighet å forhåndsbestille boken vår hvis du ikke allerede har gjort det. Det kan du gjøre HER.
Boken kan altså forhåndsbestilles signert og til maks rabatt ut onsdag 31.08. på ark.no.
Jeg tenkte jeg skulle ta dere med inn i boken for en liten sniktitt. Har du lyst å bli med? Så fint:)
Både sitronterten og de flamberte pannekakene med appelsinsaus er helt utrolig gode desserter. Spesielt for de som liker sitrus, for de som ikke tåler det er det kanskje ikke førstevalget antar jeg. Jeg personlig er ekstremt glad i sitronterten. Søt og syrlig på en og samme tid. NAM!
Boken er et perfekt redskap å ha i kjøkkenskapet når du eller noen du bruker å bake til har bursdag, barn skal døpes, ungdommer konfirmeres, kjærestepar skal gifte seg, en du er glad i skal begraves eller når du bare ønsker å bake noe til enten deg eller noen andre. Å ja selvfølgelig når du skal ha en dessert. Altså til alle anledninger som er å finne.
Ikke bare er den fin for deg å ha, men den er også fin å gi i gave til noen du er glad i (eller til noen du vil skal bake til deg). Du kan jo gjette hva våre nære og kjære får i julegave i år. 😉
Boken kan ennå forhåndsbestilles med signatur HER t.o.m. 31 august.
Ja, det er helt riktig. I dette øyeblikk trykkes det opp mange eksemplarer som skal hjelpe folk til å skifte ut hele garderoben sin på et jafs og noen munnfulle. Det kan jeg bekrefte. Smertelig bekrefte.
I denne boken har jeg og mannen min samlet våre aller beste oppskrifter når det kommer til desserter og kaker. Noen av disse bakes/lages til faste datoer hvert år, mens andre dukker på magisk vis opp på en eller annen onsdag eller når vi mener at det er noe som må eller bør markeres eller feires. Det er det ofte. Uansett årsak håper vi at akkurat DU vil like boken vår. Helst så mye at garderoben din må, ikke nødvendigvis skiftes ut på permanent basis, men i alle fall få noen nye tilskudd i klesskapet.
Følg linken for å forhåndsbestille signert eksemplar til maks rabatt. Hvem liker vel ikke litt rabatt? Husk å markere at du ønsker signert eksemplar hvis du ønsker at vi skal signere den til deg. 🙂
Jeg liker jo å bake fra tid til annen. Ikke nødvendigvis fordi jeg er alt for glad i å spise det jeg lager, selv om det tidvis kan se ut som om at jeg tar sats for å bli den nye frontfiguren til Michelin, men fordi jeg liker konseptet baking. Elsker duften av fersk bakverk i form av gjær bakst eller kaker og stemningen den gir hjemmet.
Husker så godt da jeg vokste opp og jeg hadde lyst å bake litt. Fikk stort sett alltid “ja” til svar av mine foreldre da jeg spurte om jeg kunne bake. Dog med tilleggs setningen “Men da må du huske å rydde opp etter deg når du er ferdig”. Greit! Jeg oppdaget fort at hvis jeg ryddet underveis slapp jeg å pine meg gjennom mengden med skittent utstyr som måtte vaskes, puttes i oppvaskmaskinen, matvarer som måtte ryddes på plass og ja, kjøkkenbenkene som måtte vaskes. Ofte skapdørene også, for er det noe jeg var og er flink til så er det å søle litt. Litt kan også bety mye i denne sammenheng.
I dag skulle jeg bake tekaken jeg pleier å bake å gi til min bestemor. Jeg fant fram det jeg trengte å satt i gang. Røren ble mikset, langpannen ble fylt og kaken ble satt i ovnen. 20 minutter senere tok jeg den ut av ovnen og satt den på benken. Gikk på soverommet for å ta meg en liten formiddagslur og sto opp igjen 2 timer senere.
Ja nå lurer du nok på hva som hadde skjedd med kaken sant? Hadde det vært noen å spist av den? Var den borte? Hadde den blitt stjelt?
Tidligere på morgenen hadde jeg vært litt sur mot kjærestemannen min, å nå tenkte jeg at jeg skulle ta å skjære av et godt stykke til min kjære mann å dra innom eventyrbutikken med den til han med. Med litt så mener jeg kanskje veldig.
Men da jeg så kaken begynte jeg bare å lure på om dette var noe i det hele tatt kunne serveres uten at det nærmest ble en fornærmelse.
Å bare for å friske opp hukommelsen så skal kaken altså se slik ut:
Men denne kaken jeg bakte i dag så ikke akkurat slik ut. Den hadde altså litt mer “rå pannekake” stil over seg.
Jepp. Jeg hadde altså glemt bakepulver i kaken jeg skulle bake å ta med til både bestemor og kjærestemannen.
Tok den med meg i eventyrbutikken til kjærestemannen å ga han den. Han åpnet den og vi lo begge to. Vi lo godt. Tidenes mest troverdig dessert- og kakebokforfatter, her har du meg, si. Klarer ikke en gang å bake verdens enkleste kake, men bok. Det skal lages. Oo, that ironi!
Ler ennå når jeg tenker på det. Det kan jo hende at jeg ler fordi klokken er 23.00 i går og jeg burde ha vært i seng for lengst, men klarte altså ikke å la være å fortelle deg dette, for jeg syntes det var ganske så morsomt.
Kjærestemannen sa, så snill som han er, at det ble jo en god tekake-whitey (les: tekake-brownie). Han er god på å få meg til å tro at han oppriktig liker ting som passer best i en søppelpose altså.
Jaja, det ble i alle fall en god historie.
Lurer du på om det ble noen kake til bestemor?
Jepp, det gjorde det. Å den smakte G.O.D.T!
Nå skal jeg bare ta de siste slurkene med iskaffen før jeg finner sengen (ja, jeg skriver ofte bloggpostene mine kvelden før de postes av praktiske årsaker).
Å til deg som leser dette i morgen; Ha en nydelig dag:)
Fikk du lyst på tekake så finner du oppskriften HER.
Jeg skal ikke kjede deg med detaljer om hvorfor jeg ikke har funnet veien til tastaturet på en evighet og satt sammen bokstaver til vettige og uvettige setninger, men jeg skal med glede fortelle deg om en av grunnene til mitt fravær.
Bildet: Fotograf Dánil Røkke v/ Noraførr AS
Okei da. Jeg skal kjede deg litt, men jeg skal prøve å gjøre mange måneder til korte setninger. Men husk, jeg sa prøve.
Siden sist har jeg tatt eksamen, den gikk bra takk som spør. Ja, å tusen takk for alle lykkeønskningene jeg har fått! Dere er gull altså!
Så var det jul og julegave innpakking. ELSKER å pakke inn julegaver mens jeg hører på Kurt Nilsen og The Rolling Stones. Fin kombo sant? Det er lite som slår det å hente gaveeskene, julegavepapiret m/stasj og julegaveposene mine å sette i gang. Ja, å notisboken min der jeg skriver ned gavene jeg gir. Ga ei kollega votter tre år på rad, så jeg fant ut at det kunne være lurt med en bok så hun skulle få slippe å få et par eller to til på rappen. Kjenner at jeg kunne skrevet og skrevet og skrevet om julen, men skal gå videre.
Etter julen var det en fødsel som sto for turen. Tusen takk for alle gratulasjoner!
Så var det det nye familielivet og så…..
Dam da da daaaa. En kake- og dessertbok som skulle lages (les: bakes og smakes og skrives og smakes litt til) sammen med min kjære ektemann. Ja, for gjett hvem som kan gå stolt rundt å ha en bok på cvn sin som hun har vært med på å skrive. Jeg kan gi deg et hint:
Om du ikke klarte å gjette så skal du få et til hint:
Det er den personen som kommer best ut av denne situasjonen 😉
Helt rett. Det er faktisk meg det. Hvor kult er ikke det altså? Ekstremt kult! Å ikke minst er det veldig morsomt å ha gjort det med mannen min (<3), som dog har gjort det mulig for meg å få være med å skrive en bok (ja, å selvfølgelig forlaget også).
Bildet: Fotograf Dánil Røkke v/ Noraførr AS
“Hva skal vi ha til dessert”, som gikk i trykk i går(!!), er en samling av våre beste oppskrifter, samt våre favoritter som vi alltid finner en unnskyldning for å lage i ny og ne.
Nu når vi er ferdige med denne boken tenker jeg det burde bli en stund til vi skal bake igjen, for jeg kan bare bekrefte at når man skriver en slik bok så får fenomenet “rundform” (som i springform) en ny og mer helseskadelig mening. Jepp, er ikke på småveier igjen selv om det kan se slik ut. Det er bare kake- og dessert boken som har satt sitt preg på denne kroppen, si. Blir gulrot(kake) på meg fremover.
Det er så sprøtt å se navnet sitt på en bok altså. Kjenner det litt i magen også.
Fikk spørsmål fra redaktøren om hvordan det føltes å skulle gi ut min første bok. Svarte så iskald og følelsesløs at jeg hadde jo vært på sidelinjen på de to andre bøkene til mannen min og kjent på nervene da så jeg trodde at det verste var opplevd.
Men der tok jeg FEIL. Har mer nerver nå enn da jeg ventet på å få startet muntlig eksamen min. Trodde faktisk ikke det gikk an. Gleder meg ekstremt mye til den kommer ut til høsten og håper at akkurat DU vil like den boken så mye at du blir å føre opp gulrotkake som en av de “5 om dagen”.
Om ca en uke har jeg eksamen. Muntlig eksamen, så nå er det bare å lese, lese, lese, lese og lese. Ja, du skjønner nok poenget.
Å når man skal være flink å lese, lese og lese så er det jo veldig typisk at postkassen fylles med fristelser. Jada. Jeg står jo for dette selv, men jeg ante jo ikke hvor fristende det skulle bli når pakken kom.
Tror du det klær i fingrene mine etter å starte på julegryteklutene eller?
Jeg så bilde av disse på en av de håndarbeidsgruppene på facebook som jeg er medlem av å tenkte umiddelbart at slike MÅ vi ha hjemme. To tastetrykk senere var dette kjøpt.
Gleder meg til å starte på disse. Men først ..
Eksamen.
Denne eksamenen er egentlig ganske enkel å forberede seg til for det er utrolig interessant, og viktig, det vi har på pensum. Utfordringen er vel helst å begrense seg. Å hvordan kan man det når det er så viktig tema? Ikke vet jeg, men det finner jeg nok ut.
Nå skal jeg lese videre. Ville bare innom å si “hei” og vise dere hva slags fristelser som har havnet ned i postkassen min i går. Ja, og selvfølgelig vil jeg bare minne deg på de vanskelige og viktige temaene som få snakker om men som alle burde.
Ønsker deg en fin dag!
Har du det vanskelig så ønsker jeg deg en ekstra god dag! Du er best <3
Etter at jeg heklet de hjertene her om dagen fikk jeg litt blod på tann kan man si, så nå hekles det julepynt over en lav sko. Denne gangen måtte jeg prøve meg på et snøfnugg.
Når jeg tenker meg om er det egentlig litt fint at mannen kan ha de hengende på som julepynt i (nett)butikken så hjemmet vårt slipper unna faren med å bli oversvømt av diverse heklede julepynt i alle slags former og fasonger. Ser det litt for meg egentlig der man skal gå inn på kjøkkenet for å lage middag men må jobbe seg gjennom en jungel av hjerter, snøfnugg, nisser og bjeller som henger ned fra taket som tette jungelplanter som igjen danner en tykk skog på størrelse med Amazonas. Og ikke nok med det. Mens man strever seg gjennom jungelplantene må man vokte seg for slanger, gorillaer, mordvepser og andre giftige og skumle dyr (les: nisser) på sin vei mot kjøleskapet for å få seg litt mat.
Ja. For slik kan nemlig gladskapen ende om man er så heldig å få skikkelig dilla.
I allefall.
På kveldene når jeg sitter å hekler koser jeg meg så enormt mye. Det er jo så gøy å få til noe man ikke tror man kan eller har gjort før. Tenker at mestring som voksen er litt undervurdert. Jeg for min del blir like stolt nå som jeg ble som barn når jeg mestret noe nytt. Å det er en god følelse det.
Om du har lyst å hekle deg ditt eget snøfnugg så finner du mønsteret på denne snøfnuggen HER.
For knappe to uker siden fant optimisten i meg ut at jeg skulle få strikket opp alt bomullsgarnet jeg har hjemme og satt meg ned for å begynne på en kjøkkenklut. Jepp. Jeg skulle strikke kjøkkenkluter av en god mengde bomullsgarn. Gikk ikke så lang tid før jeg måtte le litt av den optimistiske Christine som alltid tror at hun skal klare å gjennomføre slike overoptimistiske planer, tanker og ideer uten å tro at hun kommer til å bli lei nærmest før hun har begynt. Lo meg ferdig og tenkte at en eller to kluter er vel overkommelig før jeg finner på noe nytt. Det ble faktisk 4 kjøkkenkluter før jeg ga meg. Ikke verst, tenkte jeg og gjemte vekk bomullsgarnet.
Jeg satt en kveld eller to å bare tenkte på hva jeg skulle lage og havnet på en julelue til mannen. Det er så fint å kunne gjøre han glad med slike “småting” så da hekler jeg med glede.
Som med så mange andre prosjekter ble jeg sittende igjen med garn. Jepp. RESTEGARN. Så hva skal jeg bruke det til da nå som jeg prøver å slanke garnlageret mitt?
Jeg tok et kjapt googlesøk og havnet innom heklet julepynt.
Okei. Greit. Jeg får se litt.
Så på det ene bildet etter det andre. Tenkte at jeg ikke fikk til noe og bladde videre.
Å der.!
Der var det jeg hadde lyst til å prøve. Et heklet hjerte. Perfekt.
Jeg trykket meg inn på siden å der var oppskriften også. Gratis til og med. For en flaks! Her var det bare å sette i gang, og det gjorde jeg.
Å tror du jaggu meg ikke det gikk fint?
Jeg ble så fornøyd med å få det til at for hvert hjerte som ble ferdig kom det busende ut fra konemunnen “Se her! Se her! Jeg fikk det til. Den ble jo bra sant?”.
Han smilte like pent hver gang og sa “ja, det ble den. Du er flink”.
Det skal sies at jeg ikke er helt trygg på hekling ennå så jeg blir som et barn som akkurat har klart noe nytt, og da er det ekstra fint å ha en mann som anerkjenner de små og store barnlige gledene mine.
Hvis du har lyst å hekle slike så finner du oppskriften HER.
