Grunn nok til å være stolt?

Nå når jeg skulle sette meg ned for å skrive et innlegg gikk det opp for meg at det har gått 14 dager siden sist. Gu tiden flyr når man har det gøy si. Eller gøy og gøy.

 

I det siste har jeg blitt overlumpet med rydde, sortere, kaste, selge og gi vekk dilla så du kan tro det ser ut her hjemme. Eller. Det som er igjen av hjemmet. Du vet når du får ånden over deg å du holder på å gi vekk/selge deg fri fra både hus og hjem. Ja. Slik er det nesten her. Det er ikke fult så ille, men mannen finner meg ofte med hode ned i en kasse, skuff eller i et skap for tiden for å leite etter ting og tang som er klar for å forlate redet. Deilig følelse å få ryddet litt.

 

Men.

Jeg skal ikke kjede dere med detaljene om prosjektet mitt. Det hadde blitt litt kjedelig å lese om at jeg flytter en bokse fra en boks og til en annen. Tar ut alt i fra rotskuffen, vasker den og legger stort sett alt tilbake for man klarer ikke å kaste så mye der i fra og man vet ikke hvor ellers det skal ligge. Ja. Også klarer man jo ikke å kaste noe fra rotskuffen. En ladder man ikke vet helt hva den hører til, et kort i fra barnet ditt, terninger som kan brukes til ludo eller yatzy (de terningene og de 57 andre som ligger i skuffen under med spillene i) og kvitteringer og brev. Ja du kjenner deg sikkert igjen.

 

 

 

Bildet er redelig og ærlig stjelt fra kejævel.blogg.no

 

I allefall.

 

Her bak tastaturet sitter det en kjempe stolt og kry kone. Jada. Det hender det også vet du;) For en uke siden slapp min mann ut kokeboken som han har jobbet med en stund. Og gjett at vi var spente. Han litt mer enn meg for jeg er sikker på at dette er en kanonsuksess. Jeg mener at alle hjem burde ha et eksemplar hver av boken, for den er G E N I A L. Ikke bare er det god mat i den, men du får også trent kjevemusklene dine når du spiser deg gjennom alle delikatessene i den nu når du vet hva du skal lage hver dag. NAM! Ble trukket tilbake til prosessen da han lagde all maten her hjemme og det var prøvesmaking på prøvesmaking på prøvesmaking. Ikke rart man ikke passer klærne sine lengere.

 

Men nok om boken for nå for det er ikke det denne posten handler om (men hvis du vil lese mer om den kan du snike deg inn på mannens blogg HER).

 

Denne ustrukturerte bloggposten handler nemlig om den mannen jeg har giftet meg med og som jeg er så utrolig stolt over. At han har klart å fullføre prosjektet sitt. Oppnå drømmen sin. Det er så rått! For gudene skal vite at når man tar fatt på et slikt prosjekt så lar ikke “livet” deg få arbeidsro. Og selv når de blåser stiv kuling rundt ørene på han så klarer han å få til et bra resultat. Struktur, kvalitet og perfeksjon.

 

Å vet du? Han har Norges mest solgte bok as we speak! Grunn til å være stolt? Svaret er JA!

 

Ønsker deg en fin dag:)

Hilsen en stolt

Til evigheten og forbi

Ser du denne mannen?

Denne kjekke, rare, søte, snille, irriterende, til tider teite men gode mannen på bildet. Han ja. Min mann. Og vet du. Ha har faktisk bursdag i dag. Hurra hurra hurra.

 

 

Når det kommer til bursdager er vi som to motpoler jeg og min mann. Jeg ELSKER bursdager. Elsker med, ikke bare stor E men med store bokstaver.  E L S K E R ! Elsker ballonger, kaker, besøk, presanger og alt som følger med bursdager. Sa jeg kaker og presanger?

Mannen min er ikke er så glad i bursdager. Noen vil tenke at det er litt rart det jeg skal skrive nå men mannen min liker ikke å være midtpunktet en hel dag. Akkurat det bryr jeg meg ikke helt om for jeg synes nemlig han fortjener det. Han fortjener å bli satt litt pris på.

 

For min mann er, på mange måter, en helt fantastisk mann. Særlig hvis man trekker vekk snorkingen de nettene jeg er lett irritabel. Du tenker nok stakkars mann nå. Jada. Det med rette. Det er da han får de slagene i nyrene som du sikkert har lest litt om på hans blogg. Men til tross for smerter i nyrer etter en natt med livet som innsats så ordner han til oss, tar vare på oss, gir oss omsorg og kjærlighet, gir oss ro, gir oss rom til å være oss selv og bryr seg om oss. Og det setter vi stor pris på.

Han jobber lange dager når det er behov. Ikke bare for at butikken skal gå rundt, men for at vi skal få et godt liv både i nåtid og i framtid. Han setter ofte sine egne behov laaaaaangt til sides for å fremme våre behov, eller det han antar er våre behov. Så når han ikke vet hva godt han kan gjøre så prøver han å finne noe godt å gjøre. Og han gir opp den lille boden til kona si slik at hun kan få ha et kaotisk hobbyrom i stede for at han kan ha et lite kontor der han kan sitte å jobbe eller skrive bøkene sine. Ja. Du skjønner nok tegningen. Han er en fin mann. og det beste av alt, han er min mann.

 

I dag er ingen vanlig dag, i dag er det mannens fødselsdag.

 

Gratulerer så mye med dagen, mannen min. Du er best.

Til evigheten og forbi.

Kona di.