Restefest

Du vet når du kommer hjem etter en liten tur på garnbutikken? Den lille turen der du KUN har kjøpt det aller mest nødvendige?

 

 

Ja. Den turen ja! Der man KUN får med seg det man trenger til livets neste strikkeprosjekt.

 

Om du er som meg så kommer du dansende inn døren hjemme, tar av deg skoene samtidig som du tar en svingom inn gjennom mellomgangen for så å ta en piruett i stuen sammen med garnposene og gleder deg til å vise din bedre halvdel hva du har med deg hjem denne gangen. Høres ikke det helt fantastisk ut?

 

Ja. Er helt enig. Det er meg i et drømmescenario det.

 

Det skal sies at mannen min bare smiler når jeg kommer hjem med noe nytt fra garnbutikken og spør hva jeg nå skal strikke. Dette HVIS han i det hele tatt får med seg at jeg har blitt den stolte eier av et eller flere garnnøster. Som regel tar jeg det inn når han er på jobb. Om han er hjemme når jeg kommer kaaaan det hende at jeg desverre “glemmer” posen(e) i bilen for så å komme på de dagen etterpå når han er på jobb. Ikke fordi at han blir sur eller synes det er unødvendig. Men heller fordi jeg synes det er litt flaut å være eier til så mange skatter. Som er litt her og der. Litt overalt.

 

Men i allefall.

 

Når jeg har strikket ferdig et plagg eller et prosjekt er det så og si ALLTID garn igjen. Det skulle man vell tro at bare var fint liksom. Men nei da. For hva skal man strikke av alle de forskjellige garntypene, farger og varianter? Sokker og votter er jo absolutt en klassiker. Men må innrømme at jeg, som er sånn passelig lite glad i trådfesting, fristes lite av å strikke et par sokker eller votter der man må feste 30 tråder. PR SOKK/VOTT. Men glemmer ganske ofte av at jeg ikke liker trådfesting så det blir litt sokker og votter læll.

 

 

 

 

Varierer av og til med å slite med å feste tråder på tøfler.

 

 

Fant ut at sitteunderlag er perfekt til å strikke opp restegarn. Å vet du hvorfor?

Jo! Nemlig fordi på sitteunderlag er det jo bare å strikke inn restene. Det spiller ikke noen rolle om det er på rettsiden eller vrangsiden. Det blir bare en kul effekt. Hurra!

 

 

Restesitteunderlag:

Legg opp 50 masker på pinne nr. 7 med restegarn av fritidsgarn/vamsegarn. Strikk rillestrikk til ønsket lengde. Fell av.
Toves.

 

Har DU noen geniale og morsomme restegarnsprosjekt du vil dele?

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

Å miste kontroll over egen kropp

Jeg hadde vært innom skolen en tur i går formiddag og skulle dra der i fra da det kom en sterk og mektig følelse som boret seg gjennom kroppen min. Jeg klarte ikke å forstå hva det var, men jeg hadde kjent den følelsen før. Mange ganger før. Kjente etter å fikk avklart at det ikke var farlig, satt bilen i gir, tok av brekket og startet å kjøre hjemover.

 

MEN! I det jeg kjørte forbi det ene kjøpesenteret her oppe endret følelsen i kroppen seg til noe annet. Det var ikke lengere bare en sterk og mektig følelse. Det hadde endret seg til et behov. Et sterkt og mektig behov. Et behov som tok kontroll over kroppen min slik at bilen ble styrt mot parkeringsplassen foran kjøpesenteret. “Hjelp. Hva skjer med meg?” undret jeg mens jeg ut av kontroll stanset bilen, gikk ut og inn på kjøpesenteret. Jeg så fortvilt rundt meg etter noen som kunne hjelpe meg å få tilbake kontrollen over min egen kropp, men ingen hjelp å få.

 

Kontrollen over min egen kropp ble bare mindre og mindre jo lengere inn på senteret jeg kom å plutselig var den tilnærmet borte. Jeg så meg rundt for å se om jeg kjente meg igjen. Heldigvis kjente jeg meg igjen der jeg sto helt uten kontroll, på den lokale garnbutikken med hånden godt plantet inn i en garnhylle der jeg strekte meg etter tre nøster som jeg bare MÅTTE ha med meg hjem.

 

 

Da jeg kom hjem måtte jeg fortelle mannen min om den skremmende hendelsen der jeg hadde mistet total kontroll over egen kropp. Ikke nok med det, men da jeg var uten kontroll å kjøpte tre garnnøster ble et av strikkemålene mine for året brutt. Jeg har nemlig den rå(u)populære “garnslankingen” som strikkemål. Jeg skal altså strikke fra eget garnlager (som ikke trenger tre nøster til for å si det slik) i stede for å kjøpe inn mer garn.

Heldigvis tok han det pent å var bare glad for at det ikke hadde skjedd meg noe. Nøster får være nøster sa han mens han ga meg en god klem.

 

Da jeg hadde fått summet meg ordentlig etter dagens skrekk fant jeg ut at jeg kunne legge opp til et sitteunderlag med disse nøstene. Sitteunderlag er noe jeg ofte strikker i gave. Synes det er så fint å gi bruksting å i tillegg er det jo en personlig gave siden jeg broderer navnet på til slutt.

 

 

 

 

 

 

 

Er det flere som har opplevd dette skremmende som jeg opplevde i dag?

 

Ønsker deg en fin dag. Med og uten kontroll 🙂

 

 

 

Tradisjonstroll

Jeg har alltid likt tradisjoner, gode som dårlige. Det er liksom noe eget med det.

Husker så godt i fra da jeg var liten og alle tradisjonene vi hadde. Det var en del skal jeg si deg, og den dag i dag elsker jeg de alle selv om det var litt blandet da jeg var liten.

 

Julaften. Den nest viktigste dagen i livet. Kun slått av min egen bursdag. Jeg våknet opp etter en laaang natt til en julestrømpe på døren. WOOOW. Magisk! Å tenk at nissen hadde kommet seg inn på rommet mitt uten at jeg hadde merket det. Jeg som hadde jobbet så hardt for å være våken når han kom.
På formiddagen fikk vi åpne en pakke som de visste var en leke. Det var fint syntes vi, for de 100 timene mellom middagen og gaveåpningen måtte jo fylles med noe.

 

Søndagsmiddagene. Kokt kål. Kokt kjøtt. Kjøtt. Kjøtt. Kjøtt. Hyyyyl. Jeg var ikke så glad i kjøtt da jeg vokste opp så jeg sa jeg var vegetarianer for å slippe unna søndagstradisjonen. Selvfølgelig er det ingen regel uten unntak, så fredagstacotradisjonen gikk fint. Jeg var nemlig en slik vegetarianer som kunne spise kjøttdeig. Logisk tenkning for et barn. Eventuelt bare en måte å safe tacoen på.

 

Å for ikke å glemme kvikklunsjen. Nå tenker sikkert du på en skikkelig fin skitur på fjellet med liten, varm bris. Sol og idyll. Tenkte meg det ja. Men jeg kan fortelle deg at det er ikke slik tradisjon jeg har med kvikk lunsjen. Da kvikk lunsjen ble puttet i sekken var det fordi mamma hadde lyst å gå milevis på ski. Sammen med meg. Meg som ikke likte å gå på ski. Virkelig ikke.

“Kom ungen. Det er bare litt til til vi er framme”.

Særlig!

Men noe godt kom ut av det da. Tålmodighet og skiglede i voksen alder. Så takk mamma. Den tradisjonen var ikke forgjeves likevell. Liker fortsatt kvikk lunsj. Hehe.

 

Noe annet som jeg synes er fint med tradisjoner og som vekker enormt mange gode, fine og glade følelser hos meg og sender meg rett tilbake til barndommen er enkelte ting som jeg vokste opp med.

Julestøvelen til pappa i keramikk. Den fylte han alltid med twist. NAM! 20 år etter gjør han det samme. NAM!

Julekrybben til mamma. Den brukte vi som en adventskalender der vi satt ut en figur hver dag.

De gamle juledukene som kommer på år etter år etter år. Og som ser ut der etter med sine slitne trykk og blasse farger. Elsker de! Samme med påskedukene. Like slitt og like blass i fargen. Like elsket!

 

Da jeg skulle bli mamma for første gang begynte jeg å tenke på alle disse tradisjonene som jeg vokste opp med å som jeg har satt så stor pris på. Som jeg fortsatt setter stor pris på. Slike tradisjoner vil jeg skape for min familie. Jeg ønsker at mine barn skal vokse opp å være selektiv vegetarianer om de ønsker, hoppe av glede når de ser en skål for de vet at den vil bli fylt med noe godt og når de ser de samme kjedelige dukene hvert år så vet de at nå er det tid for en koselig stund. Så jeg bestemte meg for at det skal jeg gjøre. I tillegg er jeg jo så glad i å skape ting så det blir litt vinn-vinn.

Jeg satt å så på en Facebook side da jeg så en nydelig 17 mai duk. DEN skal inn i mine familietradisjoner!

Jeg dro å handlet garn å satt i gang med heklingen.

 

 

 

 

 

Mønsteret heter Stjerneduk og er laget av Jarbo.se. Du finner den her. Mønsteret er på svensk, men det er veldig enkelt å forstå det.

 

Har du noen tradisjoner som du tviholder på?

 

Ha en fin dag 🙂

 

Det nydelige barnesinnet

I går kveld satt jeg å så gjennom bildene mine på telefonen for å finne ut hva som skulle bli dagens blogg. Det er faktisk overraskende vanskelig å velge ut noe som i tillegg skal pakkes en tekst rundt.

 

Så jeg scrollet og scrollet og scrollet. Tok en pause og scrollet videre. Lo litt av minner som dukket opp, smilte og viste mannen. Slik holdt jeg på en stund før jeg ble enig med meg selv.

Det kom nemlig et lite notis på min mobil her om dagen der det sto noe som; “Om en stund mister du bildene dine som er lagret en plass du ikke er helt klar over, så om du vil beholde de burde du bare trykke ok slik at det blir flyttet til en annen lagringsplass som du kommer til å glemme at du har”. Dere vet de oppdateringene/varslene som kommer sant?

 

Samtidig som jeg funderte over hvor disse bildene var lagret trykte jeg ok, la bort mobilen og glemte helt av det jeg akkurat hadde fundert over. Helt til i går kveld da jeg skulle finne et bilde i galleriet på mobilen. Åpnet mobilen, gikk inn i galleriet og BAM. En milliard bilder.

Ok. Hadde visst litt bilder en uant plass. Så nå forstår dere nok hvor mye jeg faktisk scrollet før de to bildene jeg nå skal skrive om dukket opp å sa “her er vi”.

 

For noen år siden var jeg sammen med den ene tantegutten min. Han satt å tegnet mens jeg laget pannekaker. Pannekaker i dødningshodeform. Jepp. Sanket tantepoeng av det!

Men tilbake til tegningen. Han satt å tegnet å koste seg å plutselig var tegningen ferdig. “Tante, se”. Ganske kul syntes jeg.
Etter middag spurte han hva vi skulle gjøre så vi satt å spekulerte litt rundt forskjellige muligheter da jeg kom på noe (som jeg syntes var) kult.

“Du! Skal vi sy en bamse av tegningen din?”

JA!!!

 

Så heiv vi oss rundt.

Jeg fant fram et gammelt fleecepledd, symaskin, en gammel pute (til fyllvatt) og litt svart tøy. Samt saks og lim. Vi klippet ut delene, han satt seg foran symaskinen, jeg hjalp til når det trengtes og resultatet ble enestående.

 

 

 

Snakk om magi altså! Fra tegning til bamse. Det fikk i allefall meg til å kjenne på barndomsmagien igjen. Han ble fornøyd. Tanta ble fornøyd.
Han satt seg ned for å tegne igjen, jeg ryddet opp etter middagen og der hørte jeg en liten stemme som sa: “Tante? Kan vi lage denne til pappa?”

 

Jeg smeltet.

 

 

Kjærlighet med stor K!

 

Ønsker dere en fin dag 🙂

 

 

 

 

Førstehjelpsskrin for alderdommen

Mye av det jeg lager gir jeg bort i gave. Det er egentlig en fordel, for tenk deg selv hvis du konstant sitter å lager noe også skal du beholde ALT selv. Hvor skulle man liksom lagret det?

Synes jeg ser det for meg. Det buler ut av skuffer og skap. Når mannen skal lage mat å åpner matskapet så ramler det ut fire par sokker, to luer og et rolling stones glass. Madrassen til sengen er ikke en madrass, men trekket er fylt med hjemmefarget garn. Åååå. Tenkt å sovet på en seng av garn dere. Da snakker vi om å være i garnhimmelen.

 

Men tilbake til det jeg begynte å skrive om. Lar meg bli litt fort revet med og tankene flagrer av gårde som nedfalt løv i en virvelvind, så dere må bare beklage det.

Så. Hvor var jeg. Jo. Gaver.

 

Husker det året jeg ble 30 år, ikke så rart for det er jo ikke så lenge siden. Jeg var invitert i 30 årsdag til ei venninne og ville jo selvfølgelig finne en gave som var gaven over alle gaver. Å gjerne litt morsom.

 

Tja.

 

Jeg satt å surfet på O’store internett for å hente inspirasjon da ideen kom som lyn i fra klar himmel. Kjære vene! Hun blir jo 30 år å må jo selvfølgelig få et førstehjelpsskrin for alderdommen med de hjelpemidlene hun måtte trenge.

 

Så da var det bare å sette i gang. Jeg hadde heldigvis laget en slik året før så jeg trengte ikke å finne opp kruttet på nytt. Det eneste jeg måtte var å finne huskelisten min som jeg hadde lagt på en lur plass. Du vet. Den lure plassen som jeg aldri kom til å glemme.
Heldigvis fant jeg den plassen. Hvor fort det gikk, det er en annen sak.

 

Først var det å lage en koffert. Jeg fant fram en koffert, mønsterkartong, blomster og stasj å satt i gang med å lage denne.

 

 

Når det var gjort var det bare å fylle kofferten med mange nødvendigheter for alderdommen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å med kofferten i hånden kunne hun ta sats å stupe med hodet først inn i “alderdommen”.

 

Hva ville du ha hatt i ditt førstehjelpsskrin?

Ønsker dere en fin og kreativ uke 🙂

 

 

 

 

 

Its only rock’n roll (but i like it)

Jeg har alltid vært ekstremt glad i musikk. Da jeg var liten brukte jeg ofte å sette meg foran CD-stativet hjemme med den misjonen om å sette på et eller annet på musikkanlegget vårt.

 

Husker så godt da vi fikk det. Tenk. Et musikkanlegg der man kan spille CD-plater, kassetter OG LP-plater på. WOW liksom! DET var kult det. Jeg hadde jo akkurat begynt å få CD- og singelgavekort i bursdag- og julegave så dette var ekstra stas vet du. Å gå å hente min egen CD-plate i stativet for så å sette den på.
Vil dere vite hvilken CD som var min første og som mamma måtte slite seg gjennom time etter time og dag etter dag? Jo, det var Pocahontas.

“Mamma? Kan jeg sette på en CD?” spurte jeg ofte.

Mamma: “Jada ungen min” sa hun oftest. Mistenker at hun tenkte “Å nei. Ikke nå igjen! Jeg får bare prøve å smile og late som om at det er min favoritt også”.

Neida. Joda.

Pocahontas ble satt på og jeg var i mitt ess. ELSKET det. Jeg kunne bare skippe til neste kapittel uten å måtte spole og stoppe, spole og stoppe som man måtte på kassetter. Livet mitt var blitt SÅ mye enklere. 8år og lykkelig!

 

 

Hos pappa gikk det i andre CD’er enn Pocahontas. Der hørte jeg på Terje Tysland og The rolling stones. Det var storfavoritter der. På pappas musikkanlegg kunne man ha øretelefoner. Det hadde han så han slapp litt billigere unna enn mamma. Men til gjengjeld måtte han høre på mine nydelige toner og usedvanlig dårlig uttalelse av engelske sanggloser. De var bra heldige de foreldrene mine!

 

Jeg ble fort veldig glad i The rolling stones så det ble oftere og oftere at jeg hørte på de. I tillegg var det pappas favoritt så da hørte jeg på det via han også. Den virkelige “besettelsen” etter The rolling stones kom da jeg så en musikkvideo. “Like a rolling stone”. Etter at jeg så den jenta i trappen og Mick Jagger stå å synge var det gjort. Har faktisk som førjulstradisjon den dag i dag at jeg tar julevasken med rolling stones på høytaleren.

 

Men ja. Dette er jo en håndarbeidsblogg så jeg skal komme til poenget. Men jeg må spore litt av igjen på veien dit. For. Når det skal ordnes gaver til foreldrene sine så har man jo lyst å gi noe de vil bli glad for. Var jo enkelt da man var mindre for da kunne man tegne en tegning og det var det. Men så blir man eldre og en tegning holder liksom ikke helt lengere. Føler man i allefall.

 

Tilbake til gavene ja. Å nå er det snakk om en gave til pappa. Han som elsker The rolling stones. Hva skal man lage til han da? Dumt spørsmål i grunn. Jo. Jeg lager noe med logoen til The rolling stones!

Jeg hoppet i bilen og dro på Europris for å kjøpe glass, biltema for å kjøpe multisliper, pustemaske og vernebriller og hjem igjen for å sette i gang.

 

Jeg printet ut rolling stones logoen, tapet den fast på innsiden av glasset og risset det inn i glasset med multisliper fra biltema.

 

 

Tadaa. Tror dere pappa ble fornøyd eller?
Han ble jo det. Heldigvis. I ettertid har jeg laget flere sett med The rolling stones glass.

 

 

Noe annet man kan gjøre med multisliper og glass er dette på bildet under.

Jeg skulle lage farsdagsgave med to barn. Barna tegnet hver sin tegning på et ark også slipte jeg tegningene deres inn på hvert sitt glass. Jeg må innrømme at dette er noe av det koseligste jeg noen gang har laget.

 

 

 

 

Det er utrolig gøy å slipe i glass. MEN! Bruk verneutstyr. Her har jeg en pustemaske på så jeg ikke skal puste inn det fine glasstøvet. I tillegg er det lurt å ha på vernebriller eller noe foran øynene så ikke glasstøvet kommer dit.

Ikke vær sløv med verneutstyret!

 

 

Har du laget noe slikt?

 

Ønsker dere en fin søndag 🙂

 

Den lure plassen…

Jeg har egentlig alltid foretrukket å strikke med mønster, men de siste årene har jeg hatt en forkjærlighet for ensfarget- og strukturstrikk. For det første er det så mange utrolig fine plagg med strukturer, og for det andre er det jo maange mindre tråder å feste. MANGE.

Det er ingen hemmelighet at jeg synes at trådfesting er G Ø R R, og jeg er eksemplarisk god på å utsette trådfesting om jeg kan. Å det kan man ofte. Egentlig alltid, selv om man ikke burde utsette det. Å det skjedde faktisk med jakken jeg strikket til bryllupet mitt uten at jeg i det hele tatt var klar over det.

 

Til bryllupet vårt strikket jeg meg en jakke til å ha over brudekjolen når vi skulle til og fra kirken. En lett og lun hvit jakke. Å det var jo et kapittel for seg selv det også.

 

 

For det første startet jeg litt sent med å strikke den. Jeg la opp til jakken 15 mars og vi giftet oss 27 mars. Jeg jobber desidert best under press kan man si, men jeg fant heller ikke DEN jakken jeg ville ha så da måtte jeg improvisere å lage min egen jakke (er ganske stolt over det).
Da jeg hadde strikket den ferdig var jakten på knappene i gang. Jeg hadde jo sett for meg de perfekte knappene og heldigvis var det knapper som jeg hadde her hjemme. En plass. Så da måtte jeg leite etter de.
Fant de heldigvis etter en liten leiterunde eller tre. Du vet. På den lure plassen som man garantert ikke kommer til å glemme.

 

Da knappene var funnet var det å finne fram nål og tråd. Jeg går ned i syskrinet mitt, les en hvit plastboks, for å hente nål og tråd. Finner nåler, dog alt for tykke, og tråd. Tråd i farge “alt annet enn hvit”. Hvor har jeg lagt de da mon tro? Ny runde med leiting. Nålen fant jeg heldigvis ganske kjapt på magnetboksen som jeg har knappenålene fast på og tråden ja. Den fant jeg på den lokale håndarbeidsbutikken. Det skal sies at etter bryllupet fant jeg ikke mindre enn fire hvite sytråder bak syskrinet mitt, les en hvit plastboks.

 

 

Så skulle jeg hekle kanten rundt jakken. Med heklenål nr 3.5. Eller heklenål nummer “hvor i all verden ligger den”. Du gjetter ALDRI hva jeg måtte sette i gang med. Joda. En ny runde med leiting.
Dag ble til kveld, kveld ble til natt og natt ble til ny dag. Heklekroken jeg trengte var fortsatt nummer “hvor i all verden ligger den” så da var det enda en ny runde med leiting. Å gjett hvor den lå. Jo. På en annen lur plass som man garantert ikke kommer til å glemme.

 

 

Så nå kan vi konstatere at jeg i allefall har tre lure plasser som jeg ikke kommer til å glemme.

 

Når jakken var ferdig strikket, knappene sydd på og kantene heklet gjensto det noen få dager til bryllupet og noen tråder som skulle festes. Nålen lå jo ikke på en lur plass som jeg absolutt ville glemme. Den lå jo så nært meg at man skulle trudd det var en del av meg, så nå hadde jeg ingen unnskyldning for å utsette å feste disse trådene. Trakk pusten, dypt, og strakk meg etter nålen. Nålen i hånden, jakken i fanget og festingen var i gang. En tråd, to tråder, tre tråder, snork, fire tråder, fem tråder og tadaaa. Jeg ble ferdig.

 

 

Jakken ble brukt til og fra kirken, vi ble gifte og trådene ble festet. Trodde jeg.

 

 

“Christine! Du vet vel at det er en tråd som ikke er festet?” Sitat mamma, 27.03.21.

 

Ønsker dere en fin lørdag. Å ja. Jeg skal feste den siste tråden. Snart.

 

Den evinnelige bryllupsgaven

 

Hva gir man egentlig i bryllupsgave? Skal man konsekvent følge brudeparets ønskelister eller er det innafor å bruke fantasien?

 

For noen år siden ble jeg invitert i et bryllup til ei venninne. Hun hadde funnet mannen hun ville tilbringe resten av sitt liv sammen og jeg skulle få være en av gjestene som fikk ta del i denne store dagen. Etter at jeg hadde fått invitasjonen begynte tankekaoset angående antrekk og gave.

HVA SKAL JEG HA PÅ OG HVA SKAL JEG GI I GAVE???

 

Antrekket er jo enkelt. En ekkel og trang tynnstrømpebukse som man må sloss seg inn i på den aktuelle dagen, etterfulgt med å furte på seg en kjole som man føler seg helt grusom i, samtidig som kjæresten fortvilt prøver å overbevise deg om at du er fin.

 

Gave der i mot er noe helt annet. Er det slik at man konsekvent skal følge brudeparets gaveliste(r) eller er det sosialt akseptert å bruke litt kreativ frihet?

Etter noen runder med meg selv havnet jeg på det siste. Jeg satset på litt kreativ frihet.
Det skal sies at min venninne ELSKER hjemmelagde ting så det var en av hovedgrunnene til at jeg bestemte meg for å lage noe til de. Også er jo håndlaget noe helt unikt.

 

Jeg fant fram en hvit koffert, litt mønsterkartong, en stempelpute og en svamp å satt i gang med å lage en koffert til å ha bryllupsminnene deres i.

 

 

Her har jeg limt på mønsterkartong og svertet kantene for å få en litt gammel stil over det. Staset ut bokstaver og svertet de slik at de står i stil med resten og pyntet med blomster.

 

 

Liker veldig godt de små charmene (hjertene på bildet under og kjærlighet på bildet over). De er en fin liten detalj og de blir liksom prikken over i`en.

 

 

 

Det hvite på dette bildet er faktisk gassbind kjøpt på apoteket.

 

 

Brudeparet ble fornøyd meg kofferten og har, den dag i dag, faktisk kortene og pynten fra selve dagen i den. Det er koselig det.

Har du laget noe å gitt i bryllupsgave og eventuelt hva?

 

Ha en fin dag.

 

Gleden med et broderi

 

For noen år siden var jeg på besøk hos ei venninne i Lofoten og vi havnet på den lokale bruktbutikken. Å ikke bare en gang. Jeg ELSKER bruktbutikker. Ikke bare for at man kan gjenbruke det andre er ferdige med og omvendt, men fordi man kan finne maaange skjulte skatter der.

 

Som to unger i en godteributikk gikk vi overbegeistret rundt i butikken for å se hva spennende som dukket opp. Vi ropte til hverandre hver gang vi fant noe som vi syntes var helt fantastisk. “Ååå, SE HER”. “Åj, men du! HAR DU SETT DENNE?”. “WOOOW, sjekk denne”. ja dere skjønner tegningen. Vi koset oss virkelig!

Etter en halvtimes tid, da vi hadde kommet oss 5 meter inn i butikken, kom jeg til en kurv med diverse broderier. “DUUUU! SJEKK DET HER!” ropte jeg overbegeistret til venninnen min mens jeg tok opp tre pakker som inneholdt dette:

 

 

Hæ! Var jeg ikke heldig eller? JEPP!

Å prisen. Ja. Den var ikke høyere enn det jeg betalte for lørdagsgodteriet mitt da jeg var barn så det var virkelig som å være et barn i en godteributikk.

 

 

Da jeg kom hjem la jeg broderistoffet og garnet inn på hobbyrommet mens jeg ventet på inspirasjon til å bruke det. Hadde lenge planlagt å brodere litt geriljabroderi men visste ikke helt hva ennå. Men som så mye annet så kommer inspirasjonen fra uventet hold og helt plutselig.

 

Å plutselig så kom behovet. Jeg MÅ brodere et broderi å ha på toalettet!! Ikke fordi jeg på død og liv følte jeg måtte pynte der inne, men dere vet den der uendelige diskusjonen om hva som er rett angående dosetet?! Skal det være oppe eller nede? Så for å gjøre en morsom greie ut av det, i stede for å gå å mase om det, så ble det til et broderi. Han lo og toalettet fikk seg litt pynt.

 

 

 

Her er mønsteret hvis du også akutt fikk lyst å pynte litt på toalettet. Har ikke satt noen konkret farge på blomstene, men har markert de forskjellige nyansene.

Jeg legger det også ut i en mappe på Facebooksiden min, som du finner her.

,

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ja, så var det det første bildet ja. Det bokmerket laget jeg da jeg skulle forberede meg til en eksamen, så dere kan jo gjette om jeg var motivert til å lese eller ikke. Hehe. Skal legge ut mønsteret på dette også etter hvert. Skal bare lage meg noen flere bokmerker først.

 

 

 

Takk for at akkurat DU stikker innom bloggen min å leser meg. Ønsker dere alle en fin dag 🙂

 

 

 

Fargespill

Sånn, nå har jeg fått tilsendt de bildene som er å oppdrive av de ferdigstrikkede plaggene. Synes det er gøy å se hvordan fargespillet blir. Har veldig lyst å farge nok garn til å strikke en genser eller ullbukse. Kanskje en kofte. Får se hva jeg lander på. Men her er i allefall noen bilder av hvordan noen av hespene ble seende ut når de ble strikket til småplagg.

 

 

Dette garnet kalte jeg for sukkertøy og sokkene ble gitt vekk til ei lita venninne som ønsket seg de.

 

 

 

 

 

Denne hespen fikk ei venninne i gave. Det er et 150g nøste laget av tre 50g nøster. Veldig kjekt å skøyte sammen nøster for det er utrolig vanskelig, nærmest på nippet til umulig, å få samme fargebad igjen. Da er du god altså!

Ble veldig fornøyd med skarpheten i fargene på denne hespen. Er veldig glad i klare farger.

 

Å av den strikket hun disse sokkene og vottene. Ganske stilig. Synes jeg i allefall.

 

 

Å disse vottene strikket min mamma av et 100g nøste hun fikk. Tok ikke bilde av selve nøstet (urutinert) men det betyr jo ikke at man ikke kan vise vottene likevel. hehe.

 

 

Å til de som lurer så heter mønsteret til disse vottene “Sol votter” og er laget av Hillesvåg ullvarefabrikk.

 

Håper dere får lyst til å prøve å farge garn selv. Det er som sagt utrolig morsomt! Å hvis/når du har farget garn, del gjerne resultatet med oss på facebook i innleggstråden. Det er så gøy og inspirerende å se hva andre lager.

 

 

Ha en fin og fargerik ettermiddag.