Prokrastinering og nytt prosjekt på pinnene

I går gikk jeg med godt mot ned på hobbyrommet for å starte på det som jeg ser på som en tilnærmet umulig oppgave,nemlig å få has på hobbyrommet. Eller, umulig og umulig. Det var vel å ta litt hardt i. Det er et prosjekt som kommer til å ta laaang tid, mye struktur og masse tid. Men jeg tenkte jeg skulle begynne i går slik at jeg kanskje blir ferdig mot jul.

 

Jeg kom til døren, trakk pusten DYPT, brettet opp ermene og åpnet døren. Det skulle jeg aldri gjort. Før jeg hadde nådd å angre på at jeg i det hele tatt skulle begynne å rydde lå jeg under en hel masse ting. Det bare rauset ut av døren. Strikkepinner, mønster, mønsterkartong, maskemarkører, jerseystoff, sytråd, perler, maling, ull, knapper. Ja. Alt du kan tenke deg. Å der lå jeg. Under en haug med hobbymateriell. Å jeg kom meg ikke løs.

 

Neida. Det var ikke så ille. Men må innrømme at jeg var oppriktig redd for at akkurat det overnevnte skulle skje. Det er utrolig fascinerende å se hvor mye hobbymateriell man kan få på få antall kvadratmeter for å si det slik.
Jeg gikk inn for å starte. Eller så langt jeg kom i første omgang. Tok ut en pose. Tok ut en til. Men så..

 

 

 

Prokrastinering skjedde! Er sinnsykt god på akkurat det. Å vet du hva jeg gjorde mens jeg satt i trappen og overså hobbyrommet? Jo. jeg spilte pokemon go! Jepp. Jeg prokrastinerte skikkelig. Koste meg også. Skikkelig!

 

Da jeg hadde spilt opp mye av strømmen på mobilen pakket jeg pent sammen det jeg holdt på meg. Altså. Jeg tok de to posene jeg hadde tatt ut av hobbyrommet og satt de tilbake og lukket døren. Tenkte jeg skulle fortsette på kvelden, men prokrastinering skjedde. Igjen.

 

Kvelden kom og jeg tenkte “hvilket hobbyrom?”. Jeg fant i stede fram et nytt garnnøste og la opp til et par sunnivavotter. Kan jo ikke gjøre ferdig noen av UFOene mine nei. Håpløs!

 

 

Disse vottene skal jeg strikke i julegave til noen utvalgte søte små. Å jeg har alltid likt å starte tidlig med julegavene så da er det vel på høy tid å starte nå. Tenker jeg skal strikke i dag også, så hobbyrommet får “desverre” vente en dag (eller tre) ekstra på å komme i orden.

 

Oppskriften finner du HER.

 

Ønsker deg en fin dag. Med eller uten prokrastinering 🙂

 

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

 

 

 

Hva ville du ha gjort?

Jeg har lenge ønsket meg en coverstich, men har bestemt meg for like lenge siden at jeg skal spare penger jeg får i gave for å kjøpe meg denne symaskinen. Men nå dere. Nå kjenner jeg i hvert eneste fiber i kroppen min at jeg “bare MÅ HA den”. Og helst i går.

 

 

Ja, ikke sant. Du kjenner til den følelsen ja! Om du ikke klarer å relatere deg til følelsen av å “bare måtte ha en symaskin til” så er den følelsen likens som da man var liten og visste om “den leken som var på lekebutikken og som man baare mååååtteeee haaaaa”.

 

Husker så godt da jeg var 7 år og Spice Girls var større enn Rolling Stones og Madonna til sammen. Jeg hadde sett en t-skjorte på Bossekopmarkedet (et lokalt marked som er i Alta 2 ganger i året) og gjett hva. Jo. Den “måtte jeg bare ha”. Skikkelig også. Å du skal tru hvor glad jeg ble da pappa kom hjem med den til meg. WHAT!! Hvordan visste han at det var akkurat den jeg ville ha? Og ikke minst. Hvordan visste han hvem Spice Girls var? Joda. Pappa han vet alt han. ALT.

 

Ja, nei. Tilbake til problemstillingen min. Jeg har jo bestemt meg for å spare til denne symaskinen, som dog blir den tredje jeg har. Ja, du ser. Det er ikke akkurat synd i meg. Har en vanlig og en overlock for de som lurte. Og nå trenger jeg da denne coverstichen da.

 

Mannen synes jo det er en fin ting at jeg sparer gavepengene mine til denne coverstichen, men jeg er ikke enig lengere så jeg prøver meg på alle grunner som finnes.

  1. Jeg kan ikke sy noe uten den.
  2. Jeg haaaar såååå lyyyyst på deeen.
  3. Da får du sett på slike manneserier på tvn på kveldene.
  4. Jeg MÅ ha den.
  5. Jeg kan bake kake til deg hver helg.
  6. Du vet at jeg trenger den for å overleve?
  7. Da får du alenetid.
  8. Det er nødvendig å ha for å sy.
  9. Enn hvis jeg rydder hobbyrommet. Da burde jeg jo kunne kjøpe den.

 

Mannen lo godt da jeg sa nummer 9.

Jeg har nemlig bestemt meg for at HVIS jeg får has på hobbyrommet så kan jeg kjøpe meg den coverstichen med god samvittighet. For å si det slik såe.. Du vet på tegnefilm når noen åpner et skap og det rauser ut alt mulig rart i maaaaange sekunder? Jepp. Bytt ut skap med rom og sekunder med minutter så tror jeg vi er der.
Det skal sies at jeg prøvd meg på hobbyrommet noen kvelder, men lukker døren stille igjen å kryper inntil mannen på sofaen og ser på en serie. Mye hyggeligere der!

 

Hvilke gode grunner har du for å kjøpe noe du “bare MÅ ha”?

 

Å to ting til mens jeg er i gang.

Har du coverstich og evt hvilken?
Hvorfor er akkurat den den beste?

 

Fint å høre om erfaringer mens jeg venter på at hobbyrommet skal rydde seg selv på magisk vis 😀

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

Oppskrift på rabarbrapai

Som lovet skal jeg dele oppskriften på rabarbrapaien med dere, så her kommer den.

 

 

 

Deig

200 g mel

120 g smør

3 ss vann.

 

Fyll

500 g rensket rabarbra

1 dl sukker

2 ss potetmel

Frø fra en halv vaniljestang eller 1 ts vaniljesukker

 

Topping

2 ss kanel

2 ss sukker

 

Om du vil ha “gitter” eller lokk på paien lager du en til deig.

 

Fremgangsmåte

Finn fram foodprosessoren din, om du har. En bolle og håndkraft går også fint. Ha i ingrediensene til paideigen i foodprosessoren og kjør på full hastighet til deigen er fast og fin. Om du velger en bolle og håndkraft knar du inn smøret i melet og tilsetter vannet til slutt.

Trykk deigen ut i en paiform som måler 27cm. Deigen skal trykkes i bunnen og kantene.

 

Bland sammen sukker, potetmel og vaniljestangfrøene/vaniljesukkeret sammen og ha det over rabarbraen. Bland alt sammen og ha det over paibunnen i formen.

 

Om du velger å ha lokk eller “gitter” på paien din lager du en til porsjon med bunn. Kjevle den ut og skjær strimler på 1-1,5 cm bred å ha over paien.

 

Stek rabarbrapaien midt i ovnen på 225°C i ca 30 minutter.

La den stå å avkjøles til den er lunken.

 

Serveres gjerne med vaniljeis.

 

 

 

 

Lykke til!

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

Denne gangen ble det en gulrotkake

Skulle nesten trudd at jeg skulle gå opp til fagprøven i konditorfaget så mye kaker som jeg baker for tiden. Kan jo avkrefte det med det samme. Jeg skal ikke det. Å nei, jeg har heller ikke havnet på sukkerkjøret. Eller, er jo liiitt der, men dekker ikke det “behovet” med kake når det finnes sjokolade liksom.

 

Jeg har jo bakt en slags form for kake nå tre helger på rad. Greit, du tok meg der. EN kake liksom. Hvem prøver jeg å lure. To-Tre kaker hver helg, tre helger på rad. Å denne helgen var jo ingen unntak. Det startet med rabarbrapaien på lørdag. Den skal jeg forresten legge ut oppskriften på når jeg har laget den en gang til. Må finpusse på oppskriften slik at den blir perfekto. Da den var ferdig startet jeg miksmasteren og begynte å lage gulrotkaken over alle gulrotkaker! Den er SÅ GOD! Helt sykt god. Også er den veldig lett å lage også. Den perfekte kaken kan man si. Sykt god OG lett å lage. Bedre blir det vel ikke? Joda. Hvis man får noen til å lage den til seg, men da er jo halve gleden borte.

 

Jeg mikset og trikset, satt den i ovnen og ventet. Og ventet. Og ventet. Tok en stol og satt meg foran ovnen med strikketøyet og så på kakesteking minutt for minutt mens lukten begynte å friste smaksløkene mine.

 

Å der. FERDIG!

 

Så var det avkjøling og mer venting.

 

I mellomtiden startet jeg foodprosessoren og laget kremen til kaken. Er du forresten klar over hvor ekstremt fort det går med en foodprosessor i stede for en miksmaster? Det var ikke jeg skal jeg si deg. Jeg har alltid brukt miksmaster. Skulle til å starte med kremen i miksmasteren da mannen sier til meg at jeg måtte bruke foodprosessoren jeg fikk i julegave til å lage kremen. Ok, sa jeg og hentet den. Jøssenavn for en fart den hadde!! Fra 0 til ferdig før jeg hadde nådd å tenke på å smake på kremen. Å den tanken kommer FORT! Skjønner godt at Gjertrud har gått hver eneste dag i desember, år etter år og ønsket seg en foodprosessor!

 

Kaken er ferdig avkjølt og kremen er ferdig så da er det bare å smøre det på. Ja. Å smake litt da.

 

 

Ja. Dere ser jo at jeg ikke er noen konditor.

Men tror dere ikke at da jeg skulle ta med meg kaken å dra til min lillesøster med den så hadde “noen” oppdaget kaken!

 

 

 

 

Neida. Det var faktisk jeg som hadde tatt av et stykke kake til han. Men det var jo en morsom tanke da. At han, mener selvfølgelig “noen”, hadde vært å sneket litt på denne kaken også.

 

Oppskriften til kaken finner du HER. Og det er faktisk min mann som har laget den. Vil absolutt anbefale å prøve den om du ikke allerede har gjort det.

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

Det har tatt litt av kan man si

For fire dager siden lagde jeg rabarbragrøt og rabarbra- og jordbærsyltetøy, men hva har jeg gjort etter det?

Jo. Nå skal du høre. Jeg har nemlig vært å tigget til meg mer rabarbra siden vårt rabarbraland er tomt. Eller, land og land. Det er to bunter med rabarbra. En stor rot og en liten. Meen det høres liksom litt bedre ut med rabarbraland enn to passelig store rabarbrarøtter så jeg kaller det for land.

 

Men i allefall.

Jeg har gått fra hus til hus og hytte til hytte og bedd om rabarbra. Jada, slapp bare av. Har holdt meg innenfor kommunegrensen så ingen restriksjoner er brutt.

 

Okei da. Det er ikke helt sant. Jeg ringte mamma jeg.

 

 

“Maaaammaaa?”

“Ja ungen?”

“Skal du bruke rabarbraen du har i hagen”?

Hun har nemlig et ekte lite rabarbraland.

“Kom bare å hent så mye du vil ha”.

Å to helomvendinger senere sto jeg med hodet ned i rabarbralandet hennes og hentet det jeg tenkte at jeg trengte. Ja. Å litt til. Er litt kronisk når jeg skal gjøre noe. Tar litt av kan man si.

 

Kom hjem og begynte å dele opp i biter, angret litt på mengden jeg hadde fått med meg hjem, kuttet videre, angret litt til, kuttet meg ferdig, angret da på at jeg ikke tok mer. Merkelig hvordan det endrer seg.

 

Så var det å finne fram mel, sukker, potetmel, smør og kanel samt en bakebolle og en paiform å sette i gang.

 

 

 

Minnet meg litt om den eplepaien i snøhvit da den ferdig. Faktisk så mye at det ble full allsang her hjemme med sanger fra den disneyklassikeren. Koset meg. Usikker på naboene.

 

Å så skjedde det som man KUN ser på film. Jeg skulle til å ta bilde av den ferdige paien. Men……..

 

 

 

Jada. “Noen” har oppdaget paien.

Tre minutter for lenge i ovnen og et dryss eller tre for mye kanel, men ellers god.

 

 

 

Fikk avkastning på 500 g rabarbra. Resten skal bli til jordbær. og rabarbrasyltetøy i kveld. Gleder meg!

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

Til ettertanke

I går kveld lå jeg litt på mobilen før jeg la meg for å sove og kom over et dikt av Trygve Skaug. Skal ikke skrive så mye for diktet taler godt for seg selv.

 

 

 

 

Dette er en ode
til de gutta
og de jentene som måtte gi tapt
i kampen mot mørket
for de var fine folk
de der helt fremst i frontlinjen
så ble det for mørkt der
og det er for dem vi skal slåss
med lysbrytere festet på knokene
for vi kan ikke ha det sånn
at svarte natta bare skal valse rundt
og ta for seg

 

Trygve Skaug

 

 

 

I følge FHI er det i overkant 600 mennesker som tar sitt eget liv hvert år i Norge. Det er i overkant 600 for mange. Vi mennesker har et ansvar for hverandre. Vi må se og anerkjenne hverandre.

 

Hjelpetelefonen mental helse 116 123 (døgnåpen)

Legevakt 116 117 (døgnåpen)

Eller ring en venn eller noen du kjenner.

Å be om hjelp er modig og tøft!

 

Ønsker deg en lys og god dag 🙂

 

 

Det er ikke alltid man høster det man sår.

Jeg plantet jo noen frø her for litt siden og tenkte at jeg skulle komme med en liten oppdatering til dere siden jeg tror at alle er like overentusiastisk som det jeg er til mine planterier. Jeg tror i allefall at mannen er like overentusiastisk og trekker han til kjøkkenbenken ved hver eneste mulighet jeg har for å vise han hva som skjer minutt for minutt. Ja du mistenker heeelt riktig. Jeg bruker faktisk å stå å se litt ned i jorden for å se om det har skjedd noe. Ofte er svaret til det nei.

 

Jeg plantet frø fra dragefrukt (både tørket og fersk for å se om det betydde noe), kiwi, vannmelon og eple også satt jeg min 5 avokadostein i vann. De 4 andre snakker vi ikke om.

 

 

 

Statusen er, etter timer med stirring ned i jorden og god tålmodighet, dette:

 

Avokadostenen har åpnet seg mer, så jeg har fortsatt troen og tenker at ordtaket “alle gode ting er tre” burde endres til “alle gode ting er fem”.

 

 

 

Dragefruktfrøene, både de tørkede og de ferske, spirer velvillig. Faktisk så velvillig at jeg har begynt å se meg om etter fosterhjem til de. Er jo begrenset hvor mange kaktuser jeg kan ha hjemme.

 

 

 

Kiwifrøene har begynt å komme. I allefall to. Spennende!

 

 

 

Vannmelon. Tja. Niks og nada. Tror også at det blir med det så holder ikke pusten mens jeg venter på de.

 

 

 

Så var det eplefrøene. Er litt usikker på om jeg sov meg gjennom noen timer i naturfagen for jeg kan ikke huske at epletrær ser slik ut.

 

 

 

Mistanker at det er en viss kokebokforfatter som har hatt det gøy her.

 

Etter å ha fjernet purreløken måtte jeg vie noen minutter til å se ned i jorden. Og tror du jaggu ikke at det hadde skjedd noe der også. Joda. To spirer jo. Hurra!

 

 

 

Gleder meg til fortsettelsen jeg!

 

Ønsker deg en fin kveld:)

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

 

 

 

Min mann kan!

Reklame | Kokeboka til Kokkejævel!

 

 

Etter maange timer på kjøkkenet, utslitte kjøkkenredskaper og ikke minst en god dose planlegging er mannens kokebok endelig ferdig.
Om du tror han er stolt kan du tenke deg hva kona er. Jepp. Kjempe stolt. Og mett.

 

Hva skal vi ha til middag?

Jepp. Er enda mett etter all prøvesmakingen og middagene vi har spist mens han har laget denne boken. Om jeg er lei maten alt? Å nei du! Overhode ikke. Det er jo en grunn for at jeg laget rabarbragrøt til han i dag. Ja, du tenker rett. Smisking!
Selvfølgelig er det for at han skal lage en av rettene til middag. Jeg har mange favoritter fra denne boken, og det tenker jeg at du også kommer til å få etter hvert som du kokkelerer deg gjennom den.

Sier jeg det for at jeg må eller for at jeg skal være snill? Niks. Jeg sier det fordi jeg mener det. Å hvem er den mest ærlige når det kommer til en manns arbeid? Jo. Kona hans. Både på godt og på vondt. Så stol på meg. Denne boken tenker jeg at du må ha. Om du mener at du ikke trenger den burde du tenke deg om en gang til. Da vil du kommer fra til at du trenger den likevel.

 

Jeg er kjempe stolt over at han har skrevet en kokebok. Den er enkel å følge og passer til alle. Og som han selv skriver:

I tillegg til å inneholde over 75 gode, kjappe og relativt sunne middagsforslag, så er boken også et oppslagsverk for potetretter, varme sauser, dressinger og det mest vanlige middagstilbehøret som passer til flere retter.

 

Boken kan forhåndsbestilles HER. Den er rabattert og signert.

 

Ønsker deg en fin kveld 🙂

 

 

 

 

 

Kokeboken

Instagram

Facebook

Mannen

Rabarbragrøt

Vi er så heldige å har rabarbra i hagen. Ikke bare er det fint å ha spiselige ting like utenfor døren, men det gir også gode minner og assosiasjoner.

 

Da jeg vokste opp fikk vi lov til å gå å hente rabarbra i hagen for så å dyppe det i en kopp med sukker og spise det (les: sleike av sukkeret). Vi syntes jo at rabarbraen var for sur til å spises, men hva gjør man ikke for å få litt ekstra sukker? Jupp. Later som om at man skal spise rabarbra.
Vi ble jo fort avslørt da. Men i håp om at sukkerleveransen skulle vedvare tok vi en bit av rabarbraen og sa “mmmm” mens ansiktsmusklene holdt på å løpe løpsk etter å ha blitt overfalt av den sure rabarbrasaften. Det nyttet ikke akkurat. Sukkerleverandøren var merkelig nok “gått tom”. Men den kortvarige skuffelsen gikk fort over. Vi hadde jo fått litt så vi var egentlig fornøyde og sprang videre for å leke sammen med vennene våre.

 

Da jeg ble eldre økte interessen min for det å høste fra naturen. Jeg har anskaffet meg noen bøker som skal lære meg om hva som kan spises og ikke. Ja, også har jeg jo bestemor som er et vandrende leksikon på dette området. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kun henter mat i fra naturens spiskammers eller kan så enormt mye, men jeg har laget meg noen tradisjoner mens jeg prøver å lære meg mer.

En av de er å lage rabarbragrøt og rabarbra- og jordbærsyltetøy.

 

 

Rabarbra og jordbær.

 

 

 

 

Her kokes det rabarbra- og jordbærsyltetøy.

 

 

 

Rabarbra- og jordbærsyltetøy.

 

 

Rabarbragrøt.

 

Ha litt melk på rabarbragrøten, server den til en du er glad i og kos dere.

Oppskriften på rabarbragrøten finner du HER og rabarbra- og jordbærsyltetøyet finner du HER.

 

 

Ønsker deg en fin dag:)

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

En annen type gjestebok

Her om dagen skrev jeg om hva man kan gi til konfirmanten som ikke har noen spesielle ønsker eller at man har lyst til å gi noe hjemmelaget som de kan ha for alltid. Og i dag tenkte jeg at jeg skulle gå tilbake til konfirmanttemaet å vise dere en annen ting jeg har laget til en konfirmant.

 

Ved store livshendelser inviterer man gjerne mennesker man ikke omgås for ofte, men allikevel står en nær og da er det jo fint å ha minner der i fra. Man får jo minner i form av at man er sammen, og det tas gjerne en del bilder. Men allikevel er det en ting til som kan være fint å ha. Nemlig en gjestebok.

 

Når det kommer til en del ting liker jeg å gjøre litt ut av det. Gjerne se om jeg kan lage noe litt annerledes enn normalen. Ikke fordi jeg ikke er fornøyd med ting slik de er, men jeg liker å utfordre meg kreativt. ELSKER med stor E å skape ting så det er (stort sett) bare kos å holde på med håndarbeid. Også blir jeg så innmari fornøyd når jeg får til ting jeg ikke har gjort før. En skikkelig glede. Du vet. Den gleden du fikk da du var barn og ENDELIG hadde klart å blåse boble av hubba bubbaen, eller da du hadde tegnet en tegning verdig til å henge på Munch museet (les: du har akkurat sluttet å tegnet hodefotinger).

 

Men. Tilbake fra Munch museet og til gjesteboken.

 

Til denne konfirmasjonen, som jeg også laget den kofferten, lagde jeg en gjestebok av en gammel bok som jeg brettet og scrappet på. Staset ut tags som gjestene kunne skrive hilsen på og sette i boken. Den ble altså seende slik ut.

 

 

 

 

Alle kantene har jeg svertet med Tim Holtz sitt stempel for å få et gammelt uttrykk.

 

 

 

 

Pyntet ene siden med masse blomster, blader, blonder og perler.

 

 

 

 

Kun blonder og en blomst på andre siden for å skape en kontrast men samtidig en balanse.

 

 

 

 

Og her er tag`ene plassert i boken.

 

 

 

 

Denne boken er ikke bare moro å lage, men den er også veldig dekorativ. Ikke bare under konfirmasjonen, men også i ettertid.

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen