På den syvende dagen hvilte han

I forbindelse med pinsen begynte jeg å undres over en ting som jeg tenkte jeg skulle spørre dere om. Det handler ikke om pinsen i seg selv, men helligdager/søndager og håndarbeid.

 

 

For en del år siden satt jeg og drakk kaffe med en eldre dame og snakket om stort og smått. Dere vet hvordan disse samtalene er. Spennende og veldig varierende i samtaleemnet. Slike gode samtaler. Hun snakket om livet i “gamle dager”  og fortalte hvordan de jobbet med gårdsbruket, levemåten og alle klærne hun lagde til barna sine. Det var mye jobb for å få til alt dette og dagene ble ofte lange. Hun fortalte videre at “i gamle dager” skulle man holde seg unna arbeid på søndager og vi kom inn på det å gjøre håndarbeid på søndager og helligdager. Hun sa at man skulle til og med ikke røre saksen på disse dagene og refererte til det tredje budet i moseboken som sier

 

 

Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine.  For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den (bibel.no).

 

 

Jeg undret meg litt å sa spontant til henne at jeg gjorde håndarbeid på disse dagene. Jeg stoppet opp og tenkte om jeg hadde tråkket over en strek her, men denne damen er slik laget at hun dømmer ikke andre selv om de gjør noe som går i mot hennes tro.
Hun så på meg og sa: “Javel, du gjør det. Men du vet vel at man ikke skal gjøre arbeid på søndager/helligdager”. Og jeg svarte som sant var at “jo, jeg gjør det.” Og la til “Men for meg er håndarbeid kos og avslapping og ikke en nødvendighet for at familien skal ha klær å gå i”. Hun smilte og sa at det var jo sant og la til “når presten går ned fra prekestolen kan du gjøre det du vil”. Så lo vi litt.

 

 

Når det kommer til søndager og helligdager er jeg faktisk slik laget at arbeid utsetter man til en hverdag eller lørdag. Gressklipping, saging o.l gjør man ikke. Men håndarbeid gjør jeg uavhengig hvilken dag det er for det er ikke arbeid, men kos. Det eneste jeg ikke gjør er å legge opp til en ny strikning på en søndag, da blir den aldri ferdig eller jeg bare plages, også tar jeg ikke med strikketøyet på besøk til mennesker som ikke rører en saks på søndager. Det synes jeg man kan la være.

 

Hvilket forhold har du til håndarbeid og søndager/helligdager? Lar du det ligge eller koser du deg med det slik jeg gjør?

 

Ønsker deg en fin pinse.

En liten gul knapp

 

 

Etter innlegget i går kom det inn flere kommentarer om at det hadde vært gøy å få sett i knappeboksen min. Skjønner at det er flere som har gode assosiasjoner med konseptet knappeboks, så å ta dere med i min gjør jeg gledelig!

Da jeg var liten ELSKET jeg å rote i mammas knapper. Det var liksom som å se i en skattekiste hver eneste gang. Gull. Diamanter. Edelstener. Juveler. Sjokolademynter. Ja, det stemmer. Av og til drømte jeg meg bort til at boksen var full av sjokolademynter. Var veldig glad i sjokolade da jeg var liten. Er det for så vidt ennå så den voksne Christine forstår godt at barnet Christine ønsket at boksen var full av sjokolademynter. Tenk for en glede det hadde vært. NAM!

Men i allefall. Den gleden jeg fikk av knappeboksen til mamma er nok en pådriver til at jeg har laget meg min egen knappeboks. En innholdsrik en også.

Så velkommen til en av mine barndoms gleder!

 

 

Det begynte med en boks som var to hakk mindre enn denne, men så formerte de seg i en faderlig fart og jeg måtte opp to størrelser i boks. God investering synes jeg, for da har jeg plass til alt dette.

 

 

Ble nesten litt flau over mengden med knapper som ramlet ut av boksen. Greit. Ble litt flau, men det gikk fort over. Knapper er jo (livs)nødvendig i et strikkeliv og jo flere man har jo bedre er det.

 

Hvis man ser litt nærmere på dette havet av knapper så finner man disse

 

 

og disse

 

 

oog disse

 

 

ooog disse

 

 

oooog disse.

 

 

Ja. Og disse da.

 

 

Kan trygt påstå at jeg synes det er gøy å skulle velge knapper.

 

Har du en knappeboks eller kjøper du inn det du trenger til det aktuelle plagget?

 

Ønsker deg en fin lørdag:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Må bare ha den (også).

Du vet når det har kommet ut en ny strikkebok som du BARE MÅ HA? Ja. Akkurat den følelsen. Også vet du når fornuften dominerer og tenker for deg at “nei, denne trenger du ikke” eller “du kan jo ønske deg denne til bursdag eller jul”. Ja. Vet. Den er irriterende!

Når det kom til denne boken ble det litt slik. Jeg tenkte å kjøpe den, men så kom fornuften. Plagsom som den er av og til gjorde den slik at jeg ikke kjøpe den. Det skjedde igjen, og igjen, og igjen, og igjen. Og igjen. Og noen flere ganger. Helt til i går. Da hadde fornuften endret mening og jeg ble den glade eier av en ny strikkebok.

 

 

Og mannen er, som alltid, entusiastisk på mine vegne. Det er i allefall det jeg har forstått med det ansiktsuttrykket hans, for det er slik han ser på meg når jeg kommer hjem fra garnbutikken etter at jeg for engangs skyld (les ofte) går på en smell og kommer hjem med en (les mange) poser og ett (les maange) nye prosjekter. Skjønner han godt, for jeg manglet jo denne boken for å fullbyrde (les fylle på) samlingen min med strikkebøker.

 

 

I likhet med andre superhelter er jeg veldig glad i Harry Potter og all den magien som finnes i universet hans så jeg gleder meg veldig til å strikke noe fra denne boken. Som jeg ENDELIG har fått i samlingen min. Også MÅ jeg jo bruke mine fine maskemarkører mens jeg strikker fra denne boken. Noe annet blir vel helt feil 😉

 

 

 

 

Måtte si til mannen etter at jeg hadde bladd litt i boken at “Vet du, kjære. Det er masse jeg har lyst til å strikke til deg så nå skal du få mange kule strikkede plagg fra denne boken”.

Om han ble glad ??

 

 

 

Slik jeg tolker det så ja.

 

Har du strikket noe fra denne boken?

Ønsker deg en fin torsdag 🙂

 

 

 

 

 

 

Nei. jeg har ikke alltid vært like glad i håndarbeid!

Jeg husker så godt da jeg var liten og det begynte å nærme seg 17 mai. Vi gleder oss veldig til den dagen der vi skulle få gå i tog, spise is, delta i sekkeløp og potetløp på skolen sammen med vennene våre. Også fikk vi alltid nye klær. Ikke at vi ikke fikk det ellers, men det er liksom noe eget med å få nye klær til 17 mai og til skolestart. Litt ekstra stas. Ekstra godt var det å få kjøp klær istede for å måtte gå med en stor strikkadrakt som mamma hadde strikket. For dere skjønner det nemlig, at mamma liker også å strikke. Også liker hun å strikke til barna sine. Helst alt annet enn sokker og votter. Og denne gangen ville hun strikke en festdrakt til meg. Til 17 mai.

“Ungen! Vil du at jeg skal strikke denne til deg?” sa mamma til meg mens jeg holdt på med noe.

“Ja, mamma. Det vil jeg” sa jeg, aldri igjen.

JEG VAR SÅ MISSFORNØYD med den drakten mamma hadde sittet i timevis med for å bli ferdig. Et skikkelig praktverk, men hva hadde jeg egentlig sagt ja til?? Har barn egentlig utviklet konsekvenstenkningen god nok til å kunne svare på et slikt spørsmål? Neppe.

 

 

Skal love dere at det ansiktet som er gjemt er like fornøyd som mitt.!

Siden jeg hadde sagt ja til at mamma skulle strikke denne drakten til meg og siden det hadde tatt en halv evighet for å bli ferdig måtte jeg bruke den på julaften også. Varmt! Var veldig glad da den ble for liten for å si det slik.

 

Nå når jeg ser på drakten tenker jeg bare WOW for et arbeid (men når jeg ser på meg i den drakten tenker jeg bare stakkars). At mamma i det hele tatt orket å strikke noe slikt til meg når jeg var blitt så stor det fatter jeg ikke. Tror ikke det er jeg som orker det når den tid kommer.

Selv om jeg var supermissfornøyd med strikkadrakten tok jeg ikke voldomt lærdom av det. Jeg måtte jo selvfølgelig strikke et plagg til lillemann som han kan bruke på 17 mai eller til andre spesielle dager. Hadde sett bilde av denne minimatrosen og klarte rett og slett ikke å la være.

 

 

 

 

Minimatrosen synes jeg er utrolig fin. Også er det noe med de små i matrosdresser. Nydelig!

Mønsteret finner du her.

Jeg har strikket min i drops babymerino.

 

Ønsker deg en fin fredag 🙂

 

En vaskekte hverdagsHELT!!!

I et hjem der det bor to mennesker som skriver hver sin blogg vil man kanskje anta at man snakker om morgendagens blogginnlegg rundt kveldsbordet som en fast rutine slik at man ikke skriver om det samme. Eventuelt at man står med hver sin tannbørste i munnen og mumler ut hva man tenker å skrive om før man skyller munnen og går i seng. Slik er det ikke helt her hjemme og der er dagens blogginnlegg et eksempel på. Neida, mannen min skal nok ikke skrive om de to rette, fire vrang og det kastet han tok på ullsokkene sine i går. Det er nok jeg som beveger meg LITT utenfor mitt eget bloggkonsept når jeg nå skal skrive om mobbing med et nydelig innslag av håndarbeid helt til slutt.

 

 

Greit. La oss starte.

Her en kveld lå jeg å scrollet på mobilen og kom over en et innlegg på Facebook som vekket min interesse. Innlegget var postet i en Facebookgruppe som heter “På hjul mot mobbing” og er, som det står på siden deres

en gruppe med håp om å lyse opp hverdagen for barn som ikke har det så bra. bli med og stopp mobbingen, gi et barn en dag de sent vil glemme.

Fantastisk tiltak må jeg si for det er så enormt mange barn, unge, voksne og gamle som daglig blir utsatt for en eller annen slags form for mobbing. Mennesker som går med en vond klump i magen, som min mann skriver så sterkt om i dette innlegget her, eller som Tix så sterkt sa:

Jeg har lenge følt meg som den stygge andungen. Det viser seg at en dag så blir den stygge andungen en svane. Jeg håper at alle dere stygge andunger der hjemme – en dag vil alle se der som svaner,

etterfulgt av at han lager tidenes musikkvideo som fronter mobbingens stygge side.

 

Sånn. Da har jeg hatt min obligatoriske “skrive meg litt ut” seanse så da kan jeg komme tilbake til personen dette innlegget jeg skulle til og lese, og bli rørt av, handler om. Nemlig en gutt som heter Erik (har snakket med Erik og får lov å skrive om han hvis det er noen som lurer).

 

I innlegget på Facbooksiden står det:

Erik har siden han var 5 og et halvt år gammel, levd med hjernesvulst og alle de utfordringer dette bringer med seg. Med ingen syn på høyre øye og 25% syn på det venstre gjør selv de enkleste ting i hverdagen til en utfordring. Konstante smerter i kroppen og en hverdag preget av sykdom som legger kraftige begrensninger på livskvaliteten hadde nok tatt motet fra selv de sterkeste av oss.
Likevel er denne karen så fordømt positiv! Blir helt ydmyk av hvordan han tross motgang viser både sjarm, humor, kreativitet og medfølelse. En genuint varm og fantastisk flott person! Erik driver en egen hobbyvirksomhet Erik’s kreative hender hvor han selger alt mulig fra gaveposer, bursdagskort, strikketøy, pyntegjenstander ++ som han selv lager hjemme i leiligheten. Som om ikke dette er imponerende nok, donerer han alt av overskudd til barnekreftforeningen.
En EKTE norsk helt.
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Mine damer og herrer, dette er Erik. En vask ekte hverdagshelt med et hjerte av gull. En person som man kan ha som et godt eksempel. En person som tar det livet gir å gjør, ikke bare, det beste ut av situasjonen men så enormt mye mer!
Erik elsker å lage ting og har sin egen Facebookside der han selger sine hjemmelagde produkter til inntekt for barnekreftforeningen. Facbooksiden hans finner du HER og jeg vil anbefale dere på det sterkeste å ta en titt innom der.
Han strikker grytekluter
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Lager gaveposer
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Pakkelappet til jul
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Og armbånd
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
På de nederste armbåndene står det “hope” og “love”. Det første som slår meg er at på grunn av mennesker som Erik, Tix og mannen min er det håp for at mobbetrenden snur og det gode i mennesket vil dominere.
Erik som setter sine egne utfordringer til side for å bidra med det han kan for å hjelpe barnekreftforeningen, Tix som bruker sin egen historie til å tenne et håp hos unge som sliter samt å sette fokus på mobbing og min kjære ektemann som bruker sin egne opplevelser til å sette lys på mobbingens styggdom samt å oppfordre til å SE hverandre. Takk for det dere gjør. Dere er alle noen gode forbilder!
Uansett hvor flink vi er så kan vi alltid bli bedre til å SE hverandre, til å gjøre noe fint for andre, til å stå opp for mobbing og forhindre ensomhet. Vi kan alltids bli bedre til å være et medmenneske.
På armbåndet bak står det FUCK CANCER. Jeg vil med dette avslutte med FUCK MOBBING!
Ønsker deg en fin og medmenneskelig dag 🙂

Vil dere se noe annet fint?

Det bruker egentlig å være ganske vanskelig å skulle velge ut noe av det fineste man har laget, for det er jo en grunn for at man valgte å lage akkurat det. Man så noe, likte det og vil lage det selv. Men. Noen gang kommer man bare over noe som overgår ganske mye, uansett hvor fint det enn måtte være. I likhet med dåpskjolen, selv om det er i en klasse for seg selv, så er dette noe som jeg mener overgår en hel del.  Nemlig Marys royale svøp.

 

 

 

Jeg husker første gang jeg så det. Jeg satt å lot meg bli dratt inn i O’store internetts fantastiske verden av inspirasjon da jeg plutselig kom over svøpet. WOW, tenkte jeg med det samme og bestemte meg for at dette skulle jeg strikke når jeg skulle bli mamma, og det gjorde jeg også. Selv om det tok litt tid så har jeg aldri angret et sekund for svøpet er så nydelig.

Det er nemlig det som er en av de fine tingene med internettet. Det finnes så enormt mange flinke mennesker der ut som deler villig av sine kreative krumspring og erfaringer. Som hjelper fremmede mennesker med tips, triks og gode råd. Men på den andre siden så er det jo et enormt univers med fristelser på fristelser på fristelser, og så lett påvirkelig som jeg er så tenker jeg ofte “Ja takk, led meg gjerne inn i fristelsen (å slipp meg aldri ut igjen)”. Tenk for et himmelrike å være i dere.

 

Men tilbake til Marys royale svøp.

En av grunnene til at jeg ville strikke nettopp dette teppet, eller svøpet, var ikke bare fordi det var så vakkert. Men det var større enn de vanlige babyteppene. Det tenkte jeg var en fin ting slik at barnet kunne bruke det lengere.

 

 

Man starter å strikke midten for så å strikke hullmønsteret rundt. Jeg koste meg mens jeg strikket det. Men jeg skal ikke lyge å si at jeg ikke hadde perioder der jeg ble litt lei å måtte legge det vekk for en liten periode. Heldigvis varte ikke perioden så lenge, for hei. Hvem klarer å unngå å raskt ferdigstille noe slikt?

 

 

 

 

Mønsteret finner du her. Kos deg 😉

Garnet jeg brukte er drops merino ekstra fine. Det samme som står i oppskriften, men jeg brukte 1 eller 2 nøster mer enn oppgitt.

 

Ønsker deg en vakker dag 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Facebooksiden min finner du her.

Instagrammen min finner du her.

 

 

 

 

Det vakreste jeg noen gang har laget!

Uten om mine to barn tror jeg at dette er noe av det vakreste jeg noen gang har laget. Uten tvil!

 

 

For en del år siden fikk jeg lyst å strikke en dåpskjole. Det tenkte jeg hadde vært kult å hatt på strikkecv’en så jeg dro på den lokale garnbutikken og handlet mønster og garn. Lykkelig vendte jeg nesen min hjemover, helt uviten om at jeg skulle strikke et 90 cm langt skjørt.

Jeg satt optimistisk i gang med å legge opp til dåpskjolen og strikket noen rapporter oppover. Og som med så mye annet så blir man jo litt lei når man skal repetere og repetere og repetere det samme igjen og igjen og igjen. Så jeg gjorde noe av det jeg er flinkest til, nemlig å ta en liten pause fra et strikketøy for så å legge opp til noe annet. Å pausen ble litt lengere enn forventet.

 

Pausen varte helt til jeg møtte min nåværende mann. Vi havnet på småveier og jeg ventet mitt første barn. Da måtte jeg jo ta fram dåpskjolen igjen for nå måtte jeg få den ferdig. Vi har flere dåpskjoler i familien så det sto ikke på det, men jeg ville jo som sagt strikke en dåpskjole også tenkte jeg at det ville bli en fin ting å kunne døpe mine barn i en dåpskjole som jeg selv hadde strikket. Å for å gjøre en trist og litt lengere historie kort så ble det en ny og ufrivillig pause i strikkingen da vår kjære lille sønn døde i krybbedød 14 dager etter at han kom.

 

Et halvt år etterpå var jeg havnet på småveier igjen. Gutten ble født, dåpskjolen ble tatt fram og ferdigstilt. Det var så godt å bli ferdig med den på flere plan. Tenk. Jeg hadde strikket min egen dåpskjole. Må innrømme at jeg periodevis var litt stresset for å ikke bli ferdig i tide til dåpen. Men det ble jeg. Og så vakker som den var! Det skinner kanskje litt igjennom at jeg er litt stolt av denne!

 

 

Da jeg var ferdig med kjolen gjensto luen. Og mens jeg strikket den bestemte jeg meg for å strikke en smokkesnor til kjolen. For det må man jo nesten ha.

 

 

 

Underkjolen fikk min mamma æren av å sy. Hun spurte om hun skulle gjøre det så jeg takket pent ja takk til det. Det er jo også en koselig ting med denne dåpskjolen. At jeg har strikket den og mamma har sydd underkjolen.

Og som tradisjonen sier skal jo navnet til dåpsbarnet broderes på underkjolen. Her valgte jeg å gjøre noe litt annerledes.

 

 

Før dåpen til lillemann broderte jeg inn et blått lite hjerte som symboliserer han som aldri fikk brukt dåpskjolen, men som alltid er med oss likevell. Sammen med dette hjertet skal alle som har blitt døpt i denne kjolen få brodert inn navnet sitt.

 

Dere skjønner vel at ikke bare er dette noe av det vakreste jeg noen gang har laget, men det er også noe av det mest symboltunge.

 

Det ble en litt annerledes blogg enn det jeg hadde tenkt i utgangspunktet. For å skrive om dåpskjolen må jeg innom det triste. Da kommer helheten med denne dåpskjolen helt fram.

 

Hva er det fineste du har strikket? Klarer du å velge ut en ting eller er det flere ting som troner på toppen?

 

Ønsker deg en vakker dag 🙂

 

 

 

Lag armbåndsnålepute av snusboks – steg for steg

For noen år siden satt jeg å koste meg foran symaskinen. Hadde fått skikkelig dilla så sydde og sydde og sydde. Og sydde og sydde og sydde. Men plutselig fant jeg ikke knappenålene mine. Jeg lette og lette og lett. Og der fant jeg de. Sydde videre og vips, så var de borte igjen. Så det ble nye runde med leting.

 

Kjente jeg ble litt svett av all letingen og lurte sånn på hva jeg kunne gjøre for å minske det for det er jo litt kjedelig å bruke 40% av sytiden til å lete etter nålene.
Å der. Som lyn fra klar himmel dukket det opp. I en håndarbeidsgruppe på Facebook dukket det opp et bildet av en armbåndsnålepute laget av en snusboks(!!).  GENIALT!!! DEN SKAL JEG LAGE!

 

 

Jeg mener absolutt at alle som syr burde ha en slik, så her er armbåndsnålepute steg-for-steg. PS: Ta deg en kopp kaffe mens du leser, for det er en del bilder.

 

 

Du trenger:

 

  • Restestoff (Her bruker jeg en bluse)
  • Fyllvatt (gjerne fra en gammel pute)
  • Strikk
  • Limpistol og lim
  • Saks
  • Tusj
  • Tapetkniv
  • Nål og tråd
  • Noe å tegne etter (Jeg bruker en uåpnet sølvtape)
  • En tom snusboks
  • Pyntebånd
  • Papp

 

Jeg starter med snusboksen og en tapetkniv.

 

 

Tar av lokket og skjærer av bunnen.

 

 

 

 

Limer på innsiden av bunnen og fester det til lokket slik at det blir helt flatt.

 

 

 

Så finner jeg fram stoffet, tusjen og sølvtapen å tegner rundt sølvtapen på stoffet.

 

 

Klipp så ut sirkelen. Jeg klipper alltid en halv cm utenfor streken så den ikke minker for mye når man skal lage den til en “ball”. Den måler ca 16 cm i diameter.

 

 

Tar lokket til snusboksen, legger det på en pappbit, tegner rundt og klipper den ut.

 

 

Det samme gjør jeg med snuslokket og stoffet. Tegner rundt lokket og klipper det ut. Men jeg klipper det litt mindre enn sirkelen.

 

 

Så, etter en million bilder er det nå klar for den største prøvelsen. Tråden gjennom nåløyet. *Trommevirvel*

 

 

4 timer etterpå.

 

 

 

Så er det tid for å tråkle rundt den første (og største) sirkelen jeg har klippet ut. Jeg tråkler på eller innenfor tegnestreken.

 

 

 

Strammer trådene og fyller med vatt.

 

 

MASSE vatt.

 

 

Så tar jeg den lille pappbiten jeg klippet ut og putter oppå fyllvattet og strammer til igjen. Sy fast tråden.

 

 

Varm opp limpistolen, ta godt med lim på bunnen av snusboksen og fest puten fast.

 

 

Lim så på pyntebånd rundt hele.

 

 

Nå er det ikke lenge igjen til den er ferdig.

 

Mål strikket rundt håndleddet og klipp til. OBS. Husk at den skal limes i begge ender OG at den utvider seg etter bruk. Jeg beregner ca 1cm på hver side til liming.

 

 

Ta av lokket og lim fast den ene siden.

 

 

Gjett hva man skal gjøre med den andre siden! DING DING DING. Helt riktig. Den skal også limes fast, bare på motsatt siden.

 

 

 

Som vist på bildet over skal det nå fylles på med lim for så å lime lokket på.

 

 

Jepp. Neste steg er nå å lime den lille sirkelen du klippet ut i stoffet på lokket.

 

 

 

Tadaaa!

Så nå kan du ta på deg armbåndsnåleputen, gå ut på terrassen og bare nyte at livet ditt har blitt 10 ganger enklere 🙂

 

 

 

Med denne roter du ikke bort knappenålene. Eller jo. Det kan skje hvis du er som meg og roter vekk hele armbåndsnåleputen.

Men jeg får bare samle opp litt flere snusbokser slik at jeg kan lage flere. I tillegg til å være en grei kveldssyssel så er det snope gaver å gi til noen som syr.

 

Ønsker deg en fin søndag 🙂

 

 

 

 

 

 

 

Hva gir man til noen som har alt?

Det kommer sikkert ikke som et lyn fra klar himmel at når jeg skal gi barn harde gaver så foretrekker jeg å gi noe de kan utfolde seg kreativt og/eller aktivisere seg med. En god bok er heller ikke å forakte.

 

Da jeg var barn fikk jeg ofte ting jeg kunne aktivisere meg med, og gjerne håndarbeid. Ble alltid så skuffet og kastet det under sengen etter at jeg i timevis hadde prøvd å prakke det på lillebroren min i håp om å få byttet til meg noe han hadde fått. Neida. Jeg elsket det! Sjokk det også!

Jeg kunne sitte i timevis å styre med ting. Lage det ene kunstverket etter det andre som jeg så stolt sprang ned for å vise til mine foreldre. Igjen og igjen og igjen. Og igjen.

 

Da jeg ble 30 kjøpte jeg meg en vinyl maskin. En cameo 3. En ny verden hadde åpnet seg og gavene ble der etter. Jeg satt i time etter time å lagde vinyltrykk som jeg skulle ha på diverse ting og klær. Det var så gøy. Hadde nesten ikke tid til å sove for jeg ville bare produsere, produsere og produsere.

 

En av de tingene jeg laget var til ei jente i bursdagsgave. Jeg ville ikke kjøpe leker, for det har barn stort sett nok av, og foreldrene hadde ønsket klær så da var det å gå på HM og kjøpe noen jumpere. MEN. De var jo så kjedelige, men HELDIGVIS hadde jeg jo min cameo 3. Jeg satt meg ned og vipps.

 

 

To unike jumpere. La ved en pakke med tekstiltusjer slik at hun kunne fargelegge den hvite jumperen selv. Genialt hæ? Både var og er fornøyd med denne gaven. Det skal sies at når gavepapiret var slengt i en krok så kom tusjene fram og jumperen fikk sitt eget særpreg.

 

Hva gir du til de som har alt?

 

Ønsker deg en fin start på helgen 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Its only rock’n roll (but i like it)

Jeg har alltid vært ekstremt glad i musikk. Da jeg var liten brukte jeg ofte å sette meg foran CD-stativet hjemme med den misjonen om å sette på et eller annet på musikkanlegget vårt.

 

Husker så godt da vi fikk det. Tenk. Et musikkanlegg der man kan spille CD-plater, kassetter OG LP-plater på. WOW liksom! DET var kult det. Jeg hadde jo akkurat begynt å få CD- og singelgavekort i bursdag- og julegave så dette var ekstra stas vet du. Å gå å hente min egen CD-plate i stativet for så å sette den på.
Vil dere vite hvilken CD som var min første og som mamma måtte slite seg gjennom time etter time og dag etter dag? Jo, det var Pocahontas.

“Mamma? Kan jeg sette på en CD?” spurte jeg ofte.

Mamma: “Jada ungen min” sa hun oftest. Mistenker at hun tenkte “Å nei. Ikke nå igjen! Jeg får bare prøve å smile og late som om at det er min favoritt også”.

Neida. Joda.

Pocahontas ble satt på og jeg var i mitt ess. ELSKET det. Jeg kunne bare skippe til neste kapittel uten å måtte spole og stoppe, spole og stoppe som man måtte på kassetter. Livet mitt var blitt SÅ mye enklere. 8år og lykkelig!

 

 

Hos pappa gikk det i andre CD’er enn Pocahontas. Der hørte jeg på Terje Tysland og The rolling stones. Det var storfavoritter der. På pappas musikkanlegg kunne man ha øretelefoner. Det hadde han så han slapp litt billigere unna enn mamma. Men til gjengjeld måtte han høre på mine nydelige toner og usedvanlig dårlig uttalelse av engelske sanggloser. De var bra heldige de foreldrene mine!

 

Jeg ble fort veldig glad i The rolling stones så det ble oftere og oftere at jeg hørte på de. I tillegg var det pappas favoritt så da hørte jeg på det via han også. Den virkelige “besettelsen” etter The rolling stones kom da jeg så en musikkvideo. “Like a rolling stone”. Etter at jeg så den jenta i trappen og Mick Jagger stå å synge var det gjort. Har faktisk som førjulstradisjon den dag i dag at jeg tar julevasken med rolling stones på høytaleren.

 

Men ja. Dette er jo en håndarbeidsblogg så jeg skal komme til poenget. Men jeg må spore litt av igjen på veien dit. For. Når det skal ordnes gaver til foreldrene sine så har man jo lyst å gi noe de vil bli glad for. Var jo enkelt da man var mindre for da kunne man tegne en tegning og det var det. Men så blir man eldre og en tegning holder liksom ikke helt lengere. Føler man i allefall.

 

Tilbake til gavene ja. Å nå er det snakk om en gave til pappa. Han som elsker The rolling stones. Hva skal man lage til han da? Dumt spørsmål i grunn. Jo. Jeg lager noe med logoen til The rolling stones!

Jeg hoppet i bilen og dro på Europris for å kjøpe glass, biltema for å kjøpe multisliper, pustemaske og vernebriller og hjem igjen for å sette i gang.

 

Jeg printet ut rolling stones logoen, tapet den fast på innsiden av glasset og risset det inn i glasset med multisliper fra biltema.

 

 

Tadaa. Tror dere pappa ble fornøyd eller?
Han ble jo det. Heldigvis. I ettertid har jeg laget flere sett med The rolling stones glass.

 

 

Noe annet man kan gjøre med multisliper og glass er dette på bildet under.

Jeg skulle lage farsdagsgave med to barn. Barna tegnet hver sin tegning på et ark også slipte jeg tegningene deres inn på hvert sitt glass. Jeg må innrømme at dette er noe av det koseligste jeg noen gang har laget.

 

 

 

 

Det er utrolig gøy å slipe i glass. MEN! Bruk verneutstyr. Her har jeg en pustemaske på så jeg ikke skal puste inn det fine glasstøvet. I tillegg er det lurt å ha på vernebriller eller noe foran øynene så ikke glasstøvet kommer dit.

Ikke vær sløv med verneutstyret!

 

 

Har du laget noe slikt?

 

Ønsker dere en fin søndag 🙂