For fire dager siden lagde jeg rabarbragrøt og rabarbra- og jordbærsyltetøy, men hva har jeg gjort etter det?

Jo. Nå skal du høre. Jeg har nemlig vært å tigget til meg mer rabarbra siden vårt rabarbraland er tomt. Eller, land og land. Det er to bunter med rabarbra. En stor rot og en liten. Meen det høres liksom litt bedre ut med rabarbraland enn to passelig store rabarbrarøtter så jeg kaller det for land.

 

Men i allefall.

Jeg har gått fra hus til hus og hytte til hytte og bedd om rabarbra. Jada, slapp bare av. Har holdt meg innenfor kommunegrensen så ingen restriksjoner er brutt.

 

Okei da. Det er ikke helt sant. Jeg ringte mamma jeg.

 

 

“Maaaammaaa?”

“Ja ungen?”

“Skal du bruke rabarbraen du har i hagen”?

Hun har nemlig et ekte lite rabarbraland.

“Kom bare å hent så mye du vil ha”.

Å to helomvendinger senere sto jeg med hodet ned i rabarbralandet hennes og hentet det jeg tenkte at jeg trengte. Ja. Å litt til. Er litt kronisk når jeg skal gjøre noe. Tar litt av kan man si.

 

Kom hjem og begynte å dele opp i biter, angret litt på mengden jeg hadde fått med meg hjem, kuttet videre, angret litt til, kuttet meg ferdig, angret da på at jeg ikke tok mer. Merkelig hvordan det endrer seg.

 

Så var det å finne fram mel, sukker, potetmel, smør og kanel samt en bakebolle og en paiform å sette i gang.

 

 

 

Minnet meg litt om den eplepaien i snøhvit da den ferdig. Faktisk så mye at det ble full allsang her hjemme med sanger fra den disneyklassikeren. Koset meg. Usikker på naboene.

 

Å så skjedde det som man KUN ser på film. Jeg skulle til å ta bilde av den ferdige paien. Men……..

 

 

 

Jada. “Noen” har oppdaget paien.

Tre minutter for lenge i ovnen og et dryss eller tre for mye kanel, men ellers god.

 

 

 

Fikk avkastning på 500 g rabarbra. Resten skal bli til jordbær. og rabarbrasyltetøy i kveld. Gleder meg!

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

I går kveld lå jeg litt på mobilen før jeg la meg for å sove og kom over et dikt av Trygve Skaug. Skal ikke skrive så mye for diktet taler godt for seg selv.

 

 

 

 

Dette er en ode
til de gutta
og de jentene som måtte gi tapt
i kampen mot mørket
for de var fine folk
de der helt fremst i frontlinjen
så ble det for mørkt der
og det er for dem vi skal slåss
med lysbrytere festet på knokene
for vi kan ikke ha det sånn
at svarte natta bare skal valse rundt
og ta for seg

 

Trygve Skaug

 

 

 

I følge FHI er det i overkant 600 mennesker som tar sitt eget liv hvert år i Norge. Det er i overkant 600 for mange. Vi mennesker har et ansvar for hverandre. Vi må se og anerkjenne hverandre.

 

Hjelpetelefonen mental helse 116 123 (døgnåpen)

Legevakt 116 117 (døgnåpen)

Eller ring en venn eller noen du kjenner.

Å be om hjelp er modig og tøft!

 

Ønsker deg en lys og god dag 🙂

 

 

Jeg plantet jo noen frø her for litt siden og tenkte at jeg skulle komme med en liten oppdatering til dere siden jeg tror at alle er like overentusiastisk som det jeg er til mine planterier. Jeg tror i allefall at mannen er like overentusiastisk og trekker han til kjøkkenbenken ved hver eneste mulighet jeg har for å vise han hva som skjer minutt for minutt. Ja du mistenker heeelt riktig. Jeg bruker faktisk å stå å se litt ned i jorden for å se om det har skjedd noe. Ofte er svaret til det nei.

 

Jeg plantet frø fra dragefrukt (både tørket og fersk for å se om det betydde noe), kiwi, vannmelon og eple også satt jeg min 5 avokadostein i vann. De 4 andre snakker vi ikke om.

 

 

 

Statusen er, etter timer med stirring ned i jorden og god tålmodighet, dette:

 

Avokadostenen har åpnet seg mer, så jeg har fortsatt troen og tenker at ordtaket “alle gode ting er tre” burde endres til “alle gode ting er fem”.

 

 

 

Dragefruktfrøene, både de tørkede og de ferske, spirer velvillig. Faktisk så velvillig at jeg har begynt å se meg om etter fosterhjem til de. Er jo begrenset hvor mange kaktuser jeg kan ha hjemme.

 

 

 

Kiwifrøene har begynt å komme. I allefall to. Spennende!

 

 

 

Vannmelon. Tja. Niks og nada. Tror også at det blir med det så holder ikke pusten mens jeg venter på de.

 

 

 

Så var det eplefrøene. Er litt usikker på om jeg sov meg gjennom noen timer i naturfagen for jeg kan ikke huske at epletrær ser slik ut.

 

 

 

Mistanker at det er en viss kokebokforfatter som har hatt det gøy her.

 

Etter å ha fjernet purreløken måtte jeg vie noen minutter til å se ned i jorden. Og tror du jaggu ikke at det hadde skjedd noe der også. Joda. To spirer jo. Hurra!

 

 

 

Gleder meg til fortsettelsen jeg!

 

Ønsker deg en fin kveld:)

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

 

 

 

Reklame | Kokeboka til Kokkejævel!

 

 

Etter maange timer på kjøkkenet, utslitte kjøkkenredskaper og ikke minst en god dose planlegging er mannens kokebok endelig ferdig.
Om du tror han er stolt kan du tenke deg hva kona er. Jepp. Kjempe stolt. Og mett.

 

Hva skal vi ha til middag?

Jepp. Er enda mett etter all prøvesmakingen og middagene vi har spist mens han har laget denne boken. Om jeg er lei maten alt? Å nei du! Overhode ikke. Det er jo en grunn for at jeg laget rabarbragrøt til han i dag. Ja, du tenker rett. Smisking!
Selvfølgelig er det for at han skal lage en av rettene til middag. Jeg har mange favoritter fra denne boken, og det tenker jeg at du også kommer til å få etter hvert som du kokkelerer deg gjennom den.

Sier jeg det for at jeg må eller for at jeg skal være snill? Niks. Jeg sier det fordi jeg mener det. Å hvem er den mest ærlige når det kommer til en manns arbeid? Jo. Kona hans. Både på godt og på vondt. Så stol på meg. Denne boken tenker jeg at du må ha. Om du mener at du ikke trenger den burde du tenke deg om en gang til. Da vil du kommer fra til at du trenger den likevel.

 

Jeg er kjempe stolt over at han har skrevet en kokebok. Den er enkel å følge og passer til alle. Og som han selv skriver:

I tillegg til å inneholde over 75 gode, kjappe og relativt sunne middagsforslag, så er boken også et oppslagsverk for potetretter, varme sauser, dressinger og det mest vanlige middagstilbehøret som passer til flere retter.

 

Boken kan forhåndsbestilles HER. Den er rabattert og signert.

 

Ønsker deg en fin kveld 🙂

 

 

 

 

 

Kokeboken

Instagram

Facebook

Mannen

Vi er så heldige å har rabarbra i hagen. Ikke bare er det fint å ha spiselige ting like utenfor døren, men det gir også gode minner og assosiasjoner.

 

Da jeg vokste opp fikk vi lov til å gå å hente rabarbra i hagen for så å dyppe det i en kopp med sukker og spise det (les: sleike av sukkeret). Vi syntes jo at rabarbraen var for sur til å spises, men hva gjør man ikke for å få litt ekstra sukker? Jupp. Later som om at man skal spise rabarbra.
Vi ble jo fort avslørt da. Men i håp om at sukkerleveransen skulle vedvare tok vi en bit av rabarbraen og sa “mmmm” mens ansiktsmusklene holdt på å løpe løpsk etter å ha blitt overfalt av den sure rabarbrasaften. Det nyttet ikke akkurat. Sukkerleverandøren var merkelig nok “gått tom”. Men den kortvarige skuffelsen gikk fort over. Vi hadde jo fått litt så vi var egentlig fornøyde og sprang videre for å leke sammen med vennene våre.

 

Da jeg ble eldre økte interessen min for det å høste fra naturen. Jeg har anskaffet meg noen bøker som skal lære meg om hva som kan spises og ikke. Ja, også har jeg jo bestemor som er et vandrende leksikon på dette området. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kun henter mat i fra naturens spiskammers eller kan så enormt mye, men jeg har laget meg noen tradisjoner mens jeg prøver å lære meg mer.

En av de er å lage rabarbragrøt og rabarbra- og jordbærsyltetøy.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ha litt melk på rabarbragrøten, server den til en du er glad i og kos dere.

Oppskriften på rabarbragrøten finner du HER og rabarbra- og jordbærsyltetøyet finner du HER.

 

 

Ønsker deg en fin dag:)

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

Her om dagen skrev jeg om hva man kan gi til konfirmanten som ikke har noen spesielle ønsker eller at man har lyst til å gi noe hjemmelaget som de kan ha for alltid. Og i dag tenkte jeg at jeg skulle gå tilbake til konfirmanttemaet å vise dere en annen ting jeg har laget til en konfirmant.

 

Ved store livshendelser inviterer man gjerne mennesker man ikke omgås for ofte, men allikevel står en nær og da er det jo fint å ha minner der i fra. Man får jo minner i form av at man er sammen, og det tas gjerne en del bilder. Men allikevel er det en ting til som kan være fint å ha. Nemlig en gjestebok.

 

Når det kommer til en del ting liker jeg å gjøre litt ut av det. Gjerne se om jeg kan lage noe litt annerledes enn normalen. Ikke fordi jeg ikke er fornøyd med ting slik de er, men jeg liker å utfordre meg kreativt. ELSKER med stor E å skape ting så det er (stort sett) bare kos å holde på med håndarbeid. Også blir jeg så innmari fornøyd når jeg får til ting jeg ikke har gjort før. En skikkelig glede. Du vet. Den gleden du fikk da du var barn og ENDELIG hadde klart å blåse boble av hubba bubbaen, eller da du hadde tegnet en tegning verdig til å henge på Munch museet (les: du har akkurat sluttet å tegnet hodefotinger).

 

Men. Tilbake fra Munch museet og til gjesteboken.

 

Til denne konfirmasjonen, som jeg også laget den kofferten, lagde jeg en gjestebok av en gammel bok som jeg brettet og scrappet på. Staset ut tags som gjestene kunne skrive hilsen på og sette i boken. Den ble altså seende slik ut.

 

 

 

 

Alle kantene har jeg svertet med Tim Holtz sitt stempel for å få et gammelt uttrykk.

 

 

 

 

Pyntet ene siden med masse blomster, blader, blonder og perler.

 

 

 

 

Kun blonder og en blomst på andre siden for å skape en kontrast men samtidig en balanse.

 

 

 

 

Og her er tag`ene plassert i boken.

 

 

 

 

Denne boken er ikke bare moro å lage, men den er også veldig dekorativ. Ikke bare under konfirmasjonen, men også i ettertid.

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

 

Tusen takk for alle gode tips og triks angående vepsene. Jeg skal samle alle å legge de ut i en egen bloggpost senere siden vi er flere som søker gode råd angående disse drapsmaskinene.

 

Men, over til noe ekstremt mye triveligere, nemlig lørdager.

 

Husker da jeg vokste opp hvor mye jeg gledet meg til lørdager. Pizza, mot i brøste, syv søtre og GODTERI. Det var så koselig! Også var det jo litt ekstra stas med lørdag siden det var den dagen, eksklusivt bursdager, jul og påske, man fikk spise godteri og drikke brus. Kjenner jeg lengter etter neste lørdag allerede mens jeg skriver om dette. Ja, for så stas var det nemlig.

 

Når man blir voksen så kan det flyte litt fort ut. Man har større kjøpekraft og mer bestemmelsesrett over hva man kan putte i munnen. Ingen mamma eller pappa som minner deg på at det nærmest er en av de 7 dødssyndene å spise godteri midt i uken. Ja, for slik føltes det ut for Christine 6 år som hadde fått tak i en liten sjokoladebit. Christine 6 år brydde seg ikke om helsegevinsten med å begrense sukkerinntaket, eller det at foreldrene hennes prøvde å legge føringer slik at et sundt, godt og variert kosthold skulle bli en så stor og naturlig del gjennom livet. Niks. Her var det naziforeldre som ikke unnet barnet sitt noe godt i det hele tatt. Nemlig. Snakk om altså!

Jeg er egentlig veldig glad i de “nazi”foreldrene mine jeg. Eller som de egentlig kalles, gode foreldre.

 

Her hjemme prøver vi å holde på lørdagsskikken med godteri og kos, så da blir det av og til prioritert litt baking på lørdager. Er jo, som mange av dere vet, veldig glad i å bake. Synes det er koselig å stå på kjøkkenet å mikse og trikse litt med mel, gjær, vaniljesukker og/eller annet man finner i skapet. Også finnes det jo så enormt mye godt man kan lage. I går lagde jeg en av husets favoritter. Blåbærpai.

 

 

 

Eller som det oftest bruker å se ut.

 

 

 

Oppskriften til blåbærpaien jeg lager er Det søte liv sin oppskrift. Den finner du HER.

 

 

Ønsker deg en fin søndag.

 

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

 

I morges da jeg sto å lagde frokost banket det på kjøkkenvinduet. Så opp, å der! En monsterveps! Som sto å vinket til meg samtidig som den flekset muskler. Tisset på meg umiddelbart. Fikk vite litt senere at det er to vepsebol i nabolaget. Jepp. Tisset på meg igjen.

 

Neida.

Joda.

 

Jeg er litt i overkant dødelig livredd for veps. Eller. Det er litt løgn. Jeg er så redd at hvis det befinner seg en veps i kommunen går jeg ikke ut døren hjemme. Jepp. Jeg er faktisk den personen du ser springe over torget med sko, jakke, veske, handleposer mm fyke i luften som nyttårsraketter på slaget 00.00. Joda. Jeg hyler også. Høyt og lenge. Har funnet ut at jeg egentlig har god lungekapasitet.

 

 

Men i allefall. Mannen min er ikke redd for veps. Han er så modig at han tar de i hånden sin og leier de pent ut døren. Sender ofte med litt turmat slik at de kan kose seg på tur vekk fra oss. Denne gangen sendte han med de hver sin porsjon med LavvoLars. Ja. Han er ikke bare modig, snill også. Men det hjelper jo ikke for dette nervevraket her. I ettermiddag tok jeg på meg fult verneutstyr, rustning, kamuflasje og andre ting jeg fant her hjemme, spurtet i bilen å dro på biltema for å finne noen nødvendigheter for å overleve.

 

 

Fluesmekker, fluesmekker og en elektrisk grillrist for veps og andre skumle flyvere samt 48 batteri. Det burde holde. Jada, jeg bruker ullsokker på sommeren.

 

Men. Det jeg kjøpte er jo selvfølgelig ikke bra nok. jeg har nemlig ekstremt god tro på gode kjærringråd og andre gode tips og triks så, HJELP!

Hva er ditt aller beste tips for å få vepsen til å flytte til nabokommunen? Gjerne et tips eller ti som fungerer.

 

På forhånd takk!

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

Da er tiden kommet til at invitasjon(er) til konfirmasjon popper opp av postkassen. Eller, den ordinære tiden er jo forbi, men i disse tider er jo mange konfirmasjoner forskjøvet til høsten så ja, den “nye” tiden er kommet og vi har fått en invitasjon.

Men.

Hva gir man til en konfirmant hvis de ikke har ønsket seg noe spesielt??

 

Som jeg har skrevet før så liker jeg å gi noe som ikke kun er penger. Noe som personen har for alltid eller som er praktisk og kan brukes. Så da er spørsmålet her, hva i all verden gir man til en konfirmant uten spesifikke ønsker?
Ja, jeg vet at jeg nylig har spurt om det samme, men igjen, hva gir man?

 

Jo. Nå skal du høre.

For en tid tilbake skrev jeg et innlegg om et førstehjelpsskrin for alderdommen der jeg hadde laget, ja, et førstehjelpsskrin av en koffert, papir, pynt og div småting i 30års gave. Den ble tatt supergodt i mot. Det samme gjorde bryllupsminnekofferten jeg laget.

Så. 30års gave til en som har alt og en bryllupsgave. Begge tatt godt i mot så da kan man vel prøve seg på en slik til en konfirmant? Tja. Og det gjorde jeg.

 

Samme prosedyre som med de to andre. Finne fram en koffert, papir, pynt, det kreative humøret og sette i gang. Slik ble altså denne.

 

 

 

 

 

 

 

 

Konfirmanten ble fornøyd og da blir jeg fornøyd.

I denne ligger kortene han fikk samt bordkort, kirkeprogram, pynt og andre minner fra dagen. Er ingen hemmelighet at jeg er veldig glad i slike kofferter.

 

Hva har du laget og gitt til en konfirmant?

 

Ønsker deg en fin fredag 🙂

 

 

 

Som dere kanskje har forstått har jeg mange ting jeg blir fasinert av. Både på godt og på vondt. Det positive med det er jo at jeg både oppdager og lærer meg mye nytt og spennende. Det, kanskje pitte litt mindre positive er vel at jeg opparbeider meg MYE forskjellig utstyr og materiale. Eller, når jeg tenker meg om er jo ikke det så negativt, unnskyld, pitte litt mindre positivt. Sier som Øystein Sunde, Kjekt å ha!

 

En av de tingene som fasinerer meg desidert mest er hvordan små frø, som man finner i mat man har hjemme, kan vokse til å bli flotte og forskjellige planter. Jepp. Du tenker rett. Barnefasinasjonen er sterkt til stede. Virkelig til stede.

Vi hadde lagt oss her en kveld og jeg lå å så litt på Instagram mens mannen sov. Lå å skrollet og skrollet til jeg kom over en profil, growithjessie, der kontoinnhaveren driver med såing. WOOOW! Jeg fikk inspirasjon. MASSE inspirasjon.

“ASBJØRN!!” sa jeg passelig høyt mens jeg passet på å dulte litt bort i han slik at han våknet.

Ingen respons så jeg gjorde det igjen.

“Hæ?” sa han.

“Åja, du er våken altså!? Sjekk hva jeg har funnet. DRAGEFRUKT!! What! Kult sant!! Dette MÅ jeg bare prøve”.

“mMm” sa han og sov videre.

Fikk litt dårlig samvittighet for å ha vekket han, men hallo. Jeg MÅTTE jo bare fortelle han hva jeg hadde oppdaget.

 

Dagen etterpå kom han hjem med dette.

 

 

Snill hæ?!

 

Delte den i to og tørket noen frø og plantet noe ferske. Hadde lyst å se om det hadde noe å si.

 

 

I tillegg plantet jeg kiwi, vannmelon (skudd i blinde) og eple. Ja. Og satt en avokadostein i vann.

 

 

 

Så var det ventingen.

Jeg vente og ventet og ventet. Og ventet og ventet og ventet. Ja, vannet litt inn i mellom selvfølgelig, men jeg holdt på å vente meg i hjel. Gjorde jo ikke det selvfølgelig, men det føltes slik ut.

 

Å der!

“AAASBJØØØRN!! Kom å see!”

 

 

Dragefrukten har begynt å spire. Så utrolig gøy!

Å kiwien. Den har også begynt å spire.

 

 

 

 

Joda. Bare se litt nærmere.

 

 

Enda nærmere.

 

 

En spire. Ojee. Barnet i meg er stolt! Gleder meg til den vokser seg ennå større.

 

Avokadostenen ja. Den som har logge i vann i en halv evighet. Den har sprukket litt så håper det skjer noe nå. Skal sies at jeg er på min 5 stein.

 

 

Joda. Den har sprukket litt. Du må bare se NØYE.

 

To be continued.

 

Har du sådd noe fra kjøkkenbenken?

 

Ha en fin kveld

 

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen