I går ettermiddag fikk jeg faktisk lyst til å ferdigstille det kjappstrikka skjørtet jeg hadde liggende uferdig. Ja tenk. Verden står ikke lengere enn til påske nei. Var dog en god følelse må jeg innrømme. Ser liksom enden på plagiatet (Les: Ufo`ene) nå. Altså. Jeg ser ikke enden sååå nær at jeg blir ferdig på denne siden av Juli.
Jeg spratt over gulvet og bort til skuffen der jeg hadde de to knappene som manglet å få festet og sytråden jeg skulle bruke. Ja du tok meg der. Det er riktig. Den skuffen der jeg legger alt jeg ikke orker å gå å legge på sin faste plass og tenker at “jeg bare legger det her til i morgen” og lar et ligge der til tidenes morgen evt til rundvasken skal tas.
Men da jeg kom bort til skuffen fant jeg bare knappene. Hvor i huen er tråden tenkte jeg og gikk ned på hobbyrommet for å se der. Åpnet døren og hadde glemt hvordan tingenes tilstand var der så før jeg visste ordet av det lå jeg begravd under masse garnposer og stoffrester. Kavet meg løs der i fra, kastet tingene inn på rommet igjen og lukket døren. Pustet lettet ut og gikk opp igjen. Uten tråd. Jaja, tenkte jeg og satt meg ned i godstolen. Det får bare vente da.
Så. Da jeg våknet i dag visste jeg hvor tråden var. Jeg gikk opp og bort til kommoden der jeg har den skuffen min, strakk hånden min fram og åpnet skuffen under. Der lå tråden så da var det bare å sette i gang.
Hvis man ser bort i fra det knappe døgnet det tok meg å finne riktig tråd så tok det meg 10 minutter å ferdigstille dette kjappstrikka skjørtet.
Oppskriften på Paelas kjappstrikka skjørt finner du HER.
Etter at jeg har begynt å blogge har jeg blitt kjent med en knippe flotte mennesker. Det er flere jeg kunne trukket fram, men akkurat i dag skal jeg trekke fram to stykker som jeg kjenner utmerker seg litt ekstra.
Hun jeg skal starte med er ei som jeg synes er flott på flere områder og som fortjener å få en framsnakk.
Gry Henriksen, eller Gryende som bloggene hennes heter, er ei spenstig dame med sterke meninger og som tar opp mange viktige temaer på bloggen sin. Jeg må innrømme at jeg faktisk syntes hun var litt skummel først. Litt streng. Men etter hvert som jeg ble kjent med henne så så jeg at hun var jo ikke skummel i det hele tatt. I tillegg er hun en enestående dame som gjør utrolig mye flott for miljøet på bloggplattformen og det burde hun berømmes for.
Her for ikke så lenge siden startet hun et konsept der hun hver dag trakk et nummer mellom 1-100 og skrev om den bloggen og hva den inneholdt. Hun klarte å skrive objektivt om samtlige blogger og i tillegg klarte hun å trekke fram det personlige med den aktuelle bloggen slik at man føler at man blir godt kjent med vedkommende. Med at hun gjorde dette ble mange av oss presentert for nye blogger og nye personer gjennom henne. Jeg oppdaget mange nye blogger gjennom dette konseptet som jeg er blitt fast leser av.
Da hun hadde kommet seg gjennom en god del blogger startet hun med et nytt konsept. Dagens blogg – hvis jeg var deg, der hun skal BLI den aktuelle bloggeren for en dag.
Å tror dere ikke at hun klarte det også?! Med 10 i stilpoeng. Dama er rå!
Dagens blogg ChristineEmilie Del 1, kan du lese HER.
Dagens blogg ChristineEmilie Del 2, kan du lese HER.
Nå er det ikke bare på grunn av disse konseptene hennes at jeg vil trekke henne fram. Hun er i tillegg veldig flink til å kommentere på bloggene til andre bloggere, er høflig, hyggelig, oppmuntrende, inkluderende og får nye bloggere til å føle seg velkommen.
Takk Gry!
En annen jeg føler for å trekke fram i dette innlegget er, det Gryende kaller hennes mannlige versjon av seg selv, Bunny Trash. Jeg kan godt forstå at hun kaller han for det for de er ganske like, selv om de er utrolig forskjellig.
Bunny Trash er en blogger som også har sterke meninger, ekstremt ærlig og som tar opp viktige temaer på bloggen sin. Som med Gryende synes jeg han var litt skummel først, men nå ler jeg bare når jeg tenker på det. For denne mannen er gjennomsyret god. Han tar seg også god tid til å kommentere på andres blogger, oppmuntrer, er høflig og hyggelig. Han er inkluderende og gir nye bloggere gjerne en varm velkomst til bloggverdenen. Takk !
Også er han egentlig ganske morsom. Jeg ler ofte høyt når jeg leser bloggene hans og snakker gjerne om et og annet blogginnlegg som dukket opp på bloggen hans her hjemme.
Dere er gode!
Å selv om jeg ikke skriver egne avsnitt om disse bloggerne så vil jeg absolutt anbefale å ta en titt innom disse hvis du vil lese noen andre blogger også.
Disse bloggerne er på hver sin måte veldig fine. De er også noen av de flotte menneskene jeg har blitt kjent med etter at jeg startet å blogge og som jeg setter pris på. De legger igjen en kommentar, svarer på dine og sprer godt humør og god energi inne i bloggverden. Og som de to jeg har skrevet om over er disse bloggerne også veldig inkluderende som igjen gjør det fint for oss nye bloggere å komme inn i bloggverden. Takk til dere også!
Etter to dager med UFOer begynner jeg å bli regelrett skit lei. Det klør i fingrene mine etter å starte på noe nytt. Helst nede på hobbyrommet, men der kommer jeg meg ikke inn ennå. Ja, du tenker riktig. Har pause i det ryddeprosjektet nå for en liten periode og har titulert meg selv, igjen, som kronisk håpløs.
Men for å ikke være helt bort i natten håpløs dukket jeg ned i UFO posen min, sovnet litt av, våknet igjen for så å fiske opp et passende prosjekt for denne ustrukturerte latmakken her. Ja, nå er det gått over til latmakk vil jeg påstå.
Jeg fant fram en oppvaskklut som, hold deg fast, manglet å få festen EN tråd. What?? EN tråd? Ikke to? Her har jeg altså festet den ene tråden for så å finne ut at det er ubeskrivelig lurt å vente med å feste den andre tråden til det har gått 4 – 5år slik at jeg kan få bekreftet hvor håpløs og ustrukturert jeg kan være når det kommer til å ferdigstille prosjekter.
Takk for påminnelsen, Christine, den trengte jeg ikke.
Joda. Det er på sin plass.
Men i allefall.
Fant fram en nål og festet den ene tråden som manglet. Gjett hvor lang tid det tok. Ja. Helt riktig. Det tok nesten et helt minutt. Skjønner at jeg har utsatt det i 4-5år altså.
Ferdig!
Det som er det fine med denne kluten er at det ikke blir noe restegarn igjen. Det er digg det når man skal slanke lageret sitt.
Oppskrift på oppvaskklut som ikke etterlater seg restegarn.
Denne kluten strikkes av bomullsgarn på pinne nr 4.
Finn fram begge endene på nøstet, den ene på utsiden av nøstet og det andre fra innsiden.
Legg opp 41 m på p nr 4 med dobbel tråd.
Strikk 1r, 1vr omg ut. Avslutt med 1r.
Strikk rett ut omg.
Fortsett med pkt 1 og 2 til du har strikket så mye at du kun har nok garn til å felle av.
Fell så av med rette og vrange masker.
Fest trådene. Enten begge to samtidig eller en tråd nå og en om 4 år. Du bestemmer.
I går mannet jeg meg opp til å angripe UFO-posen min for å få ferdigstilt noen av de prosjektene som har ligget der i årevis. Jeg startet med en tirilgenser, og når jeg så hvor fort det gikk ble jeg bare irritert på meg selv. Hvorfor orker jeg ikke å spandere de siste 5 – 10 minuttene som kreves for å ferdigstille et prosjekt? Aner ikke, men jeg utsetter det jo med den største glede. Gleden forsvinner dog rimelig kjapt når jeg ser haugen med latskap (les: uferdige prosjekter) som vokser seg enorm i takt med klesvasken til en familie på 10. Kjenner nå at jeg er glad for at jeg ikke vasker klær til 10 mennesker. Store familier gjør meg overhode ingenting, det er bare koselig. Men klesvask til 10, tar av meg hatten for de som utfører den slags heltedåd.
I går, da jeg var ferdig med å feste trådene på tirilgenseren, fant jeg fram noen små prosjekter der det bare var litt igjen før de var ferdige.
Jeg startet med kongleluen, eller lille kongle som den heter.
Denne manglet kun å få sydd på en dusk. Altså 3 – 5 minutters arbeid.
Når jeg skal sy på dusk syr jeg alltid en knapp fast inne i luen slik at jeg kan feste strikket som er på dusken i knappen. Da kan jeg ta av dusken for å vaske luen.
Genialt om du spør meg.
Så tok jeg fram to pannebånd jeg har sydd for ganske mange år siden. På disse manglet det kun å sy igjen vrengehullet. Altså 5 minutters arbeid. Ja, det er inkludert tiden man bruker til å hente tråden.
Hadde ennå ånden over meg så fisket opp et par raggsokker som jeg strikket ferdig for en drøy måned siden. Eller var det kanskje to. Husker ikke, men nå er trådene i allefall festet. HURRA!
Tid? Jo. Det tok meg 2 minutter!!
Jaja. ca 15 minutter tok det meg å gjøre noe jeg har utsatt i flere år. Har jeg lært noe? Tvilsomt, men det er lov å håpe. En ting er sikkert, og det er at nå har UFO-posen min plass til 5 nye UFOer.
I flere dager har jeg vært flink og oversett den demoniserte UFO-posen min som står å hveser bak gardinen som en besatt, giftig morderslange. Men i dag, for ca 20 minutter siden, tok jeg motet til meg og gikk å hentet den fram. Jada. Hadde fullt verneutstyr, slagvåpen (les: stekepanne), 113 på hurtigring og epipenn i baklommen. Man kan aldri være for forsiktig med slikt.
Jeg fisket ut en UFO, satt på en ny episode av noe reality på tvn, fant fram nål og saks og satt i gang.
Det tok meg 10 minutter å få festet alle trådene og sy under armene. 10 minutter!! Jeg gir meg over. Blir like fortvilt over meg selv hver gang jeg ser hvor fort det går å få gjort noe ferdig. Selv trådfesting kan gå som en lek. Ja, jeg sa det.
Genseren er strikket i Drops air.
I allefall.
Tirilgenseren jeg strikket for en del år siden er endelig ferdig. Hurra! Så nå er det bare å ta fatt på neste UFO, som sikker tar meg mellom 5 og 10 minutter å gjøre ferdig.
Klokken viser 09.06 og det er helt stille i huset. Jeg har ordnet meg en kopp kaffe og tenker å starte å ferdigstille noen av UFOene jeg fant her om dagen før dagen starter for fult. Er ikke kjempe motivert skal det sies, men det forstår du jo garantert siden jeg prioriterer å skrive en blogg i stede for å gyve løs på noen av plaggene jeg fint har oversett i lang tid.
Jaja. Jeg får vel bare komme i gang. De blir jo ikke ferdigstilt ved å ligge i posen nei. Ja. Den posen som står bak gardinen. Jada. Den posen som JEG har satt bak gardinen i håp om å få den ut av hodet for en stund til jeg finner lyst til å gjøre de ferdig. Må jo være lov å prøve seg. Det sies jo “ut av syn, ut av sinn”. Men tror den er demonisert. Hører stadig at det hviskes “Chriiistiiineee” fra den kanten.
Men så kom jeg på en ting mens jeg satt å fordypet meg i kaffekoppen og spekulerte ut gode unnskyldninger for å utsette dette ytterligere. Å jaggu fantes det også en god unnskyldning. Jeg skrev jo et innlegg om det å gjøre håndarbeid på søndager/helligdager og min holdning til det. Kort oppsummert gjør jeg helst ikke arbeid, som plenklipping og saging, på disse dagene mens håndarbeid, som jeg ser på som kos, kan jeg gjøre. Altså holder jeg hviledagen hellig med å unngå arbeid. Så. Hvor kommer ferdigstilling av UFOene inn spør du kanskje? Jo. Det skal jeg fortelle deg. Må bare skyte inn at jeg smiler fra øre til øre nå og er veldig fornøyd med hva jeg har konkludert med.
Jeg gjør som sagt håndarbeid på søndager og helligdager fordi jeg ser på det som kos. Å ferdigstille disse UFOene ser jeg ikke på som kos, men heller som arbeid så da kan jeg jo ikke gjøre dette i dag. Enkelt og greit. Sa jeg at jeg gliste fra øre til øre?
Så da får den demoniserte UFO-posen bare stå bak gardinen og hviske etter meg mens jeg finner fram noe jeg kan kose meg med mens jeg overser posen enda en stund til.
I en litt lengere periode har jeg utsatt å starte å rydde hobbyrommet mitt. Har veldig lyst til å ha det i orden så jeg kan bruke litt tid der inne, men prosessen mot å ha det ryddig er noe jeg ikke er så glad i så da finner jeg heller på noe annet. Du vet slike viktige ting som å spille pokemon go, se frø vokse og se maling tørke. Alt er gøyere enn å rydde.
Men så. Helt ut av det blå kom det noe over meg. En merkelig lyst. NEI, din gris. Ikke en slik lyst! Jeg fikk nemlig lyst til å, hold deg fast…. rydde hobbyrommet.
Jeg kastet meg rundt, ja nesten i ordets rette forstand, og startet å rydde. Her var det bare å utnytte det mens lysten var til stede. Jeg åpnet boddøren og hoppet til side for å unngå å havne under alt som rauset ut. Noe hadde jeg da lært etter sist jeg prøvde. Pustet lettet ut over å ha overlevd døråpningen, men sukket tungt da jeg så alt som skulle ryddes. Jeg brettet opp ermene og satt i gang.
“Denne posen kan gå dit.” “Og denne dit.” “Å en UFO.” “Enda en UFO.” “Hva er dette?” “Å, denne hadde jeg glemt.” “Ååå nam. En sjokolade!” Slik gikk altså den laaaange timen jeg holdt på før jeg måtte avslutte ryddingen.
Fikk satt alt inn på hobbyrommet igjen. Alt uten att en pose som jeg tok med meg opp.
Jeg trodde jo at jeg hadde kontroll på UFO`ene mine, men NEEEI. Jeg hadde glemt av de jeg hadde på boden. Må innrømme at jeg ikke var klar over at det var så mange. Men det var flere enn det jeg trodde så nå er kampen mot UFO`ene tatt opp igjen.
Jeg fant nemlig
Et par blåe solvotter uten tommel, et par raggsokker som ikke trådene er festet på, to pannebånd som må få sydd igjen vrengehullet, et par fingerløysevotter som mangler hansken inni og tomler, et par grytekluter som mangler å få sydd på blomsten i midten og en lue som mangler dusk. Jada. Ser at det er MYE trådfesting som også mangler, men blir bare trist.
Men det var ikke alt. I posen lå også dette
Dahliajakken har ennå ikke fått sydd på knapper og kanten for å skjule sårkanten, tirilgenseren mangler trådfesting, romperen mangler knapper og skjørtet mangler å få sydd på de to siste knappene.
H Å P L Ø S ! !
MEN. Jeg har da i allefall fått gjort disse ferdige.
Etter sanketuren til bestemor og meg kom jeg hjem med to bæreposer med brennesler. I den ene posen hadde jeg det som skulle brukes til te og i den andre posen lå det som skulle bli til suppe. Bestemor fortalte nemlig at man skulle bruke de litt finere til te og de litt grovere til suppe. Så da var det bare å høre pent etter og plukke etter beste evne. Synes det er veldig greit og sortere mens man plukker, rensking og sortering på kjøkkenbenken er noe jeg ikke er så glad i. Du kan tenke deg sinnsstemningen og tålmodigheten min når jeg skal renske bær. Bær som er plukket med bærplukker. Bær som er plukket med bærplukker i hu og hast. Kjenner jeg blir svett bare med tanken.
Men i allefall. Etter at jeg laget brenneslete startet jeg på min aller første brenneslesuppe. Ante ikke hvilken oppskrift som var god eller hvordan i det hele tatt man lager det. Heldigvis for meg hadde ei jeg kjenner laget brenneslesuppe bare noen timer tidligere og lagt det ut på sosiale medier. Jeg var ikke snålere enn at jeg sendte henne en melding å hørte hvilken oppskrift hun hadde brukt. Snill som hun er så delte hun gledelig med meg, både oppskriften og hvordan hun gjorde det.
Jeg er jo, som skrevet tidligere, en smule fasinert over hvor mye av det som vokser vilt man kan spise. Bær, gressløk og slike ting er jo greit, men så kommer det til det man ser på som ugress. Eller det som verre er, dødelige brennende ugress. Ja du tenker riktig. Brennesle!
Jeg husker så godt en gang da jeg var liten, sånn omtrent 4 år. Husker ikke så mye fra da, men dette glemmer jeg ALDRI.
Det var sommer og varmt. Vi var på ferie hos mormor og jeg og pappa var ute og sparket fotball. Ballen for til alle kanter og jeg skulle selvfølgelig springe å hente den. I et kratt med ugress. Ugress som i dødelig og brennende ugress. Jepp. Et kratt av brennesler. Trodde jeg skulle dø for så vondt var det for 4 år gamle meg. Overlevde med skrekken og har vært redd brennesler siden.
Etter hvert som jeg ble eldre har jeg hørt mye om brenneslete og brenneslesuppe og har hatt lyst til å prøve det. Å da er det fint å ha en bestemor som kan enormt mye om slikt og velvillig deler av sin kunnskap.
Vi avtalte tid og sted og dro for å plukke brennesler. To bæreposer og masse ny kunnskap senere sto jeg på kjøkkenet for å renske brenneslen med misjon om å lage te.
Til te plukket jeg de nyeste brenneslene, altså de minste og fineste. Bruker selvfølgelig hansker under hele prosessen uten at det hjalp 100%. Heldigvis brant det ikke like sterkt som den 4 årige meg husker.
Når det er rensket ferdig skal det skylles og legges ut på en langpanne eller rist.
Fikk beskjed om å tørke det i ovnen på maks 30 grader med ovnsdøren åpen til det er tørt, men vår ovn går ned til minimum 5o grader så da ble det det. Det gikk helt fint.
Da det var ferdig knuste jeg bladene i små biter slik at det ble som te. Kokte vann og helte over.
Overraskende godt faktisk. Dette blir jeg nok å lage hvert år.
I tillegg sies det at det er supersunt, så da er det jo vinn-vinn!
I går gikk jeg med godt mot ned på hobbyrommet for å starte på det som jeg ser på som en tilnærmet umulig oppgave,nemlig å få has på hobbyrommet. Eller, umulig og umulig. Det var vel å ta litt hardt i. Det er et prosjekt som kommer til å ta laaang tid, mye struktur og masse tid. Men jeg tenkte jeg skulle begynne i går slik at jeg kanskje blir ferdig mot jul.
Jeg kom til døren, trakk pusten DYPT, brettet opp ermene og åpnet døren. Det skulle jeg aldri gjort. Før jeg hadde nådd å angre på at jeg i det hele tatt skulle begynne å rydde lå jeg under en hel masse ting. Det bare rauset ut av døren. Strikkepinner, mønster, mønsterkartong, maskemarkører, jerseystoff, sytråd, perler, maling, ull, knapper. Ja. Alt du kan tenke deg. Å der lå jeg. Under en haug med hobbymateriell. Å jeg kom meg ikke løs.
Neida. Det var ikke så ille. Men må innrømme at jeg var oppriktig redd for at akkurat det overnevnte skulle skje. Det er utrolig fascinerende å se hvor mye hobbymateriell man kan få på få antall kvadratmeter for å si det slik.
Jeg gikk inn for å starte. Eller så langt jeg kom i første omgang. Tok ut en pose. Tok ut en til. Men så..
Prokrastinering skjedde! Er sinnsykt god på akkurat det. Å vet du hva jeg gjorde mens jeg satt i trappen og overså hobbyrommet? Jo. jeg spilte pokemon go! Jepp. Jeg prokrastinerte skikkelig. Koste meg også. Skikkelig!
Da jeg hadde spilt opp mye av strømmen på mobilen pakket jeg pent sammen det jeg holdt på meg. Altså. Jeg tok de to posene jeg hadde tatt ut av hobbyrommet og satt de tilbake og lukket døren. Tenkte jeg skulle fortsette på kvelden, men prokrastinering skjedde. Igjen.
Kvelden kom og jeg tenkte “hvilket hobbyrom?”. Jeg fant i stede fram et nytt garnnøste og la opp til et par sunnivavotter. Kan jo ikke gjøre ferdig noen av UFOene mine nei. Håpløs!
Disse vottene skal jeg strikke i julegave til noen utvalgte søte små. Å jeg har alltid likt å starte tidlig med julegavene så da er det vel på høy tid å starte nå. Tenker jeg skal strikke i dag også, så hobbyrommet får “desverre” vente en dag (eller tre) ekstra på å komme i orden.
