Kan jeg ikke bare strikke en til? VÆRSÅSNILL!

Når man holder på med håndarbeid er listen over det man vil lage laaaaaa(osv)aang. Og når man at på til lager klær bruker man en del av tiden sin på å lete i ikeakatalogen etter lure garderobeløsninger som kan romme alle de 649 genserne du bare MÅTTE ha, de 304 skjørtene, 56 ullbuksene og ikke minst de 5623 plaggene du har strikket til barna dine. 5623 plagg til hver av barna dine hvis du har flere barn. Jeg har funnet mange lure garderobeløsninger så nå trenger jeg bare et hus. Et stort hus.

 

Jepp! Slik er det nemlig. I tillegg driver man å prakker på mannen gensere. “Skatt!? Vil du ha denne?” der jeg får til svar “Jeg har jo nok gensere”. Så jeg prøver igjen dagen etterpå.
“Skatt. Var ikke den fin?”, der han svarer “Hvor mange gensere trenger en mann egentlig?”. Og jeg prøver igjen dagen etterpå.
“SKAAAATT! Jeg tenkte jeg skulle strikke denne til deg” der han snur seg rundt, smiler lurt og svarer “Men du! Har du kommet langt med islenderen min?”. Jeg sier ingenting, snur meg rundt og sniker meg unna å svare på akkurat det samtidig som jeg tenker at jeg ikke orker å spørre i morgen. Meen kanskje dagen etter det.

 

Men jeg er vel ikke rådløs skal du vite. Jeg hadde funnet en genser jeg bare MÅTTE strikke, men han insisterte som vanlig på at han hadde nok gensere så da laget jeg like greit et gavekort på genser til han. Tadaaa. Da fikk jeg jo strikket en genser likevel.

Jeg fant fram strikkebøkene mine og vi satt oss ned å bladde i de. Jeg viste han hvilke jeg hadde tenkt på og heldigvis valgte han den jeg hadde mest lyst til å strikke så da var det bare å handle garn og sette i gang med Mika genseren fra Bystrikk.

 

 

Synes denne genseren er veldig fin. Helt enkel og fin.

 

 

Ikke så verst den mannen min heller 😉

 

 

 

 

 

Både jeg og mannen ble fornøyd meg genseren. Jeg fordi jeg fikk strikket denne og han fordi han enkelt og greit likte den (og fikk laget en bloggpost om genseren).

 

Mønsteret heter Mika genseren og er laget av Bystrikk. Den er også i en av bøkene deres.

Garnet jeg brukte er det som står oppført i mønsteret og heter Alpakka Tweed.

 

Også vil jeg oppfordre dere som ikke leste gårdagens blogg om en vaskekte hverdagshelt til å gå inn å lese det og gjøre en positiv ting for et annet menneske i dag. Det skal i allefall jeg gjøre 🙂

 

Ha en fin og omsorgsfull dag 🙂

 

 

 

 

 

En vaskekte hverdagsHELT!!!

I et hjem der det bor to mennesker som skriver hver sin blogg vil man kanskje anta at man snakker om morgendagens blogginnlegg rundt kveldsbordet som en fast rutine slik at man ikke skriver om det samme. Eventuelt at man står med hver sin tannbørste i munnen og mumler ut hva man tenker å skrive om før man skyller munnen og går i seng. Slik er det ikke helt her hjemme og der er dagens blogginnlegg et eksempel på. Neida, mannen min skal nok ikke skrive om de to rette, fire vrang og det kastet han tok på ullsokkene sine i går. Det er nok jeg som beveger meg LITT utenfor mitt eget bloggkonsept når jeg nå skal skrive om mobbing med et nydelig innslag av håndarbeid helt til slutt.

 

 

Greit. La oss starte.

Her en kveld lå jeg å scrollet på mobilen og kom over en et innlegg på Facebook som vekket min interesse. Innlegget var postet i en Facebookgruppe som heter “På hjul mot mobbing” og er, som det står på siden deres

en gruppe med håp om å lyse opp hverdagen for barn som ikke har det så bra. bli med og stopp mobbingen, gi et barn en dag de sent vil glemme.

Fantastisk tiltak må jeg si for det er så enormt mange barn, unge, voksne og gamle som daglig blir utsatt for en eller annen slags form for mobbing. Mennesker som går med en vond klump i magen, som min mann skriver så sterkt om i dette innlegget her, eller som Tix så sterkt sa:

Jeg har lenge følt meg som den stygge andungen. Det viser seg at en dag så blir den stygge andungen en svane. Jeg håper at alle dere stygge andunger der hjemme – en dag vil alle se der som svaner,

etterfulgt av at han lager tidenes musikkvideo som fronter mobbingens stygge side.

 

Sånn. Da har jeg hatt min obligatoriske “skrive meg litt ut” seanse så da kan jeg komme tilbake til personen dette innlegget jeg skulle til og lese, og bli rørt av, handler om. Nemlig en gutt som heter Erik (har snakket med Erik og får lov å skrive om han hvis det er noen som lurer).

 

I innlegget på Facbooksiden står det:

Erik har siden han var 5 og et halvt år gammel, levd med hjernesvulst og alle de utfordringer dette bringer med seg. Med ingen syn på høyre øye og 25% syn på det venstre gjør selv de enkleste ting i hverdagen til en utfordring. Konstante smerter i kroppen og en hverdag preget av sykdom som legger kraftige begrensninger på livskvaliteten hadde nok tatt motet fra selv de sterkeste av oss.
Likevel er denne karen så fordømt positiv! Blir helt ydmyk av hvordan han tross motgang viser både sjarm, humor, kreativitet og medfølelse. En genuint varm og fantastisk flott person! Erik driver en egen hobbyvirksomhet Erik’s kreative hender hvor han selger alt mulig fra gaveposer, bursdagskort, strikketøy, pyntegjenstander ++ som han selv lager hjemme i leiligheten. Som om ikke dette er imponerende nok, donerer han alt av overskudd til barnekreftforeningen.
En EKTE norsk helt.
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Mine damer og herrer, dette er Erik. En vask ekte hverdagshelt med et hjerte av gull. En person som man kan ha som et godt eksempel. En person som tar det livet gir å gjør, ikke bare, det beste ut av situasjonen men så enormt mye mer!
Erik elsker å lage ting og har sin egen Facebookside der han selger sine hjemmelagde produkter til inntekt for barnekreftforeningen. Facbooksiden hans finner du HER og jeg vil anbefale dere på det sterkeste å ta en titt innom der.
Han strikker grytekluter
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Lager gaveposer
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Pakkelappet til jul
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Og armbånd
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
På de nederste armbåndene står det “hope” og “love”. Det første som slår meg er at på grunn av mennesker som Erik, Tix og mannen min er det håp for at mobbetrenden snur og det gode i mennesket vil dominere.
Erik som setter sine egne utfordringer til side for å bidra med det han kan for å hjelpe barnekreftforeningen, Tix som bruker sin egen historie til å tenne et håp hos unge som sliter samt å sette fokus på mobbing og min kjære ektemann som bruker sin egne opplevelser til å sette lys på mobbingens styggdom samt å oppfordre til å SE hverandre. Takk for det dere gjør. Dere er alle noen gode forbilder!
Uansett hvor flink vi er så kan vi alltid bli bedre til å SE hverandre, til å gjøre noe fint for andre, til å stå opp for mobbing og forhindre ensomhet. Vi kan alltids bli bedre til å være et medmenneske.
På armbåndet bak står det FUCK CANCER. Jeg vil med dette avslutte med FUCK MOBBING!
Ønsker deg en fin og medmenneskelig dag 🙂

Vil dere se noe annet fint?

Det bruker egentlig å være ganske vanskelig å skulle velge ut noe av det fineste man har laget, for det er jo en grunn for at man valgte å lage akkurat det. Man så noe, likte det og vil lage det selv. Men. Noen gang kommer man bare over noe som overgår ganske mye, uansett hvor fint det enn måtte være. I likhet med dåpskjolen, selv om det er i en klasse for seg selv, så er dette noe som jeg mener overgår en hel del.  Nemlig Marys royale svøp.

 

 

 

Jeg husker første gang jeg så det. Jeg satt å lot meg bli dratt inn i O’store internetts fantastiske verden av inspirasjon da jeg plutselig kom over svøpet. WOW, tenkte jeg med det samme og bestemte meg for at dette skulle jeg strikke når jeg skulle bli mamma, og det gjorde jeg også. Selv om det tok litt tid så har jeg aldri angret et sekund for svøpet er så nydelig.

Det er nemlig det som er en av de fine tingene med internettet. Det finnes så enormt mange flinke mennesker der ut som deler villig av sine kreative krumspring og erfaringer. Som hjelper fremmede mennesker med tips, triks og gode råd. Men på den andre siden så er det jo et enormt univers med fristelser på fristelser på fristelser, og så lett påvirkelig som jeg er så tenker jeg ofte “Ja takk, led meg gjerne inn i fristelsen (å slipp meg aldri ut igjen)”. Tenk for et himmelrike å være i dere.

 

Men tilbake til Marys royale svøp.

En av grunnene til at jeg ville strikke nettopp dette teppet, eller svøpet, var ikke bare fordi det var så vakkert. Men det var større enn de vanlige babyteppene. Det tenkte jeg var en fin ting slik at barnet kunne bruke det lengere.

 

 

Man starter å strikke midten for så å strikke hullmønsteret rundt. Jeg koste meg mens jeg strikket det. Men jeg skal ikke lyge å si at jeg ikke hadde perioder der jeg ble litt lei å måtte legge det vekk for en liten periode. Heldigvis varte ikke perioden så lenge, for hei. Hvem klarer å unngå å raskt ferdigstille noe slikt?

 

 

 

 

Mønsteret finner du her. Kos deg 😉

Garnet jeg brukte er drops merino ekstra fine. Det samme som står i oppskriften, men jeg brukte 1 eller 2 nøster mer enn oppgitt.

 

Ønsker deg en vakker dag 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Facebooksiden min finner du her.

Instagrammen min finner du her.

 

 

 

 

Det vakreste jeg noen gang har laget!

Uten om mine to barn tror jeg at dette er noe av det vakreste jeg noen gang har laget. Uten tvil!

 

 

For en del år siden fikk jeg lyst å strikke en dåpskjole. Det tenkte jeg hadde vært kult å hatt på strikkecv’en så jeg dro på den lokale garnbutikken og handlet mønster og garn. Lykkelig vendte jeg nesen min hjemover, helt uviten om at jeg skulle strikke et 90 cm langt skjørt.

Jeg satt optimistisk i gang med å legge opp til dåpskjolen og strikket noen rapporter oppover. Og som med så mye annet så blir man jo litt lei når man skal repetere og repetere og repetere det samme igjen og igjen og igjen. Så jeg gjorde noe av det jeg er flinkest til, nemlig å ta en liten pause fra et strikketøy for så å legge opp til noe annet. Å pausen ble litt lengere enn forventet.

 

Pausen varte helt til jeg møtte min nåværende mann. Vi havnet på småveier og jeg ventet mitt første barn. Da måtte jeg jo ta fram dåpskjolen igjen for nå måtte jeg få den ferdig. Vi har flere dåpskjoler i familien så det sto ikke på det, men jeg ville jo som sagt strikke en dåpskjole også tenkte jeg at det ville bli en fin ting å kunne døpe mine barn i en dåpskjole som jeg selv hadde strikket. Å for å gjøre en trist og litt lengere historie kort så ble det en ny og ufrivillig pause i strikkingen da vår kjære lille sønn døde i krybbedød 14 dager etter at han kom.

 

Et halvt år etterpå var jeg havnet på småveier igjen. Gutten ble født, dåpskjolen ble tatt fram og ferdigstilt. Det var så godt å bli ferdig med den på flere plan. Tenk. Jeg hadde strikket min egen dåpskjole. Må innrømme at jeg periodevis var litt stresset for å ikke bli ferdig i tide til dåpen. Men det ble jeg. Og så vakker som den var! Det skinner kanskje litt igjennom at jeg er litt stolt av denne!

 

 

Da jeg var ferdig med kjolen gjensto luen. Og mens jeg strikket den bestemte jeg meg for å strikke en smokkesnor til kjolen. For det må man jo nesten ha.

 

 

 

Underkjolen fikk min mamma æren av å sy. Hun spurte om hun skulle gjøre det så jeg takket pent ja takk til det. Det er jo også en koselig ting med denne dåpskjolen. At jeg har strikket den og mamma har sydd underkjolen.

Og som tradisjonen sier skal jo navnet til dåpsbarnet broderes på underkjolen. Her valgte jeg å gjøre noe litt annerledes.

 

 

Før dåpen til lillemann broderte jeg inn et blått lite hjerte som symboliserer han som aldri fikk brukt dåpskjolen, men som alltid er med oss likevell. Sammen med dette hjertet skal alle som har blitt døpt i denne kjolen få brodert inn navnet sitt.

 

Dere skjønner vel at ikke bare er dette noe av det vakreste jeg noen gang har laget, men det er også noe av det mest symboltunge.

 

Det ble en litt annerledes blogg enn det jeg hadde tenkt i utgangspunktet. For å skrive om dåpskjolen må jeg innom det triste. Da kommer helheten med denne dåpskjolen helt fram.

 

Hva er det fineste du har strikket? Klarer du å velge ut en ting eller er det flere ting som troner på toppen?

 

Ønsker deg en vakker dag 🙂

 

 

 

Lag armbåndsnålepute av snusboks – steg for steg

For noen år siden satt jeg å koste meg foran symaskinen. Hadde fått skikkelig dilla så sydde og sydde og sydde. Og sydde og sydde og sydde. Men plutselig fant jeg ikke knappenålene mine. Jeg lette og lette og lett. Og der fant jeg de. Sydde videre og vips, så var de borte igjen. Så det ble nye runde med leting.

 

Kjente jeg ble litt svett av all letingen og lurte sånn på hva jeg kunne gjøre for å minske det for det er jo litt kjedelig å bruke 40% av sytiden til å lete etter nålene.
Å der. Som lyn fra klar himmel dukket det opp. I en håndarbeidsgruppe på Facebook dukket det opp et bildet av en armbåndsnålepute laget av en snusboks(!!).  GENIALT!!! DEN SKAL JEG LAGE!

 

 

Jeg mener absolutt at alle som syr burde ha en slik, så her er armbåndsnålepute steg-for-steg. PS: Ta deg en kopp kaffe mens du leser, for det er en del bilder.

 

 

Du trenger:

 

  • Restestoff (Her bruker jeg en bluse)
  • Fyllvatt (gjerne fra en gammel pute)
  • Strikk
  • Limpistol og lim
  • Saks
  • Tusj
  • Tapetkniv
  • Nål og tråd
  • Noe å tegne etter (Jeg bruker en uåpnet sølvtape)
  • En tom snusboks
  • Pyntebånd
  • Papp

 

Jeg starter med snusboksen og en tapetkniv.

 

 

Tar av lokket og skjærer av bunnen.

 

 

 

 

Limer på innsiden av bunnen og fester det til lokket slik at det blir helt flatt.

 

 

 

Så finner jeg fram stoffet, tusjen og sølvtapen å tegner rundt sølvtapen på stoffet.

 

 

Klipp så ut sirkelen. Jeg klipper alltid en halv cm utenfor streken så den ikke minker for mye når man skal lage den til en “ball”. Den måler ca 16 cm i diameter.

 

 

Tar lokket til snusboksen, legger det på en pappbit, tegner rundt og klipper den ut.

 

 

Det samme gjør jeg med snuslokket og stoffet. Tegner rundt lokket og klipper det ut. Men jeg klipper det litt mindre enn sirkelen.

 

 

Så, etter en million bilder er det nå klar for den største prøvelsen. Tråden gjennom nåløyet. *Trommevirvel*

 

 

4 timer etterpå.

 

 

 

Så er det tid for å tråkle rundt den første (og største) sirkelen jeg har klippet ut. Jeg tråkler på eller innenfor tegnestreken.

 

 

 

Strammer trådene og fyller med vatt.

 

 

MASSE vatt.

 

 

Så tar jeg den lille pappbiten jeg klippet ut og putter oppå fyllvattet og strammer til igjen. Sy fast tråden.

 

 

Varm opp limpistolen, ta godt med lim på bunnen av snusboksen og fest puten fast.

 

 

Lim så på pyntebånd rundt hele.

 

 

Nå er det ikke lenge igjen til den er ferdig.

 

Mål strikket rundt håndleddet og klipp til. OBS. Husk at den skal limes i begge ender OG at den utvider seg etter bruk. Jeg beregner ca 1cm på hver side til liming.

 

 

Ta av lokket og lim fast den ene siden.

 

 

Gjett hva man skal gjøre med den andre siden! DING DING DING. Helt riktig. Den skal også limes fast, bare på motsatt siden.

 

 

 

Som vist på bildet over skal det nå fylles på med lim for så å lime lokket på.

 

 

Jepp. Neste steg er nå å lime den lille sirkelen du klippet ut i stoffet på lokket.

 

 

 

Tadaaa!

Så nå kan du ta på deg armbåndsnåleputen, gå ut på terrassen og bare nyte at livet ditt har blitt 10 ganger enklere 🙂

 

 

 

Med denne roter du ikke bort knappenålene. Eller jo. Det kan skje hvis du er som meg og roter vekk hele armbåndsnåleputen.

Men jeg får bare samle opp litt flere snusbokser slik at jeg kan lage flere. I tillegg til å være en grei kveldssyssel så er det snope gaver å gi til noen som syr.

 

Ønsker deg en fin søndag 🙂

 

 

 

 

 

 

 

All i want for christmas is….

Jeg er i overkant glad i julen og starter gjerne å planlegge neste års julegaver allerede 25. desember. Da tar jeg fram gaveboken min og skriver ned alle navnene til de vi gir bursdag- og julegaver til. Jeg koser meg veldig når jeg tar fram den boken.

Boken startet jeg med for mange år siden. Grunnen for det var for at jeg hadde gitt en kollega votter 3 år på rad uten å huske på det. Hun sa i all beskjedenhet en desember at hun ønsket seg noe annet enn votter det året siden hun hadde fått det 3 år på rad. Jeg husker jeg lo og sa selvfølgelig. Hadde litt lyst å gi henne votter på gøy, men det ble til et par sokker i stede for. Så for å slippe det flere ganger startet jeg med gaveboken.

 

I tillegg til at jeg liker å planlegge gavene i god tid liker jeg å finne på noe nytt hvert år. Det gjør det liksom litt mer spennende for både meg og for de som får gavene. Ja, nå begynner vi å nærme oss det jeg har tenkt å vise dere i dag.

 

Etter innlegget i går, der jeg skrev om vinyltrykk på jumpere, var det ei som la igjen et bilde i kommentarfeltet. Takk! For da kom tanken om dagens blogginnlegg som handler om julekuler.

Hvert år lager jeg julekuler og gir i gave til noen utvalgte. Jeg skriver ut vinyltrykk fra vinylmaskinen min og setter det på det jeg skal lage noe av. Motivene på kulene varierer, men jeg prøver å treffe spikeren på hodet. Eller som vi sier i håndarbeidsverden; å treffe med tråden i nåløyet. Haha. Dagens tørre!

 

Det har vært The rolling stones kuler.

 

 

 

Også i flere farger.

 

 

 

Liverpool kuler.

 

 

 

Og personlige kuler.

 

 

I tillegg har jeg laget en hel drøss med kuler der jeg har skrevet inn mottakernes navn på. De er superpopulære og jeg elsker å lage de. De blir liksom litt ekstra personlig. Har laget julekuler med navnene våre på som vi henger opp på treet hvert år samt at jeg lager en ny kule hvert år med noe spesielt som har skjedd det året. Åh, kjenner jeg begynner å glede meg til jul nå.

 

Julekulene kjøper jeg på pandurohobby.

 

Ønsker deg en fin Lørdag 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva gir man til noen som har alt?

Det kommer sikkert ikke som et lyn fra klar himmel at når jeg skal gi barn harde gaver så foretrekker jeg å gi noe de kan utfolde seg kreativt og/eller aktivisere seg med. En god bok er heller ikke å forakte.

 

Da jeg var barn fikk jeg ofte ting jeg kunne aktivisere meg med, og gjerne håndarbeid. Ble alltid så skuffet og kastet det under sengen etter at jeg i timevis hadde prøvd å prakke det på lillebroren min i håp om å få byttet til meg noe han hadde fått. Neida. Jeg elsket det! Sjokk det også!

Jeg kunne sitte i timevis å styre med ting. Lage det ene kunstverket etter det andre som jeg så stolt sprang ned for å vise til mine foreldre. Igjen og igjen og igjen. Og igjen.

 

Da jeg ble 30 kjøpte jeg meg en vinyl maskin. En cameo 3. En ny verden hadde åpnet seg og gavene ble der etter. Jeg satt i time etter time å lagde vinyltrykk som jeg skulle ha på diverse ting og klær. Det var så gøy. Hadde nesten ikke tid til å sove for jeg ville bare produsere, produsere og produsere.

 

En av de tingene jeg laget var til ei jente i bursdagsgave. Jeg ville ikke kjøpe leker, for det har barn stort sett nok av, og foreldrene hadde ønsket klær så da var det å gå på HM og kjøpe noen jumpere. MEN. De var jo så kjedelige, men HELDIGVIS hadde jeg jo min cameo 3. Jeg satt meg ned og vipps.

 

 

To unike jumpere. La ved en pakke med tekstiltusjer slik at hun kunne fargelegge den hvite jumperen selv. Genialt hæ? Både var og er fornøyd med denne gaven. Det skal sies at når gavepapiret var slengt i en krok så kom tusjene fram og jumperen fikk sitt eget særpreg.

 

Hva gir du til de som har alt?

 

Ønsker deg en fin start på helgen 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Min egen lille pandoras eske

Min mamma har alltid vært i forkant på en del ting. Spesielt når det kommer til ferieturer og gaver. Jeg husker så godt hver sommer da koffertene kom fram, 2 mnd før avreise. Nå dere, sa mamma. I disse koffertene legger jeg det som skal være med på ferie og det må dere ikke røre. UTROPSTEGN. Ok, sa vi lydig og undrende. Hva skal vi liksom gå med fram til da? tenkte vi mens vi kranglet om de få kurante klærne som var igjen. Frustrerende much? Jepp! Var det helt slik det var? Nei. Men for et barnesinn var det nøyaktig slik de 2 ukene før avreise der mamma fortvilt prøvde å ha et system for å ha oversikt over alt vi skulle ha med på ferie.

 

Lærte jeg noe av det? Nei. Jeg stresspakker ofte dagen før jeg. Øver hver gang på å få samme struktur som mamma, men får det liksom ikke helt til.

 

Når det kom til gaver var jeg bestandig så imponert over den magien mamma hadde til å trylle fram gaver. I førjulstiden kom det av og til en gave på døren fra en klassevenn(inne) som man ikke var klar over at man skulle få av. Mamma sa alltid “så koselig, bare vent her så skal jeg gå å hente din”. Å opp på loftet spratt hun. Hørte hun styrte med noe, men jeg tenkte hun bare lette etter gaven. Å plutselig kom hun ned med den. “Versegod og god jul” sa hun og lukket døren. Mamma vet liksom alt. Jeg var imponert!

Helt til jeg “plutselig” skulle i bursdag og vi ikke hadde gave. Når jeg sier plutselig så mener jeg plutselig som i “jeg har hatt bursdagsinvitasjonen i bunnen av sekken i 2 uker å har glemt å gi deg den”-plutselig.

Mamma visste råd og sier til meg at vi skal gå på loftet. Selvfølgelig tenkte jeg. Hun har jo ordet gave, for hun vet jo alt. Men der var ingen gave. Men det var jo en hel eske med masse gaver i. WOOOOW. Mamma er genial tenkte jeg mens jeg valgt ut hva jeg skulle gi i gave.

 

Lærte jeg noe av det? JA!

 

 

Da jeg ble ungdom startet jeg med min egen eske. Det startet med ting handlet på salg og etter hvert som jeg ble trukket mer og mer inn i håndarbeidets verden ble esken fylt med diverse myke gaver. Elsker det. Elsker gaveesken. UTROPSTEGN.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hver oktober (ja, jeg starter så tidlig) tar jeg fram gaveesken å starter å pakke inn de gavene som jeg vet hvem eieren er. Okkuperer gjerne hele stuen, og det ser ofte ut som om at julenissens gavesekk har eksplodert. Men jeg koser meg jeg. Og mannen. Han bare smiler mens jeg holder på han. Tror han koser seg litt han også.

Jeg strikker og lager gaver hele året med den misjon om å være ferdig til eller i løpet av oktober. Noen ganger klarer jeg det mens noen ganger sitter jeg å strikker så svetten siler natt til julaften.

 

 

Elsker julen og jeg elsker å gi hjemmelagde gaver. Spesielt til de som vet å sette pris på håndarbeidets verdi. 🙂

 

Har du en gaveeske? Lager du gaver hele året?

 

Ha en fin dag 🙂

 

 

 

Ankelragg dame str.

 

 

Størrelse: Dame. ca 37/38
Om du vil ha en annen størrelse så strikk mindre eller flere omganger før felling.

Garn: Viking Norgesraggen. 100g

Settpinne nr 3.5

Strikkefasthet: 22/10.

 

Legg opp 48m på pinne nr 3.5. Strikk 2r, 2vr 15 omg.

Fell til hæl slik:
Strikke glattstrikk over 24m i totalt 16 omg. Strikk så til det gjenstår 6m. Vend. Strikk vrang tilbake til det gjenstår 6m. Vend. Strikk til 1 m før forrige vending, ta masken løs av, strikk 1 r, trekk den løse masken over. Vend og strikk til 1 m før vendingen i andre side, strikk 2 m vrang sammen. Fortsett og strikke 1 m på hver side av vendingen sammen i hver side til alle sidemaskene er felt.

Strikk opp 8 m på hver side, totalt 52m. Strikk videre med glattstrikk under foten og 2r, 2vr oppå foten samtidig som du feller 2m annen hver omg 2 ganger =48m.

Strikk totalt 46omg etter hæl.

Felling:

*Strikk 2m r sammen, strikk 4r*. gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 4 omganger rett.
*Strikk 2m r sammen, strikk 3r*. gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 3 omganger rett.
*Strikk 2m r sammen, strikk 2r*. Gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 2 omganger rett.
*Strikk 2m r sammen, strikk 1r*.Gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 1 omgang rett.

Strikk 2 og 2 masker r sammen omgangen ut. Klipp av tråden og dra den gjennom de resterende masker. Fest godt.

 

God strikking 🙂

 

 

Ankelsokker og vinter

Hvor teit er ikke ankelsokker og vinter? Hæ? Det er liksom noe som ikke stemmer når man går rundt i ullbukse og ankelsokker.

 

 

Ja! Dere ser jo hvor teit det er.

 

Jeg husker så godt da ankelsokker kom. Jeg tenkte umiddelbart at det var noe helt ubrukelig og teit. Noe som kom til å dra like fort som det kom. Husker jeg prøvde å gå med et par også. GRØSS! Ekkelt. Det var like ekkelt som den helt idiotiske strømpebuksen jeg måtte ha på meg da jeg var 5år. Den som ALLTID var for trang på ugunstige plasser og som klødde. Du kjente det nå du også?
Ankelsokkene gikk fort bakerst i sokkeskuffen for å si det slik.

 

Etter hvert som tiden gikk var det flere og flere som begynte med den teite trenden. Jeg himlet bare med øynene der jeg gikk med mine sokker nærmest opp til knærne og tenkte “jaja, de ungdommene altså”.

Helt til en dag jeg skulle på trening og hadde bare Trysilsokker (ullsokker) og de teite ankelsokkene å velge mellom. Jaja. Får ta ankelsokkene da. Jeg kommer jo ikke til å merke hvor ekkel de er når jeg holder på å slite meg i hjel på trening.

Å vet du. DET VAR SÅ DEILIG. Ikke å trene altså, men å ha på ankelsokker. Jeg var frelst. Den lille luften som kom på anklene mens jeg, med livet som innsats, sprang som en hamster i bur på tredemøllen var så deilig. Rart hva man legger merke til når man trener altså. Hehe.

Dro på butikken å handlet flere par med ankelsokker, for nå forsto jeg jo hvorfor “de ungdommene” gikk med de hele tiden. Det var bare deilig.

 

Ting har ikke endret seg så mye siden da. Kun en ting. Jeg har oppgradert!!

 

 

For ja, det er teit å bruke ankelsokker på vinteren. Så det minste man kan gjøre er å være teit i ull.

 

 

Ankelraggene er strikket i Viking Norgesraggen på pinne nr 3.5. Oppskriften kommer i et eget innlegg senere i dag. Den finner du her.

Å ja. Disse var også en av UFO’ene mine. Manglet KUN trådfesting.

 

Har du gjort ferdig noen UFO’er?

 

Ha en fin dag 🙂