De siste dagene har jeg strikket på mariusvottene på kveldene. Har som sagt planlagt å strikke 4 par som vi skal gi i julegave. I tillegg blir jeg nok å strikke 4 par til siden det blir så mye garn til overs og det er nok til flere par votter (ved at jeg kjøper inn et nøste til av fire farger). Disse ekstraparene legges pent i gaveboksen min til eieren dukker opp.
Jeg synes mariusvottene er skikkelig fine, også er det både enkel og morsomme å strikke. Ja. Også går det så fort. Veldig fort. Det liker jeg når jeg skal strikke mange eksemplarer av samme plagg og mønster. For det er jo litt slik at det blir “kjedelig” å strikke det samme.
Jeg er nå ferdig å strikke to par. Til og med festet trådene! Ja du leste riktig. Trådene er festet. Hurra.
Så nå skal de legges i kurven sammen med de andre prosjektene som venter på toving. Jepp. Har et prokrastineringssystem for det også!
Da jeg var ferdig med å feste trådene på mariusvottene tenkte jeg at jeg skulle være litt ekstra flink så jeg dukket ned i UFOposen for å finne et prosjekt som manglet trådfesting. Og det fant jeg. Til de grader.
Da jeg vrengte vottene så jeg hvor mange tråder som ventet på å bli festet. Mistet motet rimelig kjapt, men satt meg ned å begynte.
Så 6 lysår sener og tap av både livsgnist og mot var trådene på disse vottene også festet.
Å hvor skal disse spør du? De skal også ned i kurven der prosjektene venter på toving.
Nå skal jeg legge opp til par nr 3 av mariusvotter.
Hvis du har lyst å strikke marius tovavotter finner du mønsteret HER. Det er gratis.
Du vet når det regner ute og du tenker umiddelbart; “Hurra! Da slipper jeg å komme på en dårlig unnskyldning for å ikke gå ut å luke litt i det forsmådde blomsterbedet i hagen!”
Slik har jeg det i kveld. D E I L I G. Å du kan jo tenke deg hva jeg gjør.
Helt aldeles riktig! Jeg har satt meg ned i den gule, fine strikkestolen med bena i kryss, strikketøyet i hendene og en serie på tv`n. Gjett at jeg koser meg.
Hva jeg strikker på? Jo. Jeg var jo å kjøpte litt nytt garn her om dagen. Jada. igjen.
Dette var det jeg kom ut med. Er skikkelig fornøyd med fargene. Ja, det lyger LITT på bildet, de er litt mer pastell.
Jeg satt en stund for å velge ut hva jeg skulle begynne med, det kan jo også ta en hel arbeidsdag når man har lyst å starte på alt samtidig, men jeg havnet i allefall på disse fargene.
Synes de blir skikkelig søte.
Nå skal jeg kose meg resten av kvelden med strikketøyet. Ja. Ullsokkene er på 😉
Den siste tiden har jeg ikke hatt noen strikkelyst. Har faktisk manglet lysten til å gjøre håndarbeid generelt. Rekk opp hånden alle som sliter med det samme fortiden.
Det var det jeg visste. Vi er mange.
Jeg har spekulert og spekulert på hva det kan være som gjør at jeg overhode ikke finner lysten til noe som helst. Kan det være UFOene mine som har tatt knekken på lysten. Eller er det kanskje sommerens visitt som har flyttet håndarbeidslysten langt vekk i fra mitt vesen? Ikke vet jeg. Jeg holder en solid knapp på det siste.
Men i går tenkte jeg at jeg måtte prøve å gjøre noe for å få tilbake lysten. Jepp. Du tenker riktig. Selvfølgelig kan nytt og fint garn lokke fram håndarbeidslysten som pepperkakesmuler lokket Hans og Grethe tenkte jeg og satte meg i jetmobilen og suste av gårde til garnbutikken.
Vel framme fant jeg ut at jeg skulle ringe mannen for å få et “OK” på garnkjøpet mitt siden jeg har vært så tøff å si at jeg skal strikke av garnlageret mitt.
“Hei elskling” sier jeg.
“Hei”.
Så fortsetter jeg med en yndig og uskyldig stemme mens jeg står med et garnnøste i hånden. “Ehm. Jeg tenkte at kanskje jeg skulle dra på garnbutikken å kjøpe garn for å strikke noen tova mariusvotter som vi kan gi til *******, *****, ****** og ****** i julegave. Var ikke det lurt?”
“Ja, det var det” sier han.
“Så bra. Glad i deg. Hade” svarer jeg og legger lykkelig på røret og fyller en hel kurv med garn.
Må innrømme at jeg mistenker at han er smertelig klar over min intensjon med å ringe han angående garnkjøpet. Men han sier ikke noe på det. Han vil bare at jeg skal være lykkelig.
Sjekk de fargene jeg fikk med meg hjem. ELSKER de! Hvis du lurer så er det Fritidsgarn fra Sandnesgarn jeg har handlet.
Å tror du ikke det hjalp på strikkelysten? Uten tvil.
Da jeg kom hjem satt jeg meg nemlig ned å strikket med det samme. Strikket helt til jeg ble ferdig med disse.
En pose med nytt og spennende garn ga meg lysten til å strikke ferdig de sunnivavottene jeg har begynt på for en stund siden. Så nå gjenstår det bare å feste trådene og tove de.
Tadaa. Jupps. Du ser riktig. Helt riktig. Trådene er festet og jeg er rimelig fornøyd med at disse ikke blir liggende i åresvis! Kanskje jeg endelig har lært? Neppe, men det er lov å håpe.
Når jeg hører ordet “tekake” får jeg umiddelbart assosiasjoner til da jeg var yngre og jeg hørte det slamret og slo ute på kjøkkenet, etterfulgt av en snikende god lukt som spredde seg i huset. Ja, og selvfølgelig smaken av en fersk tekake med iskrem til. N A M. Mamma pleide nemlig å finne plutselig ut at hun skulle lage denne kaken for å glede oss. Hun gjør det for så vidt ennå og det er også noe jeg har adoptert i fra henne.
Ikke bare er tekaken god, men den er også ekstremt enkel å “klappe i hop” hvis man får lyst på noe godt eller får besøk. Det tar ca 40 minutter fra du finner fram ingrediensene til kaken er spiseklar. Perfekt spør du meg.
Oppskrift på tekake
4 egg
7 dl sukker (jeg bruker kun 4 dl)
3.5 dl melk
300 g smør
10 dl hvetemel
4 ts bakepulver
4 ts vaniljesukker
Pynt:
Kanel
Sukker
Pisk eggedosis av egg og sukker.
Smelt smøret og bland det med melken.
Bland sammen det tørre.
Bland smørmelken og sikt det tørre vekselsvis inn i eggedosisen.
Hell deigen i en stor bakepapirkledd langpanne.
Strø over masse sukker og kanel.
Stekes midt i ovnen på 180 grader i 20-30 minutter.
Serveres med iskrem eller pisket krem.
Grunnen for at jeg bruker 4 dl sukker framfor 7dl er så enkelt som at jeg skulle bake denne kaken en gang jeg fikk besøk og manglet 3 dl sukker men tenkte at jeg skulle prøve likevel. Det gikk helt fint så etter den gang har jeg bakt med kun 4 dl sukker pluss det som skal være på toppen.
Det er nydelig sommervær her i Alta og jeg tenker meg ut for å nyte solskinnet sammen med en kopp kaffe. Jeg åpner koppeskapet og strekker meg etter den nærmeste kaffekoppen jeg ser.
I dag fant jeg ut at jeg skulle prikle plantene jeg har sådd av fruktfrø, for nå var de blitt så store og fint. Straks mannen dro på jobb hentet jeg inn den ene jordsekken som ligger under trappen. Vet ikke hvorfor, men jeg synes det er fint å stå på kjøkkenet å gjøre slikt. Jada, det er mye mer praktisk å gjøre det ute, da slipper man å rydde og vaske så mye etterpå. Men hvorfor gjøre det enkelt?
Jeg koste meg i allefall og plantene kom seg i nye potter.
I går ettermiddag fikk jeg faktisk lyst til å ferdigstille det kjappstrikka skjørtet jeg hadde liggende uferdig. Ja tenk. Verden står ikke lengere enn til påske nei. Var dog en god følelse må jeg innrømme. Ser liksom enden på plagiatet (Les: Ufo`ene) nå. Altså. Jeg ser ikke enden sååå nær at jeg blir ferdig på denne siden av Juli.
Jeg spratt over gulvet og bort til skuffen der jeg hadde de to knappene som manglet å få festet og sytråden jeg skulle bruke. Ja du tok meg der. Det er riktig. Den skuffen der jeg legger alt jeg ikke orker å gå å legge på sin faste plass og tenker at “jeg bare legger det her til i morgen” og lar et ligge der til tidenes morgen evt til rundvasken skal tas.
Men da jeg kom bort til skuffen fant jeg bare knappene. Hvor i huen er tråden tenkte jeg og gikk ned på hobbyrommet for å se der. Åpnet døren og hadde glemt hvordan tingenes tilstand var der så før jeg visste ordet av det lå jeg begravd under masse garnposer og stoffrester. Kavet meg løs der i fra, kastet tingene inn på rommet igjen og lukket døren. Pustet lettet ut og gikk opp igjen. Uten tråd. Jaja, tenkte jeg og satt meg ned i godstolen. Det får bare vente da.
Så. Da jeg våknet i dag visste jeg hvor tråden var. Jeg gikk opp og bort til kommoden der jeg har den skuffen min, strakk hånden min fram og åpnet skuffen under. Der lå tråden så da var det bare å sette i gang.
Hvis man ser bort i fra det knappe døgnet det tok meg å finne riktig tråd så tok det meg 10 minutter å ferdigstille dette kjappstrikka skjørtet.
Oppskriften på Paelas kjappstrikka skjørt finner du HER.
Etter at jeg har begynt å blogge har jeg blitt kjent med en knippe flotte mennesker. Det er flere jeg kunne trukket fram, men akkurat i dag skal jeg trekke fram to stykker som jeg kjenner utmerker seg litt ekstra.
Hun jeg skal starte med er ei som jeg synes er flott på flere områder og som fortjener å få en framsnakk.
Gry Henriksen, eller Gryende som bloggene hennes heter, er ei spenstig dame med sterke meninger og som tar opp mange viktige temaer på bloggen sin. Jeg må innrømme at jeg faktisk syntes hun var litt skummel først. Litt streng. Men etter hvert som jeg ble kjent med henne så så jeg at hun var jo ikke skummel i det hele tatt. I tillegg er hun en enestående dame som gjør utrolig mye flott for miljøet på bloggplattformen og det burde hun berømmes for.
Her for ikke så lenge siden startet hun et konsept der hun hver dag trakk et nummer mellom 1-100 og skrev om den bloggen og hva den inneholdt. Hun klarte å skrive objektivt om samtlige blogger og i tillegg klarte hun å trekke fram det personlige med den aktuelle bloggen slik at man føler at man blir godt kjent med vedkommende. Med at hun gjorde dette ble mange av oss presentert for nye blogger og nye personer gjennom henne. Jeg oppdaget mange nye blogger gjennom dette konseptet som jeg er blitt fast leser av.
Da hun hadde kommet seg gjennom en god del blogger startet hun med et nytt konsept. Dagens blogg – hvis jeg var deg, der hun skal BLI den aktuelle bloggeren for en dag.
Å tror dere ikke at hun klarte det også?! Med 10 i stilpoeng. Dama er rå!
Dagens blogg ChristineEmilie Del 1, kan du lese HER.
Dagens blogg ChristineEmilie Del 2, kan du lese HER.
Nå er det ikke bare på grunn av disse konseptene hennes at jeg vil trekke henne fram. Hun er i tillegg veldig flink til å kommentere på bloggene til andre bloggere, er høflig, hyggelig, oppmuntrende, inkluderende og får nye bloggere til å føle seg velkommen.
Takk Gry!
En annen jeg føler for å trekke fram i dette innlegget er, det Gryende kaller hennes mannlige versjon av seg selv, Bunny Trash. Jeg kan godt forstå at hun kaller han for det for de er ganske like, selv om de er utrolig forskjellig.
Bunny Trash er en blogger som også har sterke meninger, ekstremt ærlig og som tar opp viktige temaer på bloggen sin. Som med Gryende synes jeg han var litt skummel først, men nå ler jeg bare når jeg tenker på det. For denne mannen er gjennomsyret god. Han tar seg også god tid til å kommentere på andres blogger, oppmuntrer, er høflig og hyggelig. Han er inkluderende og gir nye bloggere gjerne en varm velkomst til bloggverdenen. Takk !
Også er han egentlig ganske morsom. Jeg ler ofte høyt når jeg leser bloggene hans og snakker gjerne om et og annet blogginnlegg som dukket opp på bloggen hans her hjemme.
Dere er gode!
Å selv om jeg ikke skriver egne avsnitt om disse bloggerne så vil jeg absolutt anbefale å ta en titt innom disse hvis du vil lese noen andre blogger også.
Disse bloggerne er på hver sin måte veldig fine. De er også noen av de flotte menneskene jeg har blitt kjent med etter at jeg startet å blogge og som jeg setter pris på. De legger igjen en kommentar, svarer på dine og sprer godt humør og god energi inne i bloggverden. Og som de to jeg har skrevet om over er disse bloggerne også veldig inkluderende som igjen gjør det fint for oss nye bloggere å komme inn i bloggverden. Takk til dere også!
Etter to dager med UFOer begynner jeg å bli regelrett skit lei. Det klør i fingrene mine etter å starte på noe nytt. Helst nede på hobbyrommet, men der kommer jeg meg ikke inn ennå. Ja, du tenker riktig. Har pause i det ryddeprosjektet nå for en liten periode og har titulert meg selv, igjen, som kronisk håpløs.
Men for å ikke være helt bort i natten håpløs dukket jeg ned i UFO posen min, sovnet litt av, våknet igjen for så å fiske opp et passende prosjekt for denne ustrukturerte latmakken her. Ja, nå er det gått over til latmakk vil jeg påstå.
Jeg fant fram en oppvaskklut som, hold deg fast, manglet å få festen EN tråd. What?? EN tråd? Ikke to? Her har jeg altså festet den ene tråden for så å finne ut at det er ubeskrivelig lurt å vente med å feste den andre tråden til det har gått 4 – 5år slik at jeg kan få bekreftet hvor håpløs og ustrukturert jeg kan være når det kommer til å ferdigstille prosjekter.
Takk for påminnelsen, Christine, den trengte jeg ikke.
Joda. Det er på sin plass.
Men i allefall.
Fant fram en nål og festet den ene tråden som manglet. Gjett hvor lang tid det tok. Ja. Helt riktig. Det tok nesten et helt minutt. Skjønner at jeg har utsatt det i 4-5år altså.
Ferdig!
Det som er det fine med denne kluten er at det ikke blir noe restegarn igjen. Det er digg det når man skal slanke lageret sitt.
Oppskrift på oppvaskklut som ikke etterlater seg restegarn.
Denne kluten strikkes av bomullsgarn på pinne nr 4.
Finn fram begge endene på nøstet, den ene på utsiden av nøstet og det andre fra innsiden.
Legg opp 41 m på p nr 4 med dobbel tråd.
Strikk 1r, 1vr omg ut. Avslutt med 1r.
Strikk rett ut omg.
Fortsett med pkt 1 og 2 til du har strikket så mye at du kun har nok garn til å felle av.
Fell så av med rette og vrange masker.
Fest trådene. Enten begge to samtidig eller en tråd nå og en om 4 år. Du bestemmer.
I går mannet jeg meg opp til å angripe UFO-posen min for å få ferdigstilt noen av de prosjektene som har ligget der i årevis. Jeg startet med en tirilgenser, og når jeg så hvor fort det gikk ble jeg bare irritert på meg selv. Hvorfor orker jeg ikke å spandere de siste 5 – 10 minuttene som kreves for å ferdigstille et prosjekt? Aner ikke, men jeg utsetter det jo med den største glede. Gleden forsvinner dog rimelig kjapt når jeg ser haugen med latskap (les: uferdige prosjekter) som vokser seg enorm i takt med klesvasken til en familie på 10. Kjenner nå at jeg er glad for at jeg ikke vasker klær til 10 mennesker. Store familier gjør meg overhode ingenting, det er bare koselig. Men klesvask til 10, tar av meg hatten for de som utfører den slags heltedåd.
I går, da jeg var ferdig med å feste trådene på tirilgenseren, fant jeg fram noen små prosjekter der det bare var litt igjen før de var ferdige.
Jeg startet med kongleluen, eller lille kongle som den heter.
Denne manglet kun å få sydd på en dusk. Altså 3 – 5 minutters arbeid.
Når jeg skal sy på dusk syr jeg alltid en knapp fast inne i luen slik at jeg kan feste strikket som er på dusken i knappen. Da kan jeg ta av dusken for å vaske luen.
Genialt om du spør meg.
Så tok jeg fram to pannebånd jeg har sydd for ganske mange år siden. På disse manglet det kun å sy igjen vrengehullet. Altså 5 minutters arbeid. Ja, det er inkludert tiden man bruker til å hente tråden.
Hadde ennå ånden over meg så fisket opp et par raggsokker som jeg strikket ferdig for en drøy måned siden. Eller var det kanskje to. Husker ikke, men nå er trådene i allefall festet. HURRA!
Tid? Jo. Det tok meg 2 minutter!!
Jaja. ca 15 minutter tok det meg å gjøre noe jeg har utsatt i flere år. Har jeg lært noe? Tvilsomt, men det er lov å håpe. En ting er sikkert, og det er at nå har UFO-posen min plass til 5 nye UFOer.
