Lag armbåndsnålepute av snusboks – steg for steg

For noen år siden satt jeg å koste meg foran symaskinen. Hadde fått skikkelig dilla så sydde og sydde og sydde. Og sydde og sydde og sydde. Men plutselig fant jeg ikke knappenålene mine. Jeg lette og lette og lett. Og der fant jeg de. Sydde videre og vips, så var de borte igjen. Så det ble nye runde med leting.

 

Kjente jeg ble litt svett av all letingen og lurte sånn på hva jeg kunne gjøre for å minske det for det er jo litt kjedelig å bruke 40% av sytiden til å lete etter nålene.
Å der. Som lyn fra klar himmel dukket det opp. I en håndarbeidsgruppe på Facebook dukket det opp et bildet av en armbåndsnålepute laget av en snusboks(!!).  GENIALT!!! DEN SKAL JEG LAGE!

 

 

Jeg mener absolutt at alle som syr burde ha en slik, så her er armbåndsnålepute steg-for-steg. PS: Ta deg en kopp kaffe mens du leser, for det er en del bilder.

 

 

Du trenger:

 

  • Restestoff (Her bruker jeg en bluse)
  • Fyllvatt (gjerne fra en gammel pute)
  • Strikk
  • Limpistol og lim
  • Saks
  • Tusj
  • Tapetkniv
  • Nål og tråd
  • Noe å tegne etter (Jeg bruker en uåpnet sølvtape)
  • En tom snusboks
  • Pyntebånd
  • Papp

 

Jeg starter med snusboksen og en tapetkniv.

 

 

Tar av lokket og skjærer av bunnen.

 

 

 

 

Limer på innsiden av bunnen og fester det til lokket slik at det blir helt flatt.

 

 

 

Så finner jeg fram stoffet, tusjen og sølvtapen å tegner rundt sølvtapen på stoffet.

 

 

Klipp så ut sirkelen. Jeg klipper alltid en halv cm utenfor streken så den ikke minker for mye når man skal lage den til en “ball”. Den måler ca 16 cm i diameter.

 

 

Tar lokket til snusboksen, legger det på en pappbit, tegner rundt og klipper den ut.

 

 

Det samme gjør jeg med snuslokket og stoffet. Tegner rundt lokket og klipper det ut. Men jeg klipper det litt mindre enn sirkelen.

 

 

Så, etter en million bilder er det nå klar for den største prøvelsen. Tråden gjennom nåløyet. *Trommevirvel*

 

 

4 timer etterpå.

 

 

 

Så er det tid for å tråkle rundt den første (og største) sirkelen jeg har klippet ut. Jeg tråkler på eller innenfor tegnestreken.

 

 

 

Strammer trådene og fyller med vatt.

 

 

MASSE vatt.

 

 

Så tar jeg den lille pappbiten jeg klippet ut og putter oppå fyllvattet og strammer til igjen. Sy fast tråden.

 

 

Varm opp limpistolen, ta godt med lim på bunnen av snusboksen og fest puten fast.

 

 

Lim så på pyntebånd rundt hele.

 

 

Nå er det ikke lenge igjen til den er ferdig.

 

Mål strikket rundt håndleddet og klipp til. OBS. Husk at den skal limes i begge ender OG at den utvider seg etter bruk. Jeg beregner ca 1cm på hver side til liming.

 

 

Ta av lokket og lim fast den ene siden.

 

 

Gjett hva man skal gjøre med den andre siden! DING DING DING. Helt riktig. Den skal også limes fast, bare på motsatt siden.

 

 

 

Som vist på bildet over skal det nå fylles på med lim for så å lime lokket på.

 

 

Jepp. Neste steg er nå å lime den lille sirkelen du klippet ut i stoffet på lokket.

 

 

 

Tadaaa!

Så nå kan du ta på deg armbåndsnåleputen, gå ut på terrassen og bare nyte at livet ditt har blitt 10 ganger enklere 🙂

 

 

 

Med denne roter du ikke bort knappenålene. Eller jo. Det kan skje hvis du er som meg og roter vekk hele armbåndsnåleputen.

Men jeg får bare samle opp litt flere snusbokser slik at jeg kan lage flere. I tillegg til å være en grei kveldssyssel så er det snope gaver å gi til noen som syr.

 

Ønsker deg en fin søndag 🙂

 

 

 

 

 

 

 

All i want for christmas is….

Jeg er i overkant glad i julen og starter gjerne å planlegge neste års julegaver allerede 25. desember. Da tar jeg fram gaveboken min og skriver ned alle navnene til de vi gir bursdag- og julegaver til. Jeg koser meg veldig når jeg tar fram den boken.

Boken startet jeg med for mange år siden. Grunnen for det var for at jeg hadde gitt en kollega votter 3 år på rad uten å huske på det. Hun sa i all beskjedenhet en desember at hun ønsket seg noe annet enn votter det året siden hun hadde fått det 3 år på rad. Jeg husker jeg lo og sa selvfølgelig. Hadde litt lyst å gi henne votter på gøy, men det ble til et par sokker i stede for. Så for å slippe det flere ganger startet jeg med gaveboken.

 

I tillegg til at jeg liker å planlegge gavene i god tid liker jeg å finne på noe nytt hvert år. Det gjør det liksom litt mer spennende for både meg og for de som får gavene. Ja, nå begynner vi å nærme oss det jeg har tenkt å vise dere i dag.

 

Etter innlegget i går, der jeg skrev om vinyltrykk på jumpere, var det ei som la igjen et bilde i kommentarfeltet. Takk! For da kom tanken om dagens blogginnlegg som handler om julekuler.

Hvert år lager jeg julekuler og gir i gave til noen utvalgte. Jeg skriver ut vinyltrykk fra vinylmaskinen min og setter det på det jeg skal lage noe av. Motivene på kulene varierer, men jeg prøver å treffe spikeren på hodet. Eller som vi sier i håndarbeidsverden; å treffe med tråden i nåløyet. Haha. Dagens tørre!

 

Det har vært The rolling stones kuler.

 

 

 

Også i flere farger.

 

 

 

Liverpool kuler.

 

 

 

Og personlige kuler.

 

 

I tillegg har jeg laget en hel drøss med kuler der jeg har skrevet inn mottakernes navn på. De er superpopulære og jeg elsker å lage de. De blir liksom litt ekstra personlig. Har laget julekuler med navnene våre på som vi henger opp på treet hvert år samt at jeg lager en ny kule hvert år med noe spesielt som har skjedd det året. Åh, kjenner jeg begynner å glede meg til jul nå.

 

Julekulene kjøper jeg på pandurohobby.

 

Ønsker deg en fin Lørdag 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva gir man til noen som har alt?

Det kommer sikkert ikke som et lyn fra klar himmel at når jeg skal gi barn harde gaver så foretrekker jeg å gi noe de kan utfolde seg kreativt og/eller aktivisere seg med. En god bok er heller ikke å forakte.

 

Da jeg var barn fikk jeg ofte ting jeg kunne aktivisere meg med, og gjerne håndarbeid. Ble alltid så skuffet og kastet det under sengen etter at jeg i timevis hadde prøvd å prakke det på lillebroren min i håp om å få byttet til meg noe han hadde fått. Neida. Jeg elsket det! Sjokk det også!

Jeg kunne sitte i timevis å styre med ting. Lage det ene kunstverket etter det andre som jeg så stolt sprang ned for å vise til mine foreldre. Igjen og igjen og igjen. Og igjen.

 

Da jeg ble 30 kjøpte jeg meg en vinyl maskin. En cameo 3. En ny verden hadde åpnet seg og gavene ble der etter. Jeg satt i time etter time å lagde vinyltrykk som jeg skulle ha på diverse ting og klær. Det var så gøy. Hadde nesten ikke tid til å sove for jeg ville bare produsere, produsere og produsere.

 

En av de tingene jeg laget var til ei jente i bursdagsgave. Jeg ville ikke kjøpe leker, for det har barn stort sett nok av, og foreldrene hadde ønsket klær så da var det å gå på HM og kjøpe noen jumpere. MEN. De var jo så kjedelige, men HELDIGVIS hadde jeg jo min cameo 3. Jeg satt meg ned og vipps.

 

 

To unike jumpere. La ved en pakke med tekstiltusjer slik at hun kunne fargelegge den hvite jumperen selv. Genialt hæ? Både var og er fornøyd med denne gaven. Det skal sies at når gavepapiret var slengt i en krok så kom tusjene fram og jumperen fikk sitt eget særpreg.

 

Hva gir du til de som har alt?

 

Ønsker deg en fin start på helgen 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Min egen lille pandoras eske

Min mamma har alltid vært i forkant på en del ting. Spesielt når det kommer til ferieturer og gaver. Jeg husker så godt hver sommer da koffertene kom fram, 2 mnd før avreise. Nå dere, sa mamma. I disse koffertene legger jeg det som skal være med på ferie og det må dere ikke røre. UTROPSTEGN. Ok, sa vi lydig og undrende. Hva skal vi liksom gå med fram til da? tenkte vi mens vi kranglet om de få kurante klærne som var igjen. Frustrerende much? Jepp! Var det helt slik det var? Nei. Men for et barnesinn var det nøyaktig slik de 2 ukene før avreise der mamma fortvilt prøvde å ha et system for å ha oversikt over alt vi skulle ha med på ferie.

 

Lærte jeg noe av det? Nei. Jeg stresspakker ofte dagen før jeg. Øver hver gang på å få samme struktur som mamma, men får det liksom ikke helt til.

 

Når det kom til gaver var jeg bestandig så imponert over den magien mamma hadde til å trylle fram gaver. I førjulstiden kom det av og til en gave på døren fra en klassevenn(inne) som man ikke var klar over at man skulle få av. Mamma sa alltid “så koselig, bare vent her så skal jeg gå å hente din”. Å opp på loftet spratt hun. Hørte hun styrte med noe, men jeg tenkte hun bare lette etter gaven. Å plutselig kom hun ned med den. “Versegod og god jul” sa hun og lukket døren. Mamma vet liksom alt. Jeg var imponert!

Helt til jeg “plutselig” skulle i bursdag og vi ikke hadde gave. Når jeg sier plutselig så mener jeg plutselig som i “jeg har hatt bursdagsinvitasjonen i bunnen av sekken i 2 uker å har glemt å gi deg den”-plutselig.

Mamma visste råd og sier til meg at vi skal gå på loftet. Selvfølgelig tenkte jeg. Hun har jo ordet gave, for hun vet jo alt. Men der var ingen gave. Men det var jo en hel eske med masse gaver i. WOOOOW. Mamma er genial tenkte jeg mens jeg valgt ut hva jeg skulle gi i gave.

 

Lærte jeg noe av det? JA!

 

 

Da jeg ble ungdom startet jeg med min egen eske. Det startet med ting handlet på salg og etter hvert som jeg ble trukket mer og mer inn i håndarbeidets verden ble esken fylt med diverse myke gaver. Elsker det. Elsker gaveesken. UTROPSTEGN.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hver oktober (ja, jeg starter så tidlig) tar jeg fram gaveesken å starter å pakke inn de gavene som jeg vet hvem eieren er. Okkuperer gjerne hele stuen, og det ser ofte ut som om at julenissens gavesekk har eksplodert. Men jeg koser meg jeg. Og mannen. Han bare smiler mens jeg holder på han. Tror han koser seg litt han også.

Jeg strikker og lager gaver hele året med den misjon om å være ferdig til eller i løpet av oktober. Noen ganger klarer jeg det mens noen ganger sitter jeg å strikker så svetten siler natt til julaften.

 

 

Elsker julen og jeg elsker å gi hjemmelagde gaver. Spesielt til de som vet å sette pris på håndarbeidets verdi. 🙂

 

Har du en gaveeske? Lager du gaver hele året?

 

Ha en fin dag 🙂

 

 

 

Ankelragg dame str.

 

 

Størrelse: Dame. ca 37/38
Om du vil ha en annen størrelse så strikk mindre eller flere omganger før felling.

Garn: Viking Norgesraggen. 100g

Settpinne nr 3.5

Strikkefasthet: 22/10.

 

Legg opp 48m på pinne nr 3.5. Strikk 2r, 2vr 15 omg.

Fell til hæl slik:
Strikke glattstrikk over 24m i totalt 16 omg. Strikk så til det gjenstår 6m. Vend. Strikk vrang tilbake til det gjenstår 6m. Vend. Strikk til 1 m før forrige vending, ta masken løs av, strikk 1 r, trekk den løse masken over. Vend og strikk til 1 m før vendingen i andre side, strikk 2 m vrang sammen. Fortsett og strikke 1 m på hver side av vendingen sammen i hver side til alle sidemaskene er felt.

Strikk opp 8 m på hver side, totalt 52m. Strikk videre med glattstrikk under foten og 2r, 2vr oppå foten samtidig som du feller 2m annen hver omg 2 ganger =48m.

Strikk totalt 46omg etter hæl.

Felling:

*Strikk 2m r sammen, strikk 4r*. gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 4 omganger rett.
*Strikk 2m r sammen, strikk 3r*. gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 3 omganger rett.
*Strikk 2m r sammen, strikk 2r*. Gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 2 omganger rett.
*Strikk 2m r sammen, strikk 1r*.Gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 1 omgang rett.

Strikk 2 og 2 masker r sammen omgangen ut. Klipp av tråden og dra den gjennom de resterende masker. Fest godt.

 

God strikking 🙂

 

 

Ankelsokker og vinter

Hvor teit er ikke ankelsokker og vinter? Hæ? Det er liksom noe som ikke stemmer når man går rundt i ullbukse og ankelsokker.

 

 

Ja! Dere ser jo hvor teit det er.

 

Jeg husker så godt da ankelsokker kom. Jeg tenkte umiddelbart at det var noe helt ubrukelig og teit. Noe som kom til å dra like fort som det kom. Husker jeg prøvde å gå med et par også. GRØSS! Ekkelt. Det var like ekkelt som den helt idiotiske strømpebuksen jeg måtte ha på meg da jeg var 5år. Den som ALLTID var for trang på ugunstige plasser og som klødde. Du kjente det nå du også?
Ankelsokkene gikk fort bakerst i sokkeskuffen for å si det slik.

 

Etter hvert som tiden gikk var det flere og flere som begynte med den teite trenden. Jeg himlet bare med øynene der jeg gikk med mine sokker nærmest opp til knærne og tenkte “jaja, de ungdommene altså”.

Helt til en dag jeg skulle på trening og hadde bare Trysilsokker (ullsokker) og de teite ankelsokkene å velge mellom. Jaja. Får ta ankelsokkene da. Jeg kommer jo ikke til å merke hvor ekkel de er når jeg holder på å slite meg i hjel på trening.

Å vet du. DET VAR SÅ DEILIG. Ikke å trene altså, men å ha på ankelsokker. Jeg var frelst. Den lille luften som kom på anklene mens jeg, med livet som innsats, sprang som en hamster i bur på tredemøllen var så deilig. Rart hva man legger merke til når man trener altså. Hehe.

Dro på butikken å handlet flere par med ankelsokker, for nå forsto jeg jo hvorfor “de ungdommene” gikk med de hele tiden. Det var bare deilig.

 

Ting har ikke endret seg så mye siden da. Kun en ting. Jeg har oppgradert!!

 

 

For ja, det er teit å bruke ankelsokker på vinteren. Så det minste man kan gjøre er å være teit i ull.

 

 

Ankelraggene er strikket i Viking Norgesraggen på pinne nr 3.5. Oppskriften kommer i et eget innlegg senere i dag. Den finner du her.

Å ja. Disse var også en av UFO’ene mine. Manglet KUN trådfesting.

 

Har du gjort ferdig noen UFO’er?

 

Ha en fin dag 🙂

 

Jeg gir meg ikke med det første

Etter at jeg ramset opp strikkemålene mine i går har jeg fått litt blod på tann til å få unna litt UFO’er. Det trengs! For senest i går fant jeg noen prosjekter som, hold deg fast, kun mangler trådfesting for at de er helt ferdig. Ren og skjær latskap! La de fort tilbake der jeg fant de så jeg kunne vente med å skjemmes litt til. Med økt antall UFO’er friskt i minnet fant jeg fram dahliagenseren min i håp om å få den ferdig.

 

 

Jeg hadde jo bare kruset på den ene armen igjen før var den ferdig, så all verdens med tid ville det vel ikke ta tenkte jeg å så på klokken. Tja, Har to timer på meg før jeg skal gå i seng. Men vet du! Det tok meg 20 minutter fra jeg tok den opp til jeg var ferdig med den (!!!). 20 minutter! Å jeg som ikke har orket å gjøre den ferdig. Hallo liksom. 20 minutter!! Og det er inkludert trådfestingen.

 

 

Hadde det ikke vært for det innlegget i går så hadde jeg nok ikke orket å strikke den ferdig. Så takk for motivasjonen dere! 😀

 

 

Jeg er passelig superfornøyd med den nye genseren min og har allerede lyst å strikke meg en til, bare i en annen farge. Men jeg skal prøve å la være å tilfeeldigvis gå inn på en nettside som selger drops air, for så å uheldigvis komme borti en knapp som gjør at garnet plutselig havner i postkassen min. Kanskje jeg får ånden over meg til å ferdigstille flere UFO’er eller starte på nytt å strikke på islanderen til mannen. Men hvem vet. Jeg har jo ikke kontroll over hva jeg gjør i søvne. hehe.

 

 

 

 

 

Å til dere som lurer.

Mønsteret til Chunly dahlia av Lene Holme Samsøe finner du her.
Garnet jeg brukte er Drops air, farge nr. 08. lys rosa.

 

Å så til slutt vil jeg bare takke dere for alle kommentarer, innspill, delinger og engasjement. Det er så gøy når dere deler deres håndarbeid, erfaring og tips med oss andre 🙂 Også må jeg bare beklager om jeg ikke har svart eller “liket” kommentaren din, men det kommer. Jeg har bare ikke nådd det ennå.

 

Såå, har du fått gjort unna noen UFO’er i det siste?

 

Ønsker deg en fin og innholdsrik Tirsdag 🙂

 

 

 

 

 

Kampen mot UFO’ene

Etter gårdagens innlegg om monogami og strikking måtte jeg ta meg selv i nakken og si til meg selv “skjerp deg!”. Jeg har jo allerede brutt et av årets strikkemål så da trenger jeg jo ikke å bryte et til vel?  Jeg kan jo selvfølgelig nevne da at strikkemålene mine for 2021 er;

1 Ikke kjøp mer garn.     BRUTT ( BRUTT OG BRUTT)
2 Strikke ferdig UFO’er.      På gyngende grunn siden jeg har kronisk oppleggssyke.
3. Strikke minimum 10 julegaver før oktober.      Foreløpig ingen.
4. Strikke opp 3000 g garn.      Strikket 1136g til nå.

 

Den eneste plassen det er bra å ha “full strike” er vel i bowling så her må det skjerpes! Jeg tok med meg strikketøyet å dro å på besøk til min pappa.

 

 

Strikker faktisk på det nyeste prosjektet mitt for det kommer jeg til å gjøre ferdig fort. Luksus eller hva? Kanelbolle fra Cirkel K (lov å jukse litt av og til) og kaffebønner fra =Oslo.

 

 

Nydelig kaffe forresten!
Jeg og mannen var innom =kaffe da vi var i Oslo og der kjøpte vi kaffebønner til pappa. Spennende å smake på ny kaffe. Anbefaler alle å dra innom der når de er i Oslo.

 

Men tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om. Er fæl å skrive meg bort. Men men.

 

Da jeg kom hjem igjen fant jeg ut at jeg skulle være flink å gjøre ferdig noe som lå og ventet på nettopp det. Å bli helt ferdig. Dere husker dette?

 

 

Det er nå blitt til dette:

 

 

Jepp. Dere ser riktig! Tråden på brudejakken min er festet.

Mamma!! Jeg fortjener en diplom (og en sjokolade). På forhånd takk. <3

 

Men det stoppet ikke der nei. For dere husker vel den islendergenseren som mannen så tålmodig har gått å ventet på i over et år?

 

 

Bildene får tale for seg selv.

 

 

og tadaaaa.

 

 

 

Men vi kan i allefall konstantere at jeg har fått mindre UFO’er og strikkemål nr 2 kan fortsatt reddes. Hurra!

 

Har du noen strikkemål for dette strikkeåret?

 

Ønsker deg en fin uke 🙂

 

Monogami og strikking

I min verden er monogami og strikking to ord som ikke passer sammen. Hvordan er det mulig å bare holde på med ETT prosjekt liksom?

 

Jeg har kronisk oppleggs syke og er i tillegg ekstremt lett å friste når det kommer til nye prosjekter. Jeg bare MÅ laget det også. Og det. Og det. Og det. Ja. Dere skjønner tegningen. Å forresten, jeg MÅ jo bare lage det også!

For tiden har jeg fire prosjekter på gang (pluss noen UFO’er, som dog er gjemt unna på boden, men de snakker vi ikke om). Jeg holder på med en islender til mannen.

 

 

Holde på og holde på. Det er kanskje å ta litt hardt i når jeg la opp til denne genseren 11 April 2020. Ja. Dere leste riktig. Helt riktig. Genseren har nemlig ligget i en strikkeveske i over ett år, uten særlig progresjon. Å ja. Det er litt flaut.

 

Ett annet prosjekt jeg har hatt liggende en stund er disse vottene. Par nummer tre, så det forklarer vell litt min mangel på motivasjon til å gjøre de ferdige til fordel for noe annet?!

 

 

Egentlig er det flaks at jeg ikke har kommet lengere fordi jeg oppdaget nemlig dette da jeg tok bilde av de:

 

 

JEPP! Dere ser rett. To venstrevotter. TO!! Bare å rekke opp igjen.

 

Meen. I stede for å rekke opp disse vottene burde jeg kanskje gjøre ferdig min Chunky Dahlia?

 

 

På denne gjenstår det KUN å strikke ferdig den andre armen. Og trådfestingen da, men det skal jeg vell alltids få til. Til neste år kanskje.

Gleder meg veldig til Dahlia-genseren min er ferdig så jeg vurderer hver dag å stikke den ferdig. Å så flink som jeg er til å ferdigstille prosjekter …..

 

 

Startet jeg like greit å strikke på ett sitteunderlag her om dagen etter at jeg på mystisk vis kom hjem med tre nye garnnøster.

 

Så vi kan vell bare slå fast at monogami er ikke for alle. Sant?! 🙂

 

Ha en fin søndag 🙂

 

Et lite stykke ullpledd

Etter gårdagens innlegg om restgarn kom det så sinnsykt mange fine innspill fra dere om hva man kan strikke av restegarn. Tusen takk! Det er så gøy når dere vil dele av deres prosjekter og erfaringer!

En av de tingene som gikk igjen når det kom til restegarnsprosjekt var å strikke og/eller hekle lappeteppe, så da fikk jeg lyst til å vise dere et lappeteppe som jeg har heklet i gave til en av mine brødre.

 

 

 

 

Jeg hadde samlet opp en del restegarn i forskjellig kvalitet og sort og bestemte meg for å begynne å hekle bestemor ruter av det. En kjempe fin måte for å få brukt opp rester samtidig som man får slanket garnlageret som hadde lagt på seg synkront med eieren opp i gjennom årene. I ledige stunder og inn i mellom strikkeprosjekter heklet jeg en og annen rute og plutselig hadde jeg 112 stykker.

Plutselig liksom? Hvem prøver jeg å lure? Når jeg skriver plutselig så mener jeg jo selvfølgelig ikke plutselig som i ordets rette forstand. For å bli ferdig med å hekle 112 ruter skjer jo ikke plutselig og over natten som julaften på kjærringa liksom. Man når jo å bli lei, mangle garn i de riktige fargene, legge det vekk på en lur plass å glemme det av litt og i tillegg når man å nærmest starte planleggingen om et hekleteppe på nytt. Men gu’ hvor jeg koset meg mens jeg laget det. Heldigvis. For jeg har nemlig tenkt å hekle et slikt teppe til alle mine søsken på sikt og nå gjenstår det “bare” 555 lapper.

 

 

 

Har begynt med pledd nummer to og som dere ser blir det pleddet i grønnfarger. Har ingen plan om når det skal bli ferdig. Det får bli til inn i mellom strikkeprosjekter. Også må jeg jo få samlet opp litt restegarn til det 😉

 

Ønsker deg en fin dag 🙂