Jeg er blitt veldig glad i å strikke sitteunderlag med årene. Det går fort å strikke og det er kjempe fine gaver. Kan faktisk ikke huske et år uten at jeg har strikket et slikt et etter at jeg begynte å strikke de.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Siden jeg er så glad i de tenkte jeg at jeg skulle dele oppskriften på disse med dere.

Jeg bruker:

Rundpinne nr 7

100 g Fritidsgarn farge 1
50 g Fritidsgarn, farge 2

(Kan også bruke vamsgarn fra Rauma)=

Legg opp 50 m med farge 1 på p. nr 7. Strikk 10 riller.

Så skal du sette av de 10 første og 10 siste maskene på en tråd. Strikk de midterste 30 m i glattstrikk med farge 2. Strikk til nøstet er tomt.

Når det er gjort tar du de første 10 m tilbake på pinnen og strikker rillestrikk med farge 1 til det er like langt som partiet med glattstrikk (farge 2). her syr jeg underveis slik at det blir nøyaktig like langt.

Når det er gjort tar du de 10 siste maskene tilbake på pinnen og strikker like mange riller som du strikket med de 10 første maskene. Når det er gjort strikker du 10 riller over alle maskene med farge 1. Når du strikker tilbake på den 10’ende rillen feller du av arbeidet.

Så syr du fast den andre siden til midtpartiet.

Om du er usikker på hvor du skal sy så kan du se på bildet under.

Før toving.
Om du vil ha brodert på navnet til mottaker så må du gjøre det før du tover. Jeg broderer med vanlig korssting. Tegner navnet på et ruteark før jeg broderer for å være sikker på at jeg er fornøyd.

Toves på 40 grader i vaskemaskinen på det korteste programmet du har. Omdreininger bryr jeg meg ikke om, men det går an å stille det ned. Om du er usikker på hvordan vaskemaskinen din tover så kan du tove det i tørketrommelen. Da væter du sitteunderlaget og tromler det. Når man tromler i tørketrommelen kan man kontrollere tovingen underveis.

Toves UTEN grønnsåpe eller annen såpe i maskinen.

Etter toving.
På dette skal jeg prøve å nålefilte så derfor er det ikke navn på dette.

Når du tar det ut av vaskemaskinen skal det strekkes litt i og tørkes flatt.

Og med navn ser det slik ut.

Disse bruker jeg å sy fast på sitteunderlag som man får kjøpt på rull. Da fester ikke halve skogen seg fast i sitteunderlaget du har strikket og på vinteren blir det litt ekstra isolasjon.

Nå skal jeg strikke på et nytt sitteunderlag som jeg la opp til i går. Ja, jeg vet at jeg ikke skulle legge opp til noe nytt før jeg har blitt ferdig med flere UFO’er, men viljestyrken hadde hviledag så da ble det slik 😉

Lykke til 🙂

Hvis du forteller meg at du ikke synes at superhelter er kule vil jeg ikke tro deg. Jeg har nemlig en teori om at superhelter er både kule og nødvendige for alle oss mennesker, uavhengig alder.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det at jeg er så glad i superhelter handler litt om at den verden vi lever i er til dels både hard, urettferdig og brutal og hvis man da klarer å nyte barnesinnets gleder, selv når man er voksen, så tror jeg at livet blir litt enklere. Om ikke enklere så i allefall litt gøyere. Ja. Også er jeg litt redd for å bli en gammel, bitter, sur og tverr dame som ikke klarer å finne noen slags form for glede i noe.

Selv om superhelter har både magiske egenskaper, uante styrker og overnaturlige krefter kan de, som oss vanlige mennesker, fryse. Så hva er da det beste til å holde varmen til en superhelt? Helt riktig. nemlig ull.

I helgen fortsatte jeg på prosjektet mitt om å ferdigstille UFO’er. Må innrømme at det er et himla styr å få oversikt over alle. Det dukker jo opp en ny over alt. Og det gjorde dette også. Ikke over alt, men på en lur plass. Du vet. Jeg ble litt overrasket over at jeg hadde glemt av dette teppet som jeg begynte på for, skal vi se… Oi. Ja. Det er ca 10 år siden. Ja. Da er det jo kanskje ikke så rart at jeg hadde glemt det av.

Men nå har jeg i allefall fått gjort dette ferdig. Du kan jo gjette hva som ikke var gjort.

Stemmer det. Det var trådfestingen og å hekle de svarte stripene fra midten og oppover mot kanten.

Det tok meg ca 1.5 t å gjøre det nesten helt ferdig og jeg blir litt flau, igjen, over at jeg har latt det ligge så lenge. Jeg oppdaget nå mens jeg skrev dette at jeg ikke er helt ferdig likevel. Det eneste som gjenstår nå er å hekle en svart kant rundt teppet slik at det ikke ruller seg innover. Det skal jeg faktisk gjøre i løpet av denne uken. Jeg lover!

Mønsteret finner du HER og det er gratis.

Garnet jeg brukte er Mor Aase fra Rema 1000.

Ønsker deg en super(helt) dag 🙂

Jeg er veldig glad i store og spesielle dager. Elsker å pynte hjemme og gjøre litt stas på dagen. Gjøre noe hyggelig sammen med familien. Rett og slett nyte dagen til det fulle.

Da jeg var liten ELSKET jeg 17 mai og gledet meg i lang tid før selve dagen. Det var noen år jeg gledet meg litt ekstra, for jeg var nemlig drillpike i tre år. Det var stas det! Også gledet meg sånn til potetløpet og is-spisingen. Ja, bortsett fra det året med den strikkadrakten da, men det ble en fin 17 mai det også.

Selv om jeg skapte meg tidlig en allergi mot strikkaklær på 17 mai så strikket jeg for mange år siden et Mariusskjørt som jeg bruker hvert eneste år på 17 mai. Jeg har ikke bunad så det er liksom blitt mitt 17 mai plagg siden Mariusmønsteret er litt tradisjonelt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mønsteret til skjørtet finner du i Mariusboken. Mener å huske at jeg strikket skjørtet i Mor Aase fra Rema 1000.

Ellers gikk kvelden i går til å klargjøre litt her hjemme. Rydde, vaske, pynte og stryking av mannens pensokker.

Jada, jeg har strøket sokkene hans men det var bare på gøy. Du vet slike “morsomme” ting man finner på når man egentlig har nok av andre ting å gjøre. Det bruker jeg å gjøre mye av. Altså de andre “morsomme” tingene.

Fikk lagt på 17 mai duken jeg heklet i fjor. Er så fornøyd med denne duken. Synes den er så pen så jeg skal hekle maken bare i andre farger slik at jeg kan bruke en slik duk oftere.

Så var det jo den sørgelige covid-19 som ikke kan unngås å nevne. Ting er jo litt annerledes i år også så jeg har ikke strikket noen praktplagg til lillemann som jeg kan vise fram. Orket liksom ikke å strikke noe når det var så usikkert om hvordan dagen ville bli. Om vi kunne gå i tog, være med andre mennesker eller bare være hjemme. Men noe fikk jeg ordnet. I høst lagde jeg en smokkesnor jeg skulle bruke på 17 mai hvis pandemien forduftet. Jeg tok en klips, en sånn gummisak som sutten skal sitte fast i og et norskeflaggbånd, sydde to sømmer og var ferdig. Ikke noe hokus pokus, men allikevel så fin og pynter opp antrekket når den blir brukt.

Så, kjære deg. Gratulerer så mye med dagen. Håper den blir fin selv om den er annerledes i år også.

Så vil jeg oppfordre alle som vet om noen som er alene om å sende en sms eller ringe de å ønsk de gratulerer med dagen. Covid-19 har ikke bare kommet som sykdom, den har kommet som ensomhet også.

Ønsker deg en fin 17 mai.

Du husker hva som skjedde her hjemme i går sant? Ja, det er riktig. Mannen hadde KNEKT en strikkepinne og bøyd en heklekrok da han skulle lage grillspyd og jeg havnet i sjokk. Er for så vidt ennå litt i sjokk, men klarer å fungere tilnærmet optimalt. Tenk at det går an å bruke strikkepinnene mine til grillpinner. Men men. Skal ikke undre meg om det i dag også. Fikk jo sett at det gikk an. Man tager det man haver sies det. Å du! du trenger ikke si det til han, men grillspydet ble faktisk helt nydelig!

Men i allefall.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I går dro jeg på garnbutikken for å kjøpe nye strikkepinner og heklekrok. Jada. Selvfølgelig litt garn også.

Gledet meg hele dagen til å dra til garnbutikken. Det er liksom som man er 5 år igjen og skal dra på kiosken for å kjøpe lørdagsgodteri. Hva skal man velge liksom? Går det an å velge? Har man kanskje nok penger til å kjøpe ALT? Hadde ingen store planer om hva jeg skulle kjøpe da jeg dro dit. Det eneste jeg visste var at jeg ikke har penger til å kjøpe alt.

Jeg gikk inn i butikken. Gikk en rundt og kom ut med dette.

Ikke akkurat garn da, men den var så stilig den kalenderen at jeg bare måtte kjøpe den. Og den vesken er jo perfekt til å ha som en prosjektveske. Så nå blir det litt brodering og sying etter hvert. Må bare bli ferdig med en til UFO eller to.

Men det var ikke det eneste jeg byttet pengene mine mot. Det snek seg selvfølgelig med noen garnnøster også.

Tovegarnet skal jeg strikke Sunnivavotten av og fritidsgarnet blir nok et til sitteunderlag.

Apropos sitteunderlag. Det går litt trått med det sitteunderlaget jeg holder på med siden jeg styrer med så mye annet, men snart er det ferdig. Har fått strikket litt så nå er det bare noen få riller igjen.

Ja. Og montering, festing av tråder, brodering av navn og toving. Men det er “barneskirenn”. Når det er ferdig tenkte jeg å legge ut oppskrift og framgangsmåten. Just as you know.

Men først litt baking. Har lovd mannen at jeg skal bake favoritten hans til i morgen så da blir det eplekakebaking i heimen.

Baker du til 17 mai og evt hva?

Ønsker deg en fin 16 mai 🙂

Å nei, jeg vet fortsatt ikke hva han brukte heklekroken til.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I går drev jeg å styrte litt i underetasjen. Jeg trallet litt på en sang eller to mens jeg flyttet en ting fra A til B og malte litt på en vegg. Jeg rett og slett koste meg.

MEN SÅ.

Da jeg kom opp på kjøkkenet ramlet haken min helt ned til bakken. Du vet, slik du ser på tegnefilm. HELT ned. Den bare “baaaaaam”! Rett i bakken. Og der sto jeg med munnen åpen. Helt åpen. Lenge. Klarte ikke å få fram et ord på ganske lang tid, å det bruker som regel ikke å være et problem. Snarere tvert i mot. Men denne gangen var jeg stum. Jeg klarte bare å se på han. Ja. Munnen var fortsatt åpen.

Jeg skal vise dere hvorfor, men må advare dere. Det er et sterkt syn! Trekk pusten, sett deg ned og bla videre.

Strikkepinnen min er knekt i tre deler og heklekroken er bøyd! “Hva i himmelens navn er det du har gjort?” spurte jeg da jeg endelig klarte å bryte opp underkjeven fra gulvet og hoste fram noen ord. “Hva da?” svarer han og forstår ikke hva jeg mener. “Strikkepinnen og heklekroken min!” stotrer jeg fram. “Grillspydet mener du vel?” sier han og smiler mens han tar fram denne.

Han hadde seriøst brukt min strikkepinne til å begynne å lage grillspyd. HÆ?! Skillsmissegrunnlag! Uten tvil! Orket ikke å spørre hva heklekroken hadde blitt utsatt for.

Jeg satt meg ned for å strikke på en av UFO’ene mine. Det sitteunderlaget som jeg begynte med for en liten stund siden. Tenkte at jeg må få det ferdig snart slik at jeg kan krysse av enda en ting fra UFO-lista mi.

Da jeg hadde strikket av meg det største sjokket begynte jeg å tenke litt. Jeg mangler jo nå en strikkepinne og en heklekrok og da har jeg jo en fin unnskyldning for å dra på garnbutikken i morgen å kjøpe nye (les: og noe nytt garn). Det må jo være lov, sant? Å hvis han kommenterer at jeg har nok garn kan jeg jo bare si at han burde være glad for at jeg ikke vil skilles.

Kort oppsummert er jeg veldig fornøyd med min nye grunn for å kunne kjøpe nytt garn.

Har din samboer brukt dine strikkepinner/heklekrok til noe kreativt som ikke omhandler garn?

Ønsker deg en fin lørdag 🙂

Jeg husker så godt da jeg var liten og det begynte å nærme seg 17 mai. Vi gleder oss veldig til den dagen der vi skulle få gå i tog, spise is, delta i sekkeløp og potetløp på skolen sammen med vennene våre. Også fikk vi alltid nye klær. Ikke at vi ikke fikk det ellers, men det er liksom noe eget med å få nye klær til 17 mai og til skolestart. Litt ekstra stas. Ekstra godt var det å få kjøp klær istede for å måtte gå med en stor strikkadrakt som mamma hadde strikket. For dere skjønner det nemlig, at mamma liker også å strikke. Også liker hun å strikke til barna sine. Helst alt annet enn sokker og votter. Og denne gangen ville hun strikke en festdrakt til meg. Til 17 mai.

“Ungen! Vil du at jeg skal strikke denne til deg?” sa mamma til meg mens jeg holdt på med noe.

“Ja, mamma. Det vil jeg” sa jeg, aldri igjen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

JEG VAR SÅ MISSFORNØYD med den drakten mamma hadde sittet i timevis med for å bli ferdig. Et skikkelig praktverk, men hva hadde jeg egentlig sagt ja til?? Har barn egentlig utviklet konsekvenstenkningen god nok til å kunne svare på et slikt spørsmål? Neppe.

Skal love dere at det ansiktet som er gjemt er like fornøyd som mitt.!

Siden jeg hadde sagt ja til at mamma skulle strikke denne drakten til meg og siden det hadde tatt en halv evighet for å bli ferdig måtte jeg bruke den på julaften også. Varmt! Var veldig glad da den ble for liten for å si det slik.

Nå når jeg ser på drakten tenker jeg bare WOW for et arbeid (men når jeg ser på meg i den drakten tenker jeg bare stakkars). At mamma i det hele tatt orket å strikke noe slikt til meg når jeg var blitt så stor det fatter jeg ikke. Tror ikke det er jeg som orker det når den tid kommer.

Selv om jeg var supermissfornøyd med strikkadrakten tok jeg ikke voldomt lærdom av det. Jeg måtte jo selvfølgelig strikke et plagg til lillemann som han kan bruke på 17 mai eller til andre spesielle dager. Hadde sett bilde av denne minimatrosen og klarte rett og slett ikke å la være.

Minimatrosen synes jeg er utrolig fin. Også er det noe med de små i matrosdresser. Nydelig!

Mønsteret finner du her.

Jeg har strikket min i drops babymerino.

Ønsker deg en fin fredag 🙂

Når man holder på med håndarbeid er listen over det man vil lage laaaaaa(osv)aang. Og når man at på til lager klær bruker man en del av tiden sin på å lete i ikeakatalogen etter lure garderobeløsninger som kan romme alle de 649 genserne du bare MÅTTE ha, de 304 skjørtene, 56 ullbuksene og ikke minst de 5623 plaggene du har strikket til barna dine. 5623 plagg til hver av barna dine hvis du har flere barn. Jeg har funnet mange lure garderobeløsninger så nå trenger jeg bare et hus. Et stort hus.

Jepp! Slik er det nemlig. I tillegg driver man å prakker på mannen gensere. “Skatt!? Vil du ha denne?” der jeg får til svar “Jeg har jo nok gensere”. Så jeg prøver igjen dagen etterpå.
“Skatt. Var ikke den fin?”, der han svarer “Hvor mange gensere trenger en mann egentlig?”. Og jeg prøver igjen dagen etterpå.
“SKAAAATT! Jeg tenkte jeg skulle strikke denne til deg” der han snur seg rundt, smiler lurt og svarer “Men du! Har du kommet langt med islenderen min?”. Jeg sier ingenting, snur meg rundt og sniker meg unna å svare på akkurat det samtidig som jeg tenker at jeg ikke orker å spørre i morgen. Meen kanskje dagen etter det.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men jeg er vel ikke rådløs skal du vite. Jeg hadde funnet en genser jeg bare MÅTTE strikke, men han insisterte som vanlig på at han hadde nok gensere så da laget jeg like greit et gavekort på genser til han. Tadaaa. Da fikk jeg jo strikket en genser likevel.

Jeg fant fram strikkebøkene mine og vi satt oss ned å bladde i de. Jeg viste han hvilke jeg hadde tenkt på og heldigvis valgte han den jeg hadde mest lyst til å strikke så da var det bare å handle garn og sette i gang med Mika genseren fra Bystrikk.

Synes denne genseren er veldig fin. Helt enkel og fin.

Både jeg og mannen ble fornøyd meg genseren. Jeg fordi jeg fikk strikket denne og han fordi han enkelt og greit likte den (og fikk laget en bloggpost om genseren).

Mønsteret heter Mika genseren og er laget av Bystrikk. Den er også i en av bøkene deres.

Garnet jeg brukte er det som står oppført i mønsteret og heter Alpakka Tweed.

Også vil jeg oppfordre dere som ikke leste gårdagens blogg om en vaskekte hverdagshelt til å gå inn å lese det og gjøre en positiv ting for et annet menneske i dag. Det skal i allefall jeg gjøre 🙂

Ha en fin og omsorgsfull dag 🙂

I et hjem der det bor to mennesker som skriver hver sin blogg vil man kanskje anta at man snakker om morgendagens blogginnlegg rundt kveldsbordet som en fast rutine slik at man ikke skriver om det samme. Eventuelt at man står med hver sin tannbørste i munnen og mumler ut hva man tenker å skrive om før man skyller munnen og går i seng. Slik er det ikke helt her hjemme og der er dagens blogginnlegg et eksempel på. Neida, mannen min skal nok ikke skrive om de to rette, fire vrang og det kastet han tok på ullsokkene sine i går. Det er nok jeg som beveger meg LITT utenfor mitt eget bloggkonsept når jeg nå skal skrive om mobbing med et nydelig innslag av håndarbeid helt til slutt.

Greit. La oss starte.

Her en kveld lå jeg å scrollet på mobilen og kom over en et innlegg på Facebook som vekket min interesse. Innlegget var postet i en Facebookgruppe som heter “På hjul mot mobbing” og er, som det står på siden deres

en gruppe med håp om å lyse opp hverdagen for barn som ikke har det så bra. bli med og stopp mobbingen, gi et barn en dag de sent vil glemme.

Fantastisk tiltak må jeg si for det er så enormt mange barn, unge, voksne og gamle som daglig blir utsatt for en eller annen slags form for mobbing. Mennesker som går med en vond klump i magen, som min mann skriver så sterkt om i dette innlegget her, eller som Tix så sterkt sa:

Jeg har lenge følt meg som den stygge andungen. Det viser seg at en dag så blir den stygge andungen en svane. Jeg håper at alle dere stygge andunger der hjemme – en dag vil alle se der som svaner,

etterfulgt av at han lager tidenes musikkvideo som fronter mobbingens stygge side.

Sånn. Da har jeg hatt min obligatoriske “skrive meg litt ut” seanse så da kan jeg komme tilbake til personen dette innlegget jeg skulle til og lese, og bli rørt av, handler om. Nemlig en gutt som heter Erik (har snakket med Erik og får lov å skrive om han hvis det er noen som lurer).

I innlegget på Facbooksiden står det:

Det bruker egentlig å være ganske vanskelig å skulle velge ut noe av det fineste man har laget, for det er jo en grunn for at man valgte å lage akkurat det. Man så noe, likte det og vil lage det selv. Men. Noen gang kommer man bare over noe som overgår ganske mye, uansett hvor fint det enn måtte være. I likhet med dåpskjolen, selv om det er i en klasse for seg selv, så er dette noe som jeg mener overgår en hel del.  Nemlig Marys royale svøp.

Jeg husker første gang jeg så det. Jeg satt å lot meg bli dratt inn i O’store internetts fantastiske verden av inspirasjon da jeg plutselig kom over svøpet. WOW, tenkte jeg med det samme og bestemte meg for at dette skulle jeg strikke når jeg skulle bli mamma, og det gjorde jeg også. Selv om det tok litt tid så har jeg aldri angret et sekund for svøpet er så nydelig.

Det er nemlig det som er en av de fine tingene med internettet. Det finnes så enormt mange flinke mennesker der ut som deler villig av sine kreative krumspring og erfaringer. Som hjelper fremmede mennesker med tips, triks og gode råd. Men på den andre siden så er det jo et enormt univers med fristelser på fristelser på fristelser, og så lett påvirkelig som jeg er så tenker jeg ofte “Ja takk, led meg gjerne inn i fristelsen (å slipp meg aldri ut igjen)”. Tenk for et himmelrike å være i dere.

Men tilbake til Marys royale svøp.

En av grunnene til at jeg ville strikke nettopp dette teppet, eller svøpet, var ikke bare fordi det var så vakkert. Men det var større enn de vanlige babyteppene. Det tenkte jeg var en fin ting slik at barnet kunne bruke det lengere.

Man starter å strikke midten for så å strikke hullmønsteret rundt. Jeg koste meg mens jeg strikket det. Men jeg skal ikke lyge å si at jeg ikke hadde perioder der jeg ble litt lei å måtte legge det vekk for en liten periode. Heldigvis varte ikke perioden så lenge, for hei. Hvem klarer å unngå å raskt ferdigstille noe slikt?

Mønsteret finner du her. Kos deg 😉

Garnet jeg brukte er drops merino ekstra fine. Det samme som står i oppskriften, men jeg brukte 1 eller 2 nøster mer enn oppgitt.

Ønsker deg en vakker dag 🙂

Facebooksiden min finner du her.

Instagrammen min finner du her.

Uten om mine to barn tror jeg at dette er noe av det vakreste jeg noen gang har laget. Uten tvil!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For en del år siden fikk jeg lyst å strikke en dåpskjole. Det tenkte jeg hadde vært kult å hatt på strikkecv’en så jeg dro på den lokale garnbutikken og handlet mønster og garn. Lykkelig vendte jeg nesen min hjemover, helt uviten om at jeg skulle strikke et 90 cm langt skjørt.

Jeg satt optimistisk i gang med å legge opp til dåpskjolen og strikket noen rapporter oppover. Og som med så mye annet så blir man jo litt lei når man skal repetere og repetere og repetere det samme igjen og igjen og igjen. Så jeg gjorde noe av det jeg er flinkest til, nemlig å ta en liten pause fra et strikketøy for så å legge opp til noe annet. Å pausen ble litt lengere enn forventet.

Pausen varte helt til jeg møtte min nåværende mann. Vi havnet på småveier og jeg ventet mitt første barn. Da måtte jeg jo ta fram dåpskjolen igjen for nå måtte jeg få den ferdig. Vi har flere dåpskjoler i familien så det sto ikke på det, men jeg ville jo som sagt strikke en dåpskjole også tenkte jeg at det ville bli en fin ting å kunne døpe mine barn i en dåpskjole som jeg selv hadde strikket. Å for å gjøre en trist og litt lengere historie kort så ble det en ny og ufrivillig pause i strikkingen da vår kjære lille sønn døde i krybbedød 14 dager etter at han kom.

Et halvt år etterpå var jeg havnet på småveier igjen. Gutten ble født, dåpskjolen ble tatt fram og ferdigstilt. Det var så godt å bli ferdig med den på flere plan. Tenk. Jeg hadde strikket min egen dåpskjole. Må innrømme at jeg periodevis var litt stresset for å ikke bli ferdig i tide til dåpen. Men det ble jeg. Og så vakker som den var! Det skinner kanskje litt igjennom at jeg er litt stolt av denne!

Da jeg var ferdig med kjolen gjensto luen. Og mens jeg strikket den bestemte jeg meg for å strikke en smokkesnor til kjolen. For det må man jo nesten ha.

Underkjolen fikk min mamma æren av å sy. Hun spurte om hun skulle gjøre det så jeg takket pent ja takk til det. Det er jo også en koselig ting med denne dåpskjolen. At jeg har strikket den og mamma har sydd underkjolen.

Og som tradisjonen sier skal jo navnet til dåpsbarnet broderes på underkjolen. Her valgte jeg å gjøre noe litt annerledes.

Før dåpen til lillemann broderte jeg inn et blått lite hjerte som symboliserer han som aldri fikk brukt dåpskjolen, men som alltid er med oss likevell. Sammen med dette hjertet skal alle som har blitt døpt i denne kjolen få brodert inn navnet sitt.

Dere skjønner vel at ikke bare er dette noe av det vakreste jeg noen gang har laget, men det er også noe av det mest symboltunge.

Det ble en litt annerledes blogg enn det jeg hadde tenkt i utgangspunktet. For å skrive om dåpskjolen må jeg innom det triste. Da kommer helheten med denne dåpskjolen helt fram.

Hva er det fineste du har strikket? Klarer du å velge ut en ting eller er det flere ting som troner på toppen?

Ønsker deg en vakker dag 🙂