Jeg gir meg ikke med det første

Etter at jeg ramset opp strikkemålene mine i går har jeg fått litt blod på tann til å få unna litt UFO’er. Det trengs! For senest i går fant jeg noen prosjekter som, hold deg fast, kun mangler trådfesting for at de er helt ferdig. Ren og skjær latskap! La de fort tilbake der jeg fant de så jeg kunne vente med å skjemmes litt til. Med økt antall UFO’er friskt i minnet fant jeg fram dahliagenseren min i håp om å få den ferdig.

 

 

Jeg hadde jo bare kruset på den ene armen igjen før var den ferdig, så all verdens med tid ville det vel ikke ta tenkte jeg å så på klokken. Tja, Har to timer på meg før jeg skal gå i seng. Men vet du! Det tok meg 20 minutter fra jeg tok den opp til jeg var ferdig med den (!!!). 20 minutter! Å jeg som ikke har orket å gjøre den ferdig. Hallo liksom. 20 minutter!! Og det er inkludert trådfestingen.

 

 

Hadde det ikke vært for det innlegget i går så hadde jeg nok ikke orket å strikke den ferdig. Så takk for motivasjonen dere! 😀

 

 

Jeg er passelig superfornøyd med den nye genseren min og har allerede lyst å strikke meg en til, bare i en annen farge. Men jeg skal prøve å la være å tilfeeldigvis gå inn på en nettside som selger drops air, for så å uheldigvis komme borti en knapp som gjør at garnet plutselig havner i postkassen min. Kanskje jeg får ånden over meg til å ferdigstille flere UFO’er eller starte på nytt å strikke på islanderen til mannen. Men hvem vet. Jeg har jo ikke kontroll over hva jeg gjør i søvne. hehe.

 

 

 

 

 

Å til dere som lurer.

Mønsteret til Chunly dahlia av Lene Holme Samsøe finner du her.
Garnet jeg brukte er Drops air, farge nr. 08. lys rosa.

 

Å så til slutt vil jeg bare takke dere for alle kommentarer, innspill, delinger og engasjement. Det er så gøy når dere deler deres håndarbeid, erfaring og tips med oss andre 🙂 Også må jeg bare beklager om jeg ikke har svart eller “liket” kommentaren din, men det kommer. Jeg har bare ikke nådd det ennå.

 

Såå, har du fått gjort unna noen UFO’er i det siste?

 

Ønsker deg en fin og innholdsrik Tirsdag 🙂

 

 

 

 

 

Kampen mot UFO’ene

Etter gårdagens innlegg om monogami og strikking måtte jeg ta meg selv i nakken og si til meg selv “skjerp deg!”. Jeg har jo allerede brutt et av årets strikkemål så da trenger jeg jo ikke å bryte et til vel?  Jeg kan jo selvfølgelig nevne da at strikkemålene mine for 2021 er;

1 Ikke kjøp mer garn.     BRUTT ( BRUTT OG BRUTT)
2 Strikke ferdig UFO’er.      På gyngende grunn siden jeg har kronisk oppleggssyke.
3. Strikke minimum 10 julegaver før oktober.      Foreløpig ingen.
4. Strikke opp 3000 g garn.      Strikket 1136g til nå.

 

Den eneste plassen det er bra å ha “full strike” er vel i bowling så her må det skjerpes! Jeg tok med meg strikketøyet å dro å på besøk til min pappa.

 

 

Strikker faktisk på det nyeste prosjektet mitt for det kommer jeg til å gjøre ferdig fort. Luksus eller hva? Kanelbolle fra Cirkel K (lov å jukse litt av og til) og kaffebønner fra =Oslo.

 

 

Nydelig kaffe forresten!
Jeg og mannen var innom =kaffe da vi var i Oslo og der kjøpte vi kaffebønner til pappa. Spennende å smake på ny kaffe. Anbefaler alle å dra innom der når de er i Oslo.

 

Men tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om. Er fæl å skrive meg bort. Men men.

 

Da jeg kom hjem igjen fant jeg ut at jeg skulle være flink å gjøre ferdig noe som lå og ventet på nettopp det. Å bli helt ferdig. Dere husker dette?

 

 

Det er nå blitt til dette:

 

 

Jepp. Dere ser riktig! Tråden på brudejakken min er festet.

Mamma!! Jeg fortjener en diplom (og en sjokolade). På forhånd takk. <3

 

Men det stoppet ikke der nei. For dere husker vel den islendergenseren som mannen så tålmodig har gått å ventet på i over et år?

 

 

Bildene får tale for seg selv.

 

 

og tadaaaa.

 

 

 

Men vi kan i allefall konstantere at jeg har fått mindre UFO’er og strikkemål nr 2 kan fortsatt reddes. Hurra!

 

Har du noen strikkemål for dette strikkeåret?

 

Ønsker deg en fin uke 🙂

 

Monogami og strikking

I min verden er monogami og strikking to ord som ikke passer sammen. Hvordan er det mulig å bare holde på med ETT prosjekt liksom?

 

Jeg har kronisk oppleggs syke og er i tillegg ekstremt lett å friste når det kommer til nye prosjekter. Jeg bare MÅ laget det også. Og det. Og det. Og det. Ja. Dere skjønner tegningen. Å forresten, jeg MÅ jo bare lage det også!

For tiden har jeg fire prosjekter på gang (pluss noen UFO’er, som dog er gjemt unna på boden, men de snakker vi ikke om). Jeg holder på med en islender til mannen.

 

 

Holde på og holde på. Det er kanskje å ta litt hardt i når jeg la opp til denne genseren 11 April 2020. Ja. Dere leste riktig. Helt riktig. Genseren har nemlig ligget i en strikkeveske i over ett år, uten særlig progresjon. Å ja. Det er litt flaut.

 

Ett annet prosjekt jeg har hatt liggende en stund er disse vottene. Par nummer tre, så det forklarer vell litt min mangel på motivasjon til å gjøre de ferdige til fordel for noe annet?!

 

 

Egentlig er det flaks at jeg ikke har kommet lengere fordi jeg oppdaget nemlig dette da jeg tok bilde av de:

 

 

JEPP! Dere ser rett. To venstrevotter. TO!! Bare å rekke opp igjen.

 

Meen. I stede for å rekke opp disse vottene burde jeg kanskje gjøre ferdig min Chunky Dahlia?

 

 

På denne gjenstår det KUN å strikke ferdig den andre armen. Og trådfestingen da, men det skal jeg vell alltids få til. Til neste år kanskje.

Gleder meg veldig til Dahlia-genseren min er ferdig så jeg vurderer hver dag å stikke den ferdig. Å så flink som jeg er til å ferdigstille prosjekter …..

 

 

Startet jeg like greit å strikke på ett sitteunderlag her om dagen etter at jeg på mystisk vis kom hjem med tre nye garnnøster.

 

Så vi kan vell bare slå fast at monogami er ikke for alle. Sant?! 🙂

 

Ha en fin søndag 🙂

 

Et lite stykke ullpledd

Etter gårdagens innlegg om restgarn kom det så sinnsykt mange fine innspill fra dere om hva man kan strikke av restegarn. Tusen takk! Det er så gøy når dere vil dele av deres prosjekter og erfaringer!

En av de tingene som gikk igjen når det kom til restegarnsprosjekt var å strikke og/eller hekle lappeteppe, så da fikk jeg lyst til å vise dere et lappeteppe som jeg har heklet i gave til en av mine brødre.

 

 

 

 

Jeg hadde samlet opp en del restegarn i forskjellig kvalitet og sort og bestemte meg for å begynne å hekle bestemor ruter av det. En kjempe fin måte for å få brukt opp rester samtidig som man får slanket garnlageret som hadde lagt på seg synkront med eieren opp i gjennom årene. I ledige stunder og inn i mellom strikkeprosjekter heklet jeg en og annen rute og plutselig hadde jeg 112 stykker.

Plutselig liksom? Hvem prøver jeg å lure? Når jeg skriver plutselig så mener jeg jo selvfølgelig ikke plutselig som i ordets rette forstand. For å bli ferdig med å hekle 112 ruter skjer jo ikke plutselig og over natten som julaften på kjærringa liksom. Man når jo å bli lei, mangle garn i de riktige fargene, legge det vekk på en lur plass å glemme det av litt og i tillegg når man å nærmest starte planleggingen om et hekleteppe på nytt. Men gu’ hvor jeg koset meg mens jeg laget det. Heldigvis. For jeg har nemlig tenkt å hekle et slikt teppe til alle mine søsken på sikt og nå gjenstår det “bare” 555 lapper.

 

 

 

Har begynt med pledd nummer to og som dere ser blir det pleddet i grønnfarger. Har ingen plan om når det skal bli ferdig. Det får bli til inn i mellom strikkeprosjekter. Også må jeg jo få samlet opp litt restegarn til det 😉

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

Restefest

Du vet når du kommer hjem etter en liten tur på garnbutikken? Den lille turen der du KUN har kjøpt det aller mest nødvendige?

 

 

Ja. Den turen ja! Der man KUN får med seg det man trenger til livets neste strikkeprosjekt.

 

Om du er som meg så kommer du dansende inn døren hjemme, tar av deg skoene samtidig som du tar en svingom inn gjennom mellomgangen for så å ta en piruett i stuen sammen med garnposene og gleder deg til å vise din bedre halvdel hva du har med deg hjem denne gangen. Høres ikke det helt fantastisk ut?

 

Ja. Er helt enig. Det er meg i et drømmescenario det.

 

Det skal sies at mannen min bare smiler når jeg kommer hjem med noe nytt fra garnbutikken og spør hva jeg nå skal strikke. Dette HVIS han i det hele tatt får med seg at jeg har blitt den stolte eier av et eller flere garnnøster. Som regel tar jeg det inn når han er på jobb. Om han er hjemme når jeg kommer kaaaan det hende at jeg desverre “glemmer” posen(e) i bilen for så å komme på de dagen etterpå når han er på jobb. Ikke fordi at han blir sur eller synes det er unødvendig. Men heller fordi jeg synes det er litt flaut å være eier til så mange skatter. Som er litt her og der. Litt overalt.

 

Men i allefall.

 

Når jeg har strikket ferdig et plagg eller et prosjekt er det så og si ALLTID garn igjen. Det skulle man vell tro at bare var fint liksom. Men nei da. For hva skal man strikke av alle de forskjellige garntypene, farger og varianter? Sokker og votter er jo absolutt en klassiker. Men må innrømme at jeg, som er sånn passelig lite glad i trådfesting, fristes lite av å strikke et par sokker eller votter der man må feste 30 tråder. PR SOKK/VOTT. Men glemmer ganske ofte av at jeg ikke liker trådfesting så det blir litt sokker og votter læll.

 

 

 

 

Varierer av og til med å slite med å feste tråder på tøfler.

 

 

Fant ut at sitteunderlag er perfekt til å strikke opp restegarn. Å vet du hvorfor?

Jo! Nemlig fordi på sitteunderlag er det jo bare å strikke inn restene. Det spiller ikke noen rolle om det er på rettsiden eller vrangsiden. Det blir bare en kul effekt. Hurra!

 

 

Restesitteunderlag:

Legg opp 50 masker på pinne nr. 7 med restegarn av fritidsgarn/vamsegarn. Strikk rillestrikk til ønsket lengde. Fell av.
Toves.

 

Har DU noen geniale og morsomme restegarnsprosjekt du vil dele?

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

Å miste kontroll over egen kropp

Jeg hadde vært innom skolen en tur i går formiddag og skulle dra der i fra da det kom en sterk og mektig følelse som boret seg gjennom kroppen min. Jeg klarte ikke å forstå hva det var, men jeg hadde kjent den følelsen før. Mange ganger før. Kjente etter å fikk avklart at det ikke var farlig, satt bilen i gir, tok av brekket og startet å kjøre hjemover.

 

MEN! I det jeg kjørte forbi det ene kjøpesenteret her oppe endret følelsen i kroppen seg til noe annet. Det var ikke lengere bare en sterk og mektig følelse. Det hadde endret seg til et behov. Et sterkt og mektig behov. Et behov som tok kontroll over kroppen min slik at bilen ble styrt mot parkeringsplassen foran kjøpesenteret. “Hjelp. Hva skjer med meg?” undret jeg mens jeg ut av kontroll stanset bilen, gikk ut og inn på kjøpesenteret. Jeg så fortvilt rundt meg etter noen som kunne hjelpe meg å få tilbake kontrollen over min egen kropp, men ingen hjelp å få.

 

Kontrollen over min egen kropp ble bare mindre og mindre jo lengere inn på senteret jeg kom å plutselig var den tilnærmet borte. Jeg så meg rundt for å se om jeg kjente meg igjen. Heldigvis kjente jeg meg igjen der jeg sto helt uten kontroll, på den lokale garnbutikken med hånden godt plantet inn i en garnhylle der jeg strekte meg etter tre nøster som jeg bare MÅTTE ha med meg hjem.

 

 

 

Da jeg kom hjem måtte jeg fortelle mannen min om den skremmende hendelsen der jeg hadde mistet total kontroll over egen kropp. Ikke nok med det, men da jeg var uten kontroll å kjøpte tre garnnøster ble et av strikkemålene mine for året brutt. Jeg har nemlig den rå(u)populære “garnslankingen” som strikkemål. Jeg skal altså strikke fra eget garnlager (som ikke trenger tre nøster til for å si det slik) i stede for å kjøpe inn mer garn.

Heldigvis tok han det pent å var bare glad for at det ikke hadde skjedd meg noe. Nøster får være nøster sa han mens han ga meg en god klem.

 

Da jeg hadde fått summet meg ordentlig etter dagens skrekk fant jeg ut at jeg kunne legge opp til et sitteunderlag med disse nøstene. Sitteunderlag er noe jeg ofte strikker i gave. Synes det er så fint å gi bruksting å i tillegg er det jo en personlig gave siden jeg broderer navnet på til slutt.

 

 

 

 

 

 

 

Er det flere som har opplevd dette skremmende som jeg opplevde i dag?

 

Ønsker deg en fin dag. Med og uten kontroll 🙂

 

 

 

Tradisjonstroll

Jeg har alltid likt tradisjoner, gode som dårlige. Det er liksom noe eget med det.

Husker så godt i fra da jeg var liten og alle tradisjonene vi hadde. Det var en del skal jeg si deg, og den dag i dag elsker jeg de alle selv om det var litt blandet da jeg var liten.

 

Julaften. Den nest viktigste dagen i livet. Kun slått av min egen bursdag. Jeg våknet opp etter en laaang natt til en julestrømpe på døren. WOOOW. Magisk! Å tenk at nissen hadde kommet seg inn på rommet mitt uten at jeg hadde merket det. Jeg som hadde jobbet så hardt for å være våken når han kom.
På formiddagen fikk vi åpne en pakke som de visste var en leke. Det var fint syntes vi, for de 100 timene mellom middagen og gaveåpningen måtte jo fylles med noe.

 

Søndagsmiddagene. Kokt kål. Kokt kjøtt. Kjøtt. Kjøtt. Kjøtt. Hyyyyl. Jeg var ikke så glad i kjøtt da jeg vokste opp så jeg sa jeg var vegetarianer for å slippe unna søndagstradisjonen. Selvfølgelig er det ingen regel uten unntak, så fredagstacotradisjonen gikk fint. Jeg var nemlig en slik vegetarianer som kunne spise kjøttdeig. Logisk tenkning for et barn. Eventuelt bare en måte å safe tacoen på.

 

Å for ikke å glemme kvikklunsjen. Nå tenker sikkert du på en skikkelig fin skitur på fjellet med liten, varm bris. Sol og idyll. Tenkte meg det ja. Men jeg kan fortelle deg at det er ikke slik tradisjon jeg har med kvikk lunsjen. Da kvikk lunsjen ble puttet i sekken var det fordi mamma hadde lyst å gå milevis på ski. Sammen med meg. Meg som ikke likte å gå på ski. Virkelig ikke.

“Kom ungen. Det er bare litt til til vi er framme”.

Særlig!

Men noe godt kom ut av det da. Tålmodighet og skiglede i voksen alder. Så takk mamma. Den tradisjonen var ikke forgjeves likevell. Liker fortsatt kvikk lunsj. Hehe.

 

Noe annet som jeg synes er fint med tradisjoner og som vekker enormt mange gode, fine og glade følelser hos meg og sender meg rett tilbake til barndommen er enkelte ting som jeg vokste opp med.

Julestøvelen til pappa i keramikk. Den fylte han alltid med twist. NAM! 20 år etter gjør han det samme. NAM!

Julekrybben til mamma. Den brukte vi som en adventskalender der vi satt ut en figur hver dag.

De gamle juledukene som kommer på år etter år etter år. Og som ser ut der etter med sine slitne trykk og blasse farger. Elsker de! Samme med påskedukene. Like slitt og like blass i fargen. Like elsket!

 

Da jeg skulle bli mamma for første gang begynte jeg å tenke på alle disse tradisjonene som jeg vokste opp med å som jeg har satt så stor pris på. Som jeg fortsatt setter stor pris på. Slike tradisjoner vil jeg skape for min familie. Jeg ønsker at mine barn skal vokse opp å være selektiv vegetarianer om de ønsker, hoppe av glede når de ser en skål for de vet at den vil bli fylt med noe godt og når de ser de samme kjedelige dukene hvert år så vet de at nå er det tid for en koselig stund. Så jeg bestemte meg for at det skal jeg gjøre. I tillegg er jeg jo så glad i å skape ting så det blir litt vinn-vinn.

Jeg satt å så på en Facebook side da jeg så en nydelig 17 mai duk. DEN skal inn i mine familietradisjoner!

Jeg dro å handlet garn å satt i gang med heklingen.

 

 

 

 

 

Mønsteret heter Stjerneduk og er laget av Jarbo.se. Du finner den her. Mønsteret er på svensk, men det er veldig enkelt å forstå det.

 

Har du noen tradisjoner som du tviholder på?

 

Ha en fin dag 🙂

 

Det nydelige barnesinnet

I går kveld satt jeg å så gjennom bildene mine på telefonen for å finne ut hva som skulle bli dagens blogg. Det er faktisk overraskende vanskelig å velge ut noe som i tillegg skal pakkes en tekst rundt.

 

Så jeg scrollet og scrollet og scrollet. Tok en pause og scrollet videre. Lo litt av minner som dukket opp, smilte og viste mannen. Slik holdt jeg på en stund før jeg ble enig med meg selv.

Det kom nemlig et lite notis på min mobil her om dagen der det sto noe som; “Om en stund mister du bildene dine som er lagret en plass du ikke er helt klar over, så om du vil beholde de burde du bare trykke ok slik at det blir flyttet til en annen lagringsplass som du kommer til å glemme at du har”. Dere vet de oppdateringene/varslene som kommer sant?

 

Samtidig som jeg funderte over hvor disse bildene var lagret trykte jeg ok, la bort mobilen og glemte helt av det jeg akkurat hadde fundert over. Helt til i går kveld da jeg skulle finne et bilde i galleriet på mobilen. Åpnet mobilen, gikk inn i galleriet og BAM. En milliard bilder.

Ok. Hadde visst litt bilder en uant plass. Så nå forstår dere nok hvor mye jeg faktisk scrollet før de to bildene jeg nå skal skrive om dukket opp å sa “her er vi”.

 

For noen år siden var jeg sammen med den ene tantegutten min. Han satt å tegnet mens jeg laget pannekaker. Pannekaker i dødningshodeform. Jepp. Sanket tantepoeng av det!

Men tilbake til tegningen. Han satt å tegnet å koste seg å plutselig var tegningen ferdig. “Tante, se”. Ganske kul syntes jeg.
Etter middag spurte han hva vi skulle gjøre så vi satt å spekulerte litt rundt forskjellige muligheter da jeg kom på noe (som jeg syntes var) kult.

“Du! Skal vi sy en bamse av tegningen din?”

JA!!!

 

Så heiv vi oss rundt.

Jeg fant fram et gammelt fleecepledd, symaskin, en gammel pute (til fyllvatt) og litt svart tøy. Samt saks og lim. Vi klippet ut delene, han satt seg foran symaskinen, jeg hjalp til når det trengtes og resultatet ble enestående.

 

 

 

Snakk om magi altså! Fra tegning til bamse. Det fikk i allefall meg til å kjenne på barndomsmagien igjen. Han ble fornøyd. Tanta ble fornøyd.
Han satt seg ned for å tegne igjen, jeg ryddet opp etter middagen og der hørte jeg en liten stemme som sa: “Tante? Kan vi lage denne til pappa?”

 

Jeg smeltet.

 

 

Kjærlighet med stor K!

 

Ønsker dere en fin dag 🙂

 

 

 

 

Førstehjelpsskrin for alderdommen

Mye av det jeg lager gir jeg bort i gave. Det er egentlig en fordel, for tenk deg selv hvis du konstant sitter å lager noe også skal du beholde ALT selv. Hvor skulle man liksom lagret det?

Synes jeg ser det for meg. Det buler ut av skuffer og skap. Når mannen skal lage mat å åpner matskapet så ramler det ut fire par sokker, to luer og et rolling stones glass. Madrassen til sengen er ikke en madrass, men trekket er fylt med hjemmefarget garn. Åååå. Tenkt å sovet på en seng av garn dere. Da snakker vi om å være i garnhimmelen.

 

Men tilbake til det jeg begynte å skrive om. Lar meg bli litt fort revet med og tankene flagrer av gårde som nedfalt løv i en virvelvind, så dere må bare beklage det.

Så. Hvor var jeg. Jo. Gaver.

 

Husker det året jeg ble 30 år, ikke så rart for det er jo ikke så lenge siden. Jeg var invitert i 30 årsdag til ei venninne og ville jo selvfølgelig finne en gave som var gaven over alle gaver. Å gjerne litt morsom.

 

Tja.

 

Jeg satt å surfet på O’store internett for å hente inspirasjon da ideen kom som lyn i fra klar himmel. Kjære vene! Hun blir jo 30 år å må jo selvfølgelig få et førstehjelpsskrin for alderdommen med de hjelpemidlene hun måtte trenge.

 

Så da var det bare å sette i gang. Jeg hadde heldigvis laget en slik året før så jeg trengte ikke å finne opp kruttet på nytt. Det eneste jeg måtte var å finne huskelisten min som jeg hadde lagt på en lur plass. Du vet. Den lure plassen som jeg aldri kom til å glemme.
Heldigvis fant jeg den plassen. Hvor fort det gikk, det er en annen sak.

 

Først var det å lage en koffert. Jeg fant fram en koffert, mønsterkartong, blomster og stasj å satt i gang med å lage denne.

 

 

Når det var gjort var det bare å fylle kofferten med mange nødvendigheter for alderdommen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å med kofferten i hånden kunne hun ta sats å stupe med hodet først inn i “alderdommen”.

 

Hva ville du ha hatt i ditt førstehjelpsskrin?

Ønsker dere en fin og kreativ uke 🙂

 

 

 

 

 

Its only rock’n roll (but i like it)

Jeg har alltid vært ekstremt glad i musikk. Da jeg var liten brukte jeg ofte å sette meg foran CD-stativet hjemme med den misjonen om å sette på et eller annet på musikkanlegget vårt.

 

Husker så godt da vi fikk det. Tenk. Et musikkanlegg der man kan spille CD-plater, kassetter OG LP-plater på. WOW liksom! DET var kult det. Jeg hadde jo akkurat begynt å få CD- og singelgavekort i bursdag- og julegave så dette var ekstra stas vet du. Å gå å hente min egen CD-plate i stativet for så å sette den på.
Vil dere vite hvilken CD som var min første og som mamma måtte slite seg gjennom time etter time og dag etter dag? Jo, det var Pocahontas.

“Mamma? Kan jeg sette på en CD?” spurte jeg ofte.

Mamma: “Jada ungen min” sa hun oftest. Mistenker at hun tenkte “Å nei. Ikke nå igjen! Jeg får bare prøve å smile og late som om at det er min favoritt også”.

Neida. Joda.

Pocahontas ble satt på og jeg var i mitt ess. ELSKET det. Jeg kunne bare skippe til neste kapittel uten å måtte spole og stoppe, spole og stoppe som man måtte på kassetter. Livet mitt var blitt SÅ mye enklere. 8år og lykkelig!

 

 

Hos pappa gikk det i andre CD’er enn Pocahontas. Der hørte jeg på Terje Tysland og The rolling stones. Det var storfavoritter der. På pappas musikkanlegg kunne man ha øretelefoner. Det hadde han så han slapp litt billigere unna enn mamma. Men til gjengjeld måtte han høre på mine nydelige toner og usedvanlig dårlig uttalelse av engelske sanggloser. De var bra heldige de foreldrene mine!

 

Jeg ble fort veldig glad i The rolling stones så det ble oftere og oftere at jeg hørte på de. I tillegg var det pappas favoritt så da hørte jeg på det via han også. Den virkelige “besettelsen” etter The rolling stones kom da jeg så en musikkvideo. “Like a rolling stone”. Etter at jeg så den jenta i trappen og Mick Jagger stå å synge var det gjort. Har faktisk som førjulstradisjon den dag i dag at jeg tar julevasken med rolling stones på høytaleren.

 

Men ja. Dette er jo en håndarbeidsblogg så jeg skal komme til poenget. Men jeg må spore litt av igjen på veien dit. For. Når det skal ordnes gaver til foreldrene sine så har man jo lyst å gi noe de vil bli glad for. Var jo enkelt da man var mindre for da kunne man tegne en tegning og det var det. Men så blir man eldre og en tegning holder liksom ikke helt lengere. Føler man i allefall.

 

Tilbake til gavene ja. Å nå er det snakk om en gave til pappa. Han som elsker The rolling stones. Hva skal man lage til han da? Dumt spørsmål i grunn. Jo. Jeg lager noe med logoen til The rolling stones!

Jeg hoppet i bilen og dro på Europris for å kjøpe glass, biltema for å kjøpe multisliper, pustemaske og vernebriller og hjem igjen for å sette i gang.

 

Jeg printet ut rolling stones logoen, tapet den fast på innsiden av glasset og risset det inn i glasset med multisliper fra biltema.

 

 

Tadaa. Tror dere pappa ble fornøyd eller?
Han ble jo det. Heldigvis. I ettertid har jeg laget flere sett med The rolling stones glass.

 

 

Noe annet man kan gjøre med multisliper og glass er dette på bildet under.

Jeg skulle lage farsdagsgave med to barn. Barna tegnet hver sin tegning på et ark også slipte jeg tegningene deres inn på hvert sitt glass. Jeg må innrømme at dette er noe av det koseligste jeg noen gang har laget.

 

 

 

 

Det er utrolig gøy å slipe i glass. MEN! Bruk verneutstyr. Her har jeg en pustemaske på så jeg ikke skal puste inn det fine glasstøvet. I tillegg er det lurt å ha på vernebriller eller noe foran øynene så ikke glasstøvet kommer dit.

Ikke vær sløv med verneutstyret!

 

 

Har du laget noe slikt?

 

Ønsker dere en fin søndag 🙂