ChristineEmilie Mitt lille kreative kaos

 

 

Etter innlegget i går kom det inn flere kommentarer om at det hadde vært gøy å få sett i knappeboksen min. Skjønner at det er flere som har gode assosiasjoner med konseptet knappeboks, så å ta dere med i min gjør jeg gledelig!

Da jeg var liten ELSKET jeg å rote i mammas knapper. Det var liksom som å se i en skattekiste hver eneste gang. Gull. Diamanter. Edelstener. Juveler. Sjokolademynter. Ja, det stemmer. Av og til drømte jeg meg bort til at boksen var full av sjokolademynter. Var veldig glad i sjokolade da jeg var liten. Er det for så vidt ennå så den voksne Christine forstår godt at barnet Christine ønsket at boksen var full av sjokolademynter. Tenk for en glede det hadde vært. NAM!

Men i allefall. Den gleden jeg fikk av knappeboksen til mamma er nok en pådriver til at jeg har laget meg min egen knappeboks. En innholdsrik en også.

Så velkommen til en av mine barndoms gleder!

 

 

Det begynte med en boks som var to hakk mindre enn denne, men så formerte de seg i en faderlig fart og jeg måtte opp to størrelser i boks. God investering synes jeg, for da har jeg plass til alt dette.

 

 

Ble nesten litt flau over mengden med knapper som ramlet ut av boksen. Greit. Ble litt flau, men det gikk fort over. Knapper er jo (livs)nødvendig i et strikkeliv og jo flere man har jo bedre er det.

 

Hvis man ser litt nærmere på dette havet av knapper så finner man disse

 

 

og disse

 

 

oog disse

 

 

ooog disse

 

 

oooog disse.

 

 

Ja. Og disse da.

 

 

Kan trygt påstå at jeg synes det er gøy å skulle velge knapper.

 

Har du en knappeboks eller kjøper du inn det du trenger til det aktuelle plagget?

 

Ønsker deg en fin lørdag:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ca en gang i året går jeg gjennom alle klesskap som er å finne innenfor de fire veggene jeg bor for å se hva som kan legges i en sekk og kjøres til bruktbutikken. Rart hvor mye som samles i løpet av et år og da er det fint å kunne levere det til en bruktbutikk. Elsker bruktbutikker! Konseptet er rett og slett genialt. At man kan samle av sitt overflod og levere det til en plass der andre kan finne nytte i det du “er lei” og omvendt. Det er så fantastisk å kunne det i stede for at alt skal havne på søppelfyllingen. Nei til kjøp og kast!

 

Noe annet jeg synes er fint å kunne gjøre er å fikse og trikse litt på ting og klær slik at man kan fortsette å bruke det. Mange ganger når man har noe man ikke vil bruke er det bare en liten detalj som er årsaken til det. Å da kommer vi til mannens genser.

 

 

Mannen har en kjøpgenser som han liker veldig godt. Ja. Hvis han ser bort i fra halsen.

 

 

I følge han selv blir det for “bunad” og han klarer ikke å bruke den. At noe så lite skal sette en stopper for at han skal bruke den synes jeg er for galt så da er det bare å brette opp ermene og lete etter nål og tråd.

 

Steg 1. Få den litt mindre bunad så da klipper jeg av hektene. De tar jeg selvfølgelig vare på og legger de i knappeboksen min.

 

 

Steg 2. Sy sammen splitten foran. Under syingen er det viktig og ta gode og lange pauser for å forebygge kjedsomhet hvis man lider av alvorlig allergi mot trådfesting, som kan relateres til dette.

 

 

Steg 3. La mannen finne knappene han vil ha i fra knappeboksen.

 

 

Joda. Det er et lite utvalg. Du skulle sett ansiktet hans da jeg tok fram knappeboksen. Det var et syn for guder. Ja. Har en del knapper.

 

Steg 4. Si nei til knappevalget.

 

 

 

Steg 5. Spør om han er sikker. Svarer han ja så sier du nei til knappevalget.

 

 

 

 

Steg 6. Ikke kommenter valget. Bare vær stille til det blir ubehagelig (det går fort siden snakketøyet til oss damer ofte er i virke). Når det blir ubehagelig fjerner han knappene selv.

 

 

 

Steg 7. Gjenta steg 6.

 

 

 

Steg 8. Smil og gi uttrykk for hvor bra valget er. Sy på knappene før han blir usikker på valget sitt. Om han når å bli usikker kan man alltids miste knappeboksen på tåen hans slik at fokuset flyttes fra et usikkert valg til en blå tå.

 

 

 

Så i stede for å kaste eller gi vekk en genser som man egentlig vil bruke hvis det ikke hadde vært for den LILLE detaljen som gjør slik at man føler at hele plagget er ubrukelig kan man, med litt tålmodighet, gjøre noen små justeringer for å få det slik man vil ha det.

Så god som ny!

 

Fikser du de små detaljene eller gir du vekk/kaster klær?

 

Ønsker deg en fin fredag 🙂

 

 

Du vet når det har kommet ut en ny strikkebok som du BARE MÅ HA? Ja. Akkurat den følelsen. Også vet du når fornuften dominerer og tenker for deg at “nei, denne trenger du ikke” eller “du kan jo ønske deg denne til bursdag eller jul”. Ja. Vet. Den er irriterende!

Når det kom til denne boken ble det litt slik. Jeg tenkte å kjøpe den, men så kom fornuften. Plagsom som den er av og til gjorde den slik at jeg ikke kjøpe den. Det skjedde igjen, og igjen, og igjen, og igjen. Og igjen. Og noen flere ganger. Helt til i går. Da hadde fornuften endret mening og jeg ble den glade eier av en ny strikkebok.

 

 

Og mannen er, som alltid, entusiastisk på mine vegne. Det er i allefall det jeg har forstått med det ansiktsuttrykket hans, for det er slik han ser på meg når jeg kommer hjem fra garnbutikken etter at jeg for engangs skyld (les ofte) går på en smell og kommer hjem med en (les mange) poser og ett (les maange) nye prosjekter. Skjønner han godt, for jeg manglet jo denne boken for å fullbyrde (les fylle på) samlingen min med strikkebøker.

 

 

I likhet med andre superhelter er jeg veldig glad i Harry Potter og all den magien som finnes i universet hans så jeg gleder meg veldig til å strikke noe fra denne boken. Som jeg ENDELIG har fått i samlingen min. Også MÅ jeg jo bruke mine fine maskemarkører mens jeg strikker fra denne boken. Noe annet blir vel helt feil 😉

 

 

 

 

Måtte si til mannen etter at jeg hadde bladd litt i boken at “Vet du, kjære. Det er masse jeg har lyst til å strikke til deg så nå skal du få mange kule strikkede plagg fra denne boken”.

Om han ble glad ??

 

 

 

Slik jeg tolker det så ja.

 

Har du strikket noe fra denne boken?

Ønsker deg en fin torsdag 🙂

 

 

 

 

 

 

Jeg er blitt veldig glad i å strikke sitteunderlag med årene. Det går fort å strikke og det er kjempe fine gaver. Kan faktisk ikke huske et år uten at jeg har strikket et slikt et etter at jeg begynte å strikke de.

 

 

Siden jeg er så glad i de tenkte jeg at jeg skulle dele oppskriften på disse med dere.

 

Jeg bruker:

Rundpinne nr 7

100 g Fritidsgarn farge 1
50 g Fritidsgarn, farge 2

(Kan også bruke vamsgarn fra Rauma)=

 

Legg opp 50 m med farge 1 på p. nr 7. Strikk 10 riller.

 

 

Så skal du sette av de 10 første og 10 siste maskene på en tråd. Strikk de midterste 30 m i glattstrikk med farge 2. Strikk til nøstet er tomt.

Når det er gjort tar du de første 10 m tilbake på pinnen og strikker rillestrikk med farge 1 til det er like langt som partiet med glattstrikk (farge 2). her syr jeg underveis slik at det blir nøyaktig like langt.

 

 

Når det er gjort tar du de 10 siste maskene tilbake på pinnen og strikker like mange riller som du strikket med de 10 første maskene. Når det er gjort strikker du 10 riller over alle maskene med farge 1. Når du strikker tilbake på den 10’ende rillen feller du av arbeidet.

 

 

Så syr du fast den andre siden til midtpartiet.

Om du er usikker på hvor du skal sy så kan du se på bildet under.

 

 

Før toving.
Om du vil ha brodert på navnet til mottaker så må du gjøre det før du tover. Jeg broderer med vanlig korssting. Tegner navnet på et ruteark før jeg broderer for å være sikker på at jeg er fornøyd.

Toves på 40 grader i vaskemaskinen på det korteste programmet du har. Omdreininger bryr jeg meg ikke om, men det går an å stille det ned. Om du er usikker på hvordan vaskemaskinen din tover så kan du tove det i tørketrommelen. Da væter du sitteunderlaget og tromler det. Når man tromler i tørketrommelen kan man kontrollere tovingen underveis.

Toves UTEN grønnsåpe eller annen såpe i maskinen.

 

 

Etter toving.
På dette skal jeg prøve å nålefilte så derfor er det ikke navn på dette.

Når du tar det ut av vaskemaskinen skal det strekkes litt i og tørkes flatt.

 

 

Og med navn ser det slik ut.

 

 

Disse bruker jeg å sy fast på sitteunderlag som man får kjøpt på rull. Da fester ikke halve skogen seg fast i sitteunderlaget du har strikket og på vinteren blir det litt ekstra isolasjon.

 

Nå skal jeg strikke på et nytt sitteunderlag som jeg la opp til i går. Ja, jeg vet at jeg ikke skulle legge opp til noe nytt før jeg har blitt ferdig med flere UFO’er, men viljestyrken hadde hviledag så da ble det slik 😉

Lykke til 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvis du forteller meg at du ikke synes at superhelter er kule vil jeg ikke tro deg. Jeg har nemlig en teori om at superhelter er både kule og nødvendige for alle oss mennesker, uavhengig alder.

 

 

 

 

Det at jeg er så glad i superhelter handler litt om at den verden vi lever i er til dels både hard, urettferdig og brutal og hvis man da klarer å nyte barnesinnets gleder, selv når man er voksen, så tror jeg at livet blir litt enklere. Om ikke enklere så i allefall litt gøyere. Ja. Også er jeg litt redd for å bli en gammel, bitter, sur og tverr dame som ikke klarer å finne noen slags form for glede i noe.

 

 

Selv om superhelter har både magiske egenskaper, uante styrker og overnaturlige krefter kan de, som oss vanlige mennesker, fryse. Så hva er da det beste til å holde varmen til en superhelt? Helt riktig. nemlig ull.

 

I helgen fortsatte jeg på prosjektet mitt om å ferdigstille UFO’er. Må innrømme at det er et himla styr å få oversikt over alle. Det dukker jo opp en ny over alt. Og det gjorde dette også. Ikke over alt, men på en lur plass. Du vet. Jeg ble litt overrasket over at jeg hadde glemt av dette teppet som jeg begynte på for, skal vi se… Oi. Ja. Det er ca 10 år siden. Ja. Da er det jo kanskje ikke så rart at jeg hadde glemt det av.

Men nå har jeg i allefall fått gjort dette ferdig. Du kan jo gjette hva som ikke var gjort.

 

 

Stemmer det. Det var trådfestingen og å hekle de svarte stripene fra midten og oppover mot kanten.

 

 

Det tok meg ca 1.5 t å gjøre det nesten helt ferdig og jeg blir litt flau, igjen, over at jeg har latt det ligge så lenge. Jeg oppdaget nå mens jeg skrev dette at jeg ikke er helt ferdig likevel. Det eneste som gjenstår nå er å hekle en svart kant rundt teppet slik at det ikke ruller seg innover. Det skal jeg faktisk gjøre i løpet av denne uken. Jeg lover!

Mønsteret finner du HER og det er gratis.

Garnet jeg brukte er Mor Aase fra Rema 1000.

 

Ønsker deg en super(helt) dag 🙂

 

 

 

 

Jeg er veldig glad i store og spesielle dager. Elsker å pynte hjemme og gjøre litt stas på dagen. Gjøre noe hyggelig sammen med familien. Rett og slett nyte dagen til det fulle.

Da jeg var liten ELSKET jeg 17 mai og gledet meg i lang tid før selve dagen. Det var noen år jeg gledet meg litt ekstra, for jeg var nemlig drillpike i tre år. Det var stas det! Også gledet meg sånn til potetløpet og is-spisingen. Ja, bortsett fra det året med den strikkadrakten da, men det ble en fin 17 mai det også.

Selv om jeg skapte meg tidlig en allergi mot strikkaklær på 17 mai så strikket jeg for mange år siden et Mariusskjørt som jeg bruker hvert eneste år på 17 mai. Jeg har ikke bunad så det er liksom blitt mitt 17 mai plagg siden Mariusmønsteret er litt tradisjonelt.

 

 

Mønsteret til skjørtet finner du i Mariusboken. Mener å huske at jeg strikket skjørtet i Mor Aase fra Rema 1000.

 

Ellers gikk kvelden i går til å klargjøre litt her hjemme. Rydde, vaske, pynte og stryking av mannens pensokker.

 

 

Jada, jeg har strøket sokkene hans men det var bare på gøy. Du vet slike “morsomme” ting man finner på når man egentlig har nok av andre ting å gjøre. Det bruker jeg å gjøre mye av. Altså de andre “morsomme” tingene.

 

Fikk lagt på 17 mai duken jeg heklet i fjor. Er så fornøyd med denne duken. Synes den er så pen så jeg skal hekle maken bare i andre farger slik at jeg kan bruke en slik duk oftere.

 

 

Så var det jo den sørgelige covid-19 som ikke kan unngås å nevne. Ting er jo litt annerledes i år også så jeg har ikke strikket noen praktplagg til lillemann som jeg kan vise fram. Orket liksom ikke å strikke noe når det var så usikkert om hvordan dagen ville bli. Om vi kunne gå i tog, være med andre mennesker eller bare være hjemme. Men noe fikk jeg ordnet. I høst lagde jeg en smokkesnor jeg skulle bruke på 17 mai hvis pandemien forduftet. Jeg tok en klips, en sånn gummisak som sutten skal sitte fast i og et norskeflaggbånd, sydde to sømmer og var ferdig. Ikke noe hokus pokus, men allikevel så fin og pynter opp antrekket når den blir brukt.

 

 

 

 

Så, kjære deg. Gratulerer så mye med dagen. Håper den blir fin selv om den er annerledes i år også.

Så vil jeg oppfordre alle som vet om noen som er alene om å sende en sms eller ringe de å ønsk de gratulerer med dagen. Covid-19 har ikke bare kommet som sykdom, den har kommet som ensomhet også.

 

Ønsker deg en fin 17 mai.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du husker hva som skjedde her hjemme i går sant? Ja, det er riktig. Mannen hadde KNEKT en strikkepinne og bøyd en heklekrok da han skulle lage grillspyd og jeg havnet i sjokk. Er for så vidt ennå litt i sjokk, men klarer å fungere tilnærmet optimalt. Tenk at det går an å bruke strikkepinnene mine til grillpinner. Men men. Skal ikke undre meg om det i dag også. Fikk jo sett at det gikk an. Man tager det man haver sies det. Å du! du trenger ikke si det til han, men grillspydet ble faktisk helt nydelig!

 

Men i allefall.

I går dro jeg på garnbutikken for å kjøpe nye strikkepinner og heklekrok. Jada. Selvfølgelig litt garn også.

Gledet meg hele dagen til å dra til garnbutikken. Det er liksom som man er 5 år igjen og skal dra på kiosken for å kjøpe lørdagsgodteri. Hva skal man velge liksom? Går det an å velge? Har man kanskje nok penger til å kjøpe ALT? Hadde ingen store planer om hva jeg skulle kjøpe da jeg dro dit. Det eneste jeg visste var at jeg ikke har penger til å kjøpe alt.

 

Jeg gikk inn i butikken. Gikk en rundt og kom ut med dette.

 

 

Ikke akkurat garn da, men den var så stilig den kalenderen at jeg bare måtte kjøpe den. Og den vesken er jo perfekt til å ha som en prosjektveske. Så nå blir det litt brodering og sying etter hvert. Må bare bli ferdig med en til UFO eller to.

Men det var ikke det eneste jeg byttet pengene mine mot. Det snek seg selvfølgelig med noen garnnøster også.

 

 

 

Tovegarnet skal jeg strikke Sunnivavotten av og fritidsgarnet blir nok et til sitteunderlag.

Apropos sitteunderlag. Det går litt trått med det sitteunderlaget jeg holder på med siden jeg styrer med så mye annet, men snart er det ferdig. Har fått strikket litt så nå er det bare noen få riller igjen.

 

 

Ja. Og montering, festing av tråder, brodering av navn og toving. Men det er “barneskirenn”. Når det er ferdig tenkte jeg å legge ut oppskrift og framgangsmåten. Just as you know.

Men først litt baking. Har lovd mannen at jeg skal bake favoritten hans til i morgen så da blir det eplekakebaking i heimen.

 

Baker du til 17 mai og evt hva?

 

Ønsker deg en fin 16 mai 🙂

Å nei, jeg vet fortsatt ikke hva han brukte heklekroken til.

 

 

 

I går drev jeg å styrte litt i underetasjen. Jeg trallet litt på en sang eller to mens jeg flyttet en ting fra A til B og malte litt på en vegg. Jeg rett og slett koste meg.

MEN SÅ.

Da jeg kom opp på kjøkkenet ramlet haken min helt ned til bakken. Du vet, slik du ser på tegnefilm. HELT ned. Den bare “baaaaaam”! Rett i bakken. Og der sto jeg med munnen åpen. Helt åpen. Lenge. Klarte ikke å få fram et ord på ganske lang tid, å det bruker som regel ikke å være et problem. Snarere tvert i mot. Men denne gangen var jeg stum. Jeg klarte bare å se på han. Ja. Munnen var fortsatt åpen.

Jeg skal vise dere hvorfor, men må advare dere. Det er et sterkt syn! Trekk pusten, sett deg ned og bla videre.

 

 

Strikkepinnen min er knekt i tre deler og heklekroken er bøyd! “Hva i himmelens navn er det du har gjort?” spurte jeg da jeg endelig klarte å bryte opp underkjeven fra gulvet og hoste fram noen ord. “Hva da?” svarer han og forstår ikke hva jeg mener. “Strikkepinnen og heklekroken min!” stotrer jeg fram. “Grillspydet mener du vel?” sier han og smiler mens han tar fram denne.

 

 

 

Han hadde seriøst brukt min strikkepinne til å begynne å lage grillspyd. HÆ?! Skillsmissegrunnlag! Uten tvil! Orket ikke å spørre hva heklekroken hadde blitt utsatt for.

 

Jeg satt meg ned for å strikke på en av UFO’ene mine. Det sitteunderlaget som jeg begynte med for en liten stund siden. Tenkte at jeg må få det ferdig snart slik at jeg kan krysse av enda en ting fra UFO-lista mi.

 

 

Da jeg hadde strikket av meg det største sjokket begynte jeg å tenke litt. Jeg mangler jo nå en strikkepinne og en heklekrok og da har jeg jo en fin unnskyldning for å dra på garnbutikken i morgen å kjøpe nye (les: og noe nytt garn). Det må jo være lov, sant? Å hvis han kommenterer at jeg har nok garn kan jeg jo bare si at han burde være glad for at jeg ikke vil skilles.

Kort oppsummert er jeg veldig fornøyd med min nye grunn for å kunne kjøpe nytt garn.

 

Har din samboer brukt dine strikkepinner/heklekrok til noe kreativt som ikke omhandler garn?

 

Ønsker deg en fin lørdag 🙂

 

 

Jeg husker så godt da jeg var liten og det begynte å nærme seg 17 mai. Vi gleder oss veldig til den dagen der vi skulle få gå i tog, spise is, delta i sekkeløp og potetløp på skolen sammen med vennene våre. Også fikk vi alltid nye klær. Ikke at vi ikke fikk det ellers, men det er liksom noe eget med å få nye klær til 17 mai og til skolestart. Litt ekstra stas. Ekstra godt var det å få kjøp klær istede for å måtte gå med en stor strikkadrakt som mamma hadde strikket. For dere skjønner det nemlig, at mamma liker også å strikke. Også liker hun å strikke til barna sine. Helst alt annet enn sokker og votter. Og denne gangen ville hun strikke en festdrakt til meg. Til 17 mai.

“Ungen! Vil du at jeg skal strikke denne til deg?” sa mamma til meg mens jeg holdt på med noe.

“Ja, mamma. Det vil jeg” sa jeg, aldri igjen.

JEG VAR SÅ MISSFORNØYD med den drakten mamma hadde sittet i timevis med for å bli ferdig. Et skikkelig praktverk, men hva hadde jeg egentlig sagt ja til?? Har barn egentlig utviklet konsekvenstenkningen god nok til å kunne svare på et slikt spørsmål? Neppe.

 

 

Skal love dere at det ansiktet som er gjemt er like fornøyd som mitt.!

Siden jeg hadde sagt ja til at mamma skulle strikke denne drakten til meg og siden det hadde tatt en halv evighet for å bli ferdig måtte jeg bruke den på julaften også. Varmt! Var veldig glad da den ble for liten for å si det slik.

 

Nå når jeg ser på drakten tenker jeg bare WOW for et arbeid (men når jeg ser på meg i den drakten tenker jeg bare stakkars). At mamma i det hele tatt orket å strikke noe slikt til meg når jeg var blitt så stor det fatter jeg ikke. Tror ikke det er jeg som orker det når den tid kommer.

Selv om jeg var supermissfornøyd med strikkadrakten tok jeg ikke voldomt lærdom av det. Jeg måtte jo selvfølgelig strikke et plagg til lillemann som han kan bruke på 17 mai eller til andre spesielle dager. Hadde sett bilde av denne minimatrosen og klarte rett og slett ikke å la være.

 

 

 

 

Minimatrosen synes jeg er utrolig fin. Også er det noe med de små i matrosdresser. Nydelig!

Mønsteret finner du her.

Jeg har strikket min i drops babymerino.

 

Ønsker deg en fin fredag 🙂

 

Når man holder på med håndarbeid er listen over det man vil lage laaaaaa(osv)aang. Og når man at på til lager klær bruker man en del av tiden sin på å lete i ikeakatalogen etter lure garderobeløsninger som kan romme alle de 649 genserne du bare MÅTTE ha, de 304 skjørtene, 56 ullbuksene og ikke minst de 5623 plaggene du har strikket til barna dine. 5623 plagg til hver av barna dine hvis du har flere barn. Jeg har funnet mange lure garderobeløsninger så nå trenger jeg bare et hus. Et stort hus.

 

Jepp! Slik er det nemlig. I tillegg driver man å prakker på mannen gensere. “Skatt!? Vil du ha denne?” der jeg får til svar “Jeg har jo nok gensere”. Så jeg prøver igjen dagen etterpå.
“Skatt. Var ikke den fin?”, der han svarer “Hvor mange gensere trenger en mann egentlig?”. Og jeg prøver igjen dagen etterpå.
“SKAAAATT! Jeg tenkte jeg skulle strikke denne til deg” der han snur seg rundt, smiler lurt og svarer “Men du! Har du kommet langt med islenderen min?”. Jeg sier ingenting, snur meg rundt og sniker meg unna å svare på akkurat det samtidig som jeg tenker at jeg ikke orker å spørre i morgen. Meen kanskje dagen etter det.

 

Men jeg er vel ikke rådløs skal du vite. Jeg hadde funnet en genser jeg bare MÅTTE strikke, men han insisterte som vanlig på at han hadde nok gensere så da laget jeg like greit et gavekort på genser til han. Tadaaa. Da fikk jeg jo strikket en genser likevel.

Jeg fant fram strikkebøkene mine og vi satt oss ned å bladde i de. Jeg viste han hvilke jeg hadde tenkt på og heldigvis valgte han den jeg hadde mest lyst til å strikke så da var det bare å handle garn og sette i gang med Mika genseren fra Bystrikk.

 

 

Synes denne genseren er veldig fin. Helt enkel og fin.

 

 

 

 

 

 

 

Både jeg og mannen ble fornøyd meg genseren. Jeg fordi jeg fikk strikket denne og han fordi han enkelt og greit likte den (og fikk laget en bloggpost om genseren).

 

Mønsteret heter Mika genseren og er laget av Bystrikk. Den er også i en av bøkene deres.

Garnet jeg brukte er det som står oppført i mønsteret og heter Alpakka Tweed.

 

Også vil jeg oppfordre dere som ikke leste gårdagens blogg om en vaskekte hverdagshelt til å gå inn å lese det og gjøre en positiv ting for et annet menneske i dag. Det skal i allefall jeg gjøre 🙂

 

Ha en fin og omsorgsfull dag 🙂