I går drev jeg å styrte litt i underetasjen. Jeg trallet litt på en sang eller to mens jeg flyttet en ting fra A til B og malte litt på en vegg. Jeg rett og slett koste meg.

MEN SÅ.

Da jeg kom opp på kjøkkenet ramlet haken min helt ned til bakken. Du vet, slik du ser på tegnefilm. HELT ned. Den bare “baaaaaam”! Rett i bakken. Og der sto jeg med munnen åpen. Helt åpen. Lenge. Klarte ikke å få fram et ord på ganske lang tid, å det bruker som regel ikke å være et problem. Snarere tvert i mot. Men denne gangen var jeg stum. Jeg klarte bare å se på han. Ja. Munnen var fortsatt åpen.

Jeg skal vise dere hvorfor, men må advare dere. Det er et sterkt syn! Trekk pusten, sett deg ned og bla videre.

Strikkepinnen min er knekt i tre deler og heklekroken er bøyd! “Hva i himmelens navn er det du har gjort?” spurte jeg da jeg endelig klarte å bryte opp underkjeven fra gulvet og hoste fram noen ord. “Hva da?” svarer han og forstår ikke hva jeg mener. “Strikkepinnen og heklekroken min!” stotrer jeg fram. “Grillspydet mener du vel?” sier han og smiler mens han tar fram denne.

Han hadde seriøst brukt min strikkepinne til å begynne å lage grillspyd. HÆ?! Skillsmissegrunnlag! Uten tvil! Orket ikke å spørre hva heklekroken hadde blitt utsatt for.

Jeg satt meg ned for å strikke på en av UFO’ene mine. Det sitteunderlaget som jeg begynte med for en liten stund siden. Tenkte at jeg må få det ferdig snart slik at jeg kan krysse av enda en ting fra UFO-lista mi.

Da jeg hadde strikket av meg det største sjokket begynte jeg å tenke litt. Jeg mangler jo nå en strikkepinne og en heklekrok og da har jeg jo en fin unnskyldning for å dra på garnbutikken i morgen å kjøpe nye (les: og noe nytt garn). Det må jo være lov, sant? Å hvis han kommenterer at jeg har nok garn kan jeg jo bare si at han burde være glad for at jeg ikke vil skilles.

Kort oppsummert er jeg veldig fornøyd med min nye grunn for å kunne kjøpe nytt garn.

Har din samboer brukt dine strikkepinner/heklekrok til noe kreativt som ikke omhandler garn?

Ønsker deg en fin lørdag 🙂