Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I går drev jeg å styrte litt i underetasjen. Jeg trallet litt på en sang eller to mens jeg flyttet en ting fra A til B og malte litt på en vegg. Jeg rett og slett koste meg.

MEN SÅ.

Da jeg kom opp på kjøkkenet ramlet haken min helt ned til bakken. Du vet, slik du ser på tegnefilm. HELT ned. Den bare “baaaaaam”! Rett i bakken. Og der sto jeg med munnen åpen. Helt åpen. Lenge. Klarte ikke å få fram et ord på ganske lang tid, å det bruker som regel ikke å være et problem. Snarere tvert i mot. Men denne gangen var jeg stum. Jeg klarte bare å se på han. Ja. Munnen var fortsatt åpen.

Jeg skal vise dere hvorfor, men må advare dere. Det er et sterkt syn! Trekk pusten, sett deg ned og bla videre.

Strikkepinnen min er knekt i tre deler og heklekroken er bøyd! “Hva i himmelens navn er det du har gjort?” spurte jeg da jeg endelig klarte å bryte opp underkjeven fra gulvet og hoste fram noen ord. “Hva da?” svarer han og forstår ikke hva jeg mener. “Strikkepinnen og heklekroken min!” stotrer jeg fram. “Grillspydet mener du vel?” sier han og smiler mens han tar fram denne.

Han hadde seriøst brukt min strikkepinne til å begynne å lage grillspyd. HÆ?! Skillsmissegrunnlag! Uten tvil! Orket ikke å spørre hva heklekroken hadde blitt utsatt for.

Jeg satt meg ned for å strikke på en av UFO’ene mine. Det sitteunderlaget som jeg begynte med for en liten stund siden. Tenkte at jeg må få det ferdig snart slik at jeg kan krysse av enda en ting fra UFO-lista mi.

Da jeg hadde strikket av meg det største sjokket begynte jeg å tenke litt. Jeg mangler jo nå en strikkepinne og en heklekrok og da har jeg jo en fin unnskyldning for å dra på garnbutikken i morgen å kjøpe nye (les: og noe nytt garn). Det må jo være lov, sant? Å hvis han kommenterer at jeg har nok garn kan jeg jo bare si at han burde være glad for at jeg ikke vil skilles.

Kort oppsummert er jeg veldig fornøyd med min nye grunn for å kunne kjøpe nytt garn.

Har din samboer brukt dine strikkepinner/heklekrok til noe kreativt som ikke omhandler garn?

Ønsker deg en fin lørdag 🙂

Jeg husker så godt da jeg var liten og det begynte å nærme seg 17 mai. Vi gleder oss veldig til den dagen der vi skulle få gå i tog, spise is, delta i sekkeløp og potetløp på skolen sammen med vennene våre. Også fikk vi alltid nye klær. Ikke at vi ikke fikk det ellers, men det er liksom noe eget med å få nye klær til 17 mai og til skolestart. Litt ekstra stas. Ekstra godt var det å få kjøp klær istede for å måtte gå med en stor strikkadrakt som mamma hadde strikket. For dere skjønner det nemlig, at mamma liker også å strikke. Også liker hun å strikke til barna sine. Helst alt annet enn sokker og votter. Og denne gangen ville hun strikke en festdrakt til meg. Til 17 mai.

“Ungen! Vil du at jeg skal strikke denne til deg?” sa mamma til meg mens jeg holdt på med noe.

“Ja, mamma. Det vil jeg” sa jeg, aldri igjen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

JEG VAR SÅ MISSFORNØYD med den drakten mamma hadde sittet i timevis med for å bli ferdig. Et skikkelig praktverk, men hva hadde jeg egentlig sagt ja til?? Har barn egentlig utviklet konsekvenstenkningen god nok til å kunne svare på et slikt spørsmål? Neppe.

Skal love dere at det ansiktet som er gjemt er like fornøyd som mitt.!

Siden jeg hadde sagt ja til at mamma skulle strikke denne drakten til meg og siden det hadde tatt en halv evighet for å bli ferdig måtte jeg bruke den på julaften også. Varmt! Var veldig glad da den ble for liten for å si det slik.

Nå når jeg ser på drakten tenker jeg bare WOW for et arbeid (men når jeg ser på meg i den drakten tenker jeg bare stakkars). At mamma i det hele tatt orket å strikke noe slikt til meg når jeg var blitt så stor det fatter jeg ikke. Tror ikke det er jeg som orker det når den tid kommer.

Selv om jeg var supermissfornøyd med strikkadrakten tok jeg ikke voldomt lærdom av det. Jeg måtte jo selvfølgelig strikke et plagg til lillemann som han kan bruke på 17 mai eller til andre spesielle dager. Hadde sett bilde av denne minimatrosen og klarte rett og slett ikke å la være.

Minimatrosen synes jeg er utrolig fin. Også er det noe med de små i matrosdresser. Nydelig!

Mønsteret finner du her.

Jeg har strikket min i drops babymerino.

Ønsker deg en fin fredag 🙂

Når man holder på med håndarbeid er listen over det man vil lage laaaaaa(osv)aang. Og når man at på til lager klær bruker man en del av tiden sin på å lete i ikeakatalogen etter lure garderobeløsninger som kan romme alle de 649 genserne du bare MÅTTE ha, de 304 skjørtene, 56 ullbuksene og ikke minst de 5623 plaggene du har strikket til barna dine. 5623 plagg til hver av barna dine hvis du har flere barn. Jeg har funnet mange lure garderobeløsninger så nå trenger jeg bare et hus. Et stort hus.

Jepp! Slik er det nemlig. I tillegg driver man å prakker på mannen gensere. “Skatt!? Vil du ha denne?” der jeg får til svar “Jeg har jo nok gensere”. Så jeg prøver igjen dagen etterpå.
“Skatt. Var ikke den fin?”, der han svarer “Hvor mange gensere trenger en mann egentlig?”. Og jeg prøver igjen dagen etterpå.
“SKAAAATT! Jeg tenkte jeg skulle strikke denne til deg” der han snur seg rundt, smiler lurt og svarer “Men du! Har du kommet langt med islenderen min?”. Jeg sier ingenting, snur meg rundt og sniker meg unna å svare på akkurat det samtidig som jeg tenker at jeg ikke orker å spørre i morgen. Meen kanskje dagen etter det.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men jeg er vel ikke rådløs skal du vite. Jeg hadde funnet en genser jeg bare MÅTTE strikke, men han insisterte som vanlig på at han hadde nok gensere så da laget jeg like greit et gavekort på genser til han. Tadaaa. Da fikk jeg jo strikket en genser likevel.

Jeg fant fram strikkebøkene mine og vi satt oss ned å bladde i de. Jeg viste han hvilke jeg hadde tenkt på og heldigvis valgte han den jeg hadde mest lyst til å strikke så da var det bare å handle garn og sette i gang med Mika genseren fra Bystrikk.

Synes denne genseren er veldig fin. Helt enkel og fin.

Både jeg og mannen ble fornøyd meg genseren. Jeg fordi jeg fikk strikket denne og han fordi han enkelt og greit likte den (og fikk laget en bloggpost om genseren).

Mønsteret heter Mika genseren og er laget av Bystrikk. Den er også i en av bøkene deres.

Garnet jeg brukte er det som står oppført i mønsteret og heter Alpakka Tweed.

Også vil jeg oppfordre dere som ikke leste gårdagens blogg om en vaskekte hverdagshelt til å gå inn å lese det og gjøre en positiv ting for et annet menneske i dag. Det skal i allefall jeg gjøre 🙂

Ha en fin og omsorgsfull dag 🙂

Det bruker egentlig å være ganske vanskelig å skulle velge ut noe av det fineste man har laget, for det er jo en grunn for at man valgte å lage akkurat det. Man så noe, likte det og vil lage det selv. Men. Noen gang kommer man bare over noe som overgår ganske mye, uansett hvor fint det enn måtte være. I likhet med dåpskjolen, selv om det er i en klasse for seg selv, så er dette noe som jeg mener overgår en hel del.  Nemlig Marys royale svøp.

Jeg husker første gang jeg så det. Jeg satt å lot meg bli dratt inn i O’store internetts fantastiske verden av inspirasjon da jeg plutselig kom over svøpet. WOW, tenkte jeg med det samme og bestemte meg for at dette skulle jeg strikke når jeg skulle bli mamma, og det gjorde jeg også. Selv om det tok litt tid så har jeg aldri angret et sekund for svøpet er så nydelig.

Det er nemlig det som er en av de fine tingene med internettet. Det finnes så enormt mange flinke mennesker der ut som deler villig av sine kreative krumspring og erfaringer. Som hjelper fremmede mennesker med tips, triks og gode råd. Men på den andre siden så er det jo et enormt univers med fristelser på fristelser på fristelser, og så lett påvirkelig som jeg er så tenker jeg ofte “Ja takk, led meg gjerne inn i fristelsen (å slipp meg aldri ut igjen)”. Tenk for et himmelrike å være i dere.

Men tilbake til Marys royale svøp.

En av grunnene til at jeg ville strikke nettopp dette teppet, eller svøpet, var ikke bare fordi det var så vakkert. Men det var større enn de vanlige babyteppene. Det tenkte jeg var en fin ting slik at barnet kunne bruke det lengere.

Man starter å strikke midten for så å strikke hullmønsteret rundt. Jeg koste meg mens jeg strikket det. Men jeg skal ikke lyge å si at jeg ikke hadde perioder der jeg ble litt lei å måtte legge det vekk for en liten periode. Heldigvis varte ikke perioden så lenge, for hei. Hvem klarer å unngå å raskt ferdigstille noe slikt?

Mønsteret finner du her. Kos deg 😉

Garnet jeg brukte er drops merino ekstra fine. Det samme som står i oppskriften, men jeg brukte 1 eller 2 nøster mer enn oppgitt.

Ønsker deg en vakker dag 🙂

Facebooksiden min finner du her.

Instagrammen min finner du her.

Uten om mine to barn tror jeg at dette er noe av det vakreste jeg noen gang har laget. Uten tvil!

For en del år siden fikk jeg lyst å strikke en dåpskjole. Det tenkte jeg hadde vært kult å hatt på strikkecv’en så jeg dro på den lokale garnbutikken og handlet mønster og garn. Lykkelig vendte jeg nesen min hjemover, helt uviten om at jeg skulle strikke et 90 cm langt skjørt.

Jeg satt optimistisk i gang med å legge opp til dåpskjolen og strikket noen rapporter oppover. Og som med så mye annet så blir man jo litt lei når man skal repetere og repetere og repetere det samme igjen og igjen og igjen. Så jeg gjorde noe av det jeg er flinkest til, nemlig å ta en liten pause fra et strikketøy for så å legge opp til noe annet. Å pausen ble litt lengere enn forventet.

Pausen varte helt til jeg møtte min nåværende mann. Vi havnet på småveier og jeg ventet mitt første barn. Da måtte jeg jo ta fram dåpskjolen igjen for nå måtte jeg få den ferdig. Vi har flere dåpskjoler i familien så det sto ikke på det, men jeg ville jo som sagt strikke en dåpskjole også tenkte jeg at det ville bli en fin ting å kunne døpe mine barn i en dåpskjole som jeg selv hadde strikket. Å for å gjøre en trist og litt lengere historie kort så ble det en ny og ufrivillig pause i strikkingen da vår kjære lille sønn døde i krybbedød 14 dager etter at han kom.

Et halvt år etterpå var jeg havnet på småveier igjen. Gutten ble født, dåpskjolen ble tatt fram og ferdigstilt. Det var så godt å bli ferdig med den på flere plan. Tenk. Jeg hadde strikket min egen dåpskjole. Må innrømme at jeg periodevis var litt stresset for å ikke bli ferdig i tide til dåpen. Men det ble jeg. Og så vakker som den var! Det skinner kanskje litt igjennom at jeg er litt stolt av denne!

Da jeg var ferdig med kjolen gjensto luen. Og mens jeg strikket den bestemte jeg meg for å strikke en smokkesnor til kjolen. For det må man jo nesten ha.

Underkjolen fikk min mamma æren av å sy. Hun spurte om hun skulle gjøre det så jeg takket pent ja takk til det. Det er jo også en koselig ting med denne dåpskjolen. At jeg har strikket den og mamma har sydd underkjolen.

Og som tradisjonen sier skal jo navnet til dåpsbarnet broderes på underkjolen. Her valgte jeg å gjøre noe litt annerledes.

Før dåpen til lillemann broderte jeg inn et blått lite hjerte som symboliserer han som aldri fikk brukt dåpskjolen, men som alltid er med oss likevell. Sammen med dette hjertet skal alle som har blitt døpt i denne kjolen få brodert inn navnet sitt.

Dere skjønner vel at ikke bare er dette noe av det vakreste jeg noen gang har laget, men det er også noe av det mest symboltunge.

Det ble en litt annerledes blogg enn det jeg hadde tenkt i utgangspunktet. For å skrive om dåpskjolen må jeg innom det triste. Da kommer helheten med denne dåpskjolen helt fram.

Hva er det fineste du har strikket? Klarer du å velge ut en ting eller er det flere ting som troner på toppen?

Ønsker deg en vakker dag 🙂

Min mamma har alltid vært i forkant på en del ting. Spesielt når det kommer til ferieturer og gaver. Jeg husker så godt hver sommer da koffertene kom fram, 2 mnd før avreise. Nå dere, sa mamma. I disse koffertene legger jeg det som skal være med på ferie og det må dere ikke røre. UTROPSTEGN. Ok, sa vi lydig og undrende. Hva skal vi liksom gå med fram til da? tenkte vi mens vi kranglet om de få kurante klærne som var igjen. Frustrerende much? Jepp! Var det helt slik det var? Nei. Men for et barnesinn var det nøyaktig slik de 2 ukene før avreise der mamma fortvilt prøvde å ha et system for å ha oversikt over alt vi skulle ha med på ferie.

Lærte jeg noe av det? Nei. Jeg stresspakker ofte dagen før jeg. Øver hver gang på å få samme struktur som mamma, men får det liksom ikke helt til.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når det kom til gaver var jeg bestandig så imponert over den magien mamma hadde til å trylle fram gaver. I førjulstiden kom det av og til en gave på døren fra en klassevenn(inne) som man ikke var klar over at man skulle få av. Mamma sa alltid “så koselig, bare vent her så skal jeg gå å hente din”. Å opp på loftet spratt hun. Hørte hun styrte med noe, men jeg tenkte hun bare lette etter gaven. Å plutselig kom hun ned med den. “Versegod og god jul” sa hun og lukket døren. Mamma vet liksom alt. Jeg var imponert!

Helt til jeg “plutselig” skulle i bursdag og vi ikke hadde gave. Når jeg sier plutselig så mener jeg plutselig som i “jeg har hatt bursdagsinvitasjonen i bunnen av sekken i 2 uker å har glemt å gi deg den”-plutselig.

Mamma visste råd og sier til meg at vi skal gå på loftet. Selvfølgelig tenkte jeg. Hun har jo ordet gave, for hun vet jo alt. Men der var ingen gave. Men det var jo en hel eske med masse gaver i. WOOOOW. Mamma er genial tenkte jeg mens jeg valgt ut hva jeg skulle gi i gave.

Lærte jeg noe av det? JA!

Da jeg ble ungdom startet jeg med min egen eske. Det startet med ting handlet på salg og etter hvert som jeg ble trukket mer og mer inn i håndarbeidets verden ble esken fylt med diverse myke gaver. Elsker det. Elsker gaveesken. UTROPSTEGN.

Hver oktober (ja, jeg starter så tidlig) tar jeg fram gaveesken å starter å pakke inn de gavene som jeg vet hvem eieren er. Okkuperer gjerne hele stuen, og det ser ofte ut som om at julenissens gavesekk har eksplodert. Men jeg koser meg jeg. Og mannen. Han bare smiler mens jeg holder på han. Tror han koser seg litt han også.

Jeg strikker og lager gaver hele året med den misjon om å være ferdig til eller i løpet av oktober. Noen ganger klarer jeg det mens noen ganger sitter jeg å strikker så svetten siler natt til julaften.

Elsker julen og jeg elsker å gi hjemmelagde gaver. Spesielt til de som vet å sette pris på håndarbeidets verdi. 🙂

Har du en gaveeske? Lager du gaver hele året?

Ha en fin dag 🙂

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Størrelse: Dame. ca 37/38
Om du vil ha en annen størrelse så strikk mindre eller flere omganger før felling.

Garn: Viking Norgesraggen. 100g

Settpinne nr 3.5

Strikkefasthet: 22/10.

Legg opp 48m på pinne nr 3.5. Strikk 2r, 2vr 15 omg.

Fell til hæl slik:
Strikke glattstrikk over 24m i totalt 16 omg. Strikk så til det gjenstår 6m. Vend. Strikk vrang tilbake til det gjenstår 6m. Vend. Strikk til 1 m før forrige vending, ta masken løs av, strikk 1 r, trekk den løse masken over. Vend og strikk til 1 m før vendingen i andre side, strikk 2 m vrang sammen. Fortsett og strikke 1 m på hver side av vendingen sammen i hver side til alle sidemaskene er felt.

Strikk opp 8 m på hver side, totalt 52m. Strikk videre med glattstrikk under foten og 2r, 2vr oppå foten samtidig som du feller 2m annen hver omg 2 ganger =48m.

Strikk totalt 46omg etter hæl.

Felling:

*Strikk 2m r sammen, strikk 4r*. gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 4 omganger rett.
*Strikk 2m r sammen, strikk 3r*. gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 3 omganger rett.
*Strikk 2m r sammen, strikk 2r*. Gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 2 omganger rett.
*Strikk 2m r sammen, strikk 1r*.Gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 1 omgang rett.

Strikk 2 og 2 masker r sammen omgangen ut. Klipp av tråden og dra den gjennom de resterende masker. Fest godt.

God strikking 🙂

Hvor teit er ikke ankelsokker og vinter? Hæ? Det er liksom noe som ikke stemmer når man går rundt i ullbukse og ankelsokker.

Ja! Dere ser jo hvor teit det er.

Jeg husker så godt da ankelsokker kom. Jeg tenkte umiddelbart at det var noe helt ubrukelig og teit. Noe som kom til å dra like fort som det kom. Husker jeg prøvde å gå med et par også. GRØSS! Ekkelt. Det var like ekkelt som den helt idiotiske strømpebuksen jeg måtte ha på meg da jeg var 5år. Den som ALLTID var for trang på ugunstige plasser og som klødde. Du kjente det nå du også?
Ankelsokkene gikk fort bakerst i sokkeskuffen for å si det slik.

Etter hvert som tiden gikk var det flere og flere som begynte med den teite trenden. Jeg himlet bare med øynene der jeg gikk med mine sokker nærmest opp til knærne og tenkte “jaja, de ungdommene altså”.

Helt til en dag jeg skulle på trening og hadde bare Trysilsokker (ullsokker) og de teite ankelsokkene å velge mellom. Jaja. Får ta ankelsokkene da. Jeg kommer jo ikke til å merke hvor ekkel de er når jeg holder på å slite meg i hjel på trening.

Å vet du. DET VAR SÅ DEILIG. Ikke å trene altså, men å ha på ankelsokker. Jeg var frelst. Den lille luften som kom på anklene mens jeg, med livet som innsats, sprang som en hamster i bur på tredemøllen var så deilig. Rart hva man legger merke til når man trener altså. Hehe.

Dro på butikken å handlet flere par med ankelsokker, for nå forsto jeg jo hvorfor “de ungdommene” gikk med de hele tiden. Det var bare deilig.

Ting har ikke endret seg så mye siden da. Kun en ting. Jeg har oppgradert!!

For ja, det er teit å bruke ankelsokker på vinteren. Så det minste man kan gjøre er å være teit i ull.

Ankelraggene er strikket i Viking Norgesraggen på pinne nr 3.5. Oppskriften kommer i et eget innlegg senere i dag. Den finner du her.

Å ja. Disse var også en av UFO’ene mine. Manglet KUN trådfesting.

Har du gjort ferdig noen UFO’er?

Ha en fin dag 🙂

Etter at jeg ramset opp strikkemålene mine i går har jeg fått litt blod på tann til å få unna litt UFO’er. Det trengs! For senest i går fant jeg noen prosjekter som, hold deg fast, kun mangler trådfesting for at de er helt ferdig. Ren og skjær latskap! La de fort tilbake der jeg fant de så jeg kunne vente med å skjemmes litt til. Med økt antall UFO’er friskt i minnet fant jeg fram dahliagenseren min i håp om å få den ferdig.

Jeg hadde jo bare kruset på den ene armen igjen før var den ferdig, så all verdens med tid ville det vel ikke ta tenkte jeg å så på klokken. Tja, Har to timer på meg før jeg skal gå i seng. Men vet du! Det tok meg 20 minutter fra jeg tok den opp til jeg var ferdig med den (!!!). 20 minutter! Å jeg som ikke har orket å gjøre den ferdig. Hallo liksom. 20 minutter!! Og det er inkludert trådfestingen.

Hadde det ikke vært for det innlegget i går så hadde jeg nok ikke orket å strikke den ferdig. Så takk for motivasjonen dere! 😀

Jeg er passelig superfornøyd med den nye genseren min og har allerede lyst å strikke meg en til, bare i en annen farge. Men jeg skal prøve å la være å tilfeeldigvis gå inn på en nettside som selger drops air, for så å uheldigvis komme borti en knapp som gjør at garnet plutselig havner i postkassen min. Kanskje jeg får ånden over meg til å ferdigstille flere UFO’er eller starte på nytt å strikke på islanderen til mannen. Men hvem vet. Jeg har jo ikke kontroll over hva jeg gjør i søvne. hehe.

Å til dere som lurer.

Mønsteret til Chunly dahlia av Lene Holme Samsøe finner du her.
Garnet jeg brukte er Drops air, farge nr. 08. lys rosa.

Å så til slutt vil jeg bare takke dere for alle kommentarer, innspill, delinger og engasjement. Det er så gøy når dere deler deres håndarbeid, erfaring og tips med oss andre 🙂 Også må jeg bare beklager om jeg ikke har svart eller “liket” kommentaren din, men det kommer. Jeg har bare ikke nådd det ennå.

Såå, har du fått gjort unna noen UFO’er i det siste?

Ønsker deg en fin og innholdsrik Tirsdag 🙂

Etter gårdagens innlegg om monogami og strikking måtte jeg ta meg selv i nakken og si til meg selv “skjerp deg!”. Jeg har jo allerede brutt et av årets strikkemål så da trenger jeg jo ikke å bryte et til vel?  Jeg kan jo selvfølgelig nevne da at strikkemålene mine for 2021 er;

1 Ikke kjøp mer garn.     BRUTT ( BRUTT OG BRUTT)
2 Strikke ferdig UFO’er.      På gyngende grunn siden jeg har kronisk oppleggssyke.
3. Strikke minimum 10 julegaver før oktober.      Foreløpig ingen.
4. Strikke opp 3000 g garn.      Strikket 1136g til nå.

Den eneste plassen det er bra å ha “full strike” er vel i bowling så her må det skjerpes! Jeg tok med meg strikketøyet å dro å på besøk til min pappa.

Strikker faktisk på det nyeste prosjektet mitt for det kommer jeg til å gjøre ferdig fort. Luksus eller hva? Kanelbolle fra Cirkel K (lov å jukse litt av og til) og kaffebønner fra =Oslo.

Nydelig kaffe forresten!
Jeg og mannen var innom =kaffe da vi var i Oslo og der kjøpte vi kaffebønner til pappa. Spennende å smake på ny kaffe. Anbefaler alle å dra innom der når de er i Oslo.

Men tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om. Er fæl å skrive meg bort. Men men.

Da jeg kom hjem igjen fant jeg ut at jeg skulle være flink å gjøre ferdig noe som lå og ventet på nettopp det. Å bli helt ferdig. Dere husker dette?

Det er nå blitt til dette:

Jepp. Dere ser riktig! Tråden på brudejakken min er festet.

Mamma!! Jeg fortjener en diplom (og en sjokolade). På forhånd takk. <3

Men det stoppet ikke der nei. For dere husker vel den islendergenseren som mannen så tålmodig har gått å ventet på i over et år?

Bildene får tale for seg selv.

og tadaaaa.

Men vi kan i allefall konstantere at jeg har fått mindre UFO’er og strikkemål nr 2 kan fortsatt reddes. Hurra!

Har du noen strikkemål for dette strikkeåret?

Ønsker deg en fin uke 🙂