Min egen lille pandoras eske

Min mamma har alltid vært i forkant på en del ting. Spesielt når det kommer til ferieturer og gaver. Jeg husker så godt hver sommer da koffertene kom fram, 2 mnd før avreise. Nå dere, sa mamma. I disse koffertene legger jeg det som skal være med på ferie og det må dere ikke røre. UTROPSTEGN. Ok, sa vi lydig og undrende. Hva skal vi liksom gå med fram til da? tenkte vi mens vi kranglet om de få kurante klærne som var igjen. Frustrerende much? Jepp! Var det helt slik det var? Nei. Men for et barnesinn var det nøyaktig slik de 2 ukene før avreise der mamma fortvilt prøvde å ha et system for å ha oversikt over alt vi skulle ha med på ferie.

 

Lærte jeg noe av det? Nei. Jeg stresspakker ofte dagen før jeg. Øver hver gang på å få samme struktur som mamma, men får det liksom ikke helt til.

 

Når det kom til gaver var jeg bestandig så imponert over den magien mamma hadde til å trylle fram gaver. I førjulstiden kom det av og til en gave på døren fra en klassevenn(inne) som man ikke var klar over at man skulle få av. Mamma sa alltid “så koselig, bare vent her så skal jeg gå å hente din”. Å opp på loftet spratt hun. Hørte hun styrte med noe, men jeg tenkte hun bare lette etter gaven. Å plutselig kom hun ned med den. “Versegod og god jul” sa hun og lukket døren. Mamma vet liksom alt. Jeg var imponert!

Helt til jeg “plutselig” skulle i bursdag og vi ikke hadde gave. Når jeg sier plutselig så mener jeg plutselig som i “jeg har hatt bursdagsinvitasjonen i bunnen av sekken i 2 uker å har glemt å gi deg den”-plutselig.

Mamma visste råd og sier til meg at vi skal gå på loftet. Selvfølgelig tenkte jeg. Hun har jo ordet gave, for hun vet jo alt. Men der var ingen gave. Men det var jo en hel eske med masse gaver i. WOOOOW. Mamma er genial tenkte jeg mens jeg valgt ut hva jeg skulle gi i gave.

 

Lærte jeg noe av det? JA!

 

 

Da jeg ble ungdom startet jeg med min egen eske. Det startet med ting handlet på salg og etter hvert som jeg ble trukket mer og mer inn i håndarbeidets verden ble esken fylt med diverse myke gaver. Elsker det. Elsker gaveesken. UTROPSTEGN.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hver oktober (ja, jeg starter så tidlig) tar jeg fram gaveesken å starter å pakke inn de gavene som jeg vet hvem eieren er. Okkuperer gjerne hele stuen, og det ser ofte ut som om at julenissens gavesekk har eksplodert. Men jeg koser meg jeg. Og mannen. Han bare smiler mens jeg holder på han. Tror han koser seg litt han også.

Jeg strikker og lager gaver hele året med den misjon om å være ferdig til eller i løpet av oktober. Noen ganger klarer jeg det mens noen ganger sitter jeg å strikker så svetten siler natt til julaften.

 

 

Elsker julen og jeg elsker å gi hjemmelagde gaver. Spesielt til de som vet å sette pris på håndarbeidets verdi. 🙂

 

Har du en gaveeske? Lager du gaver hele året?

 

Ha en fin dag 🙂

 

 

 

43 kommentarer

Siste innlegg