I min verden er monogami og strikking to ord som ikke passer sammen. Hvordan er det mulig å bare holde på med ETT prosjekt liksom?

Jeg har kronisk oppleggs syke og er i tillegg ekstremt lett å friste når det kommer til nye prosjekter. Jeg bare MÅ laget det også. Og det. Og det. Og det. Ja. Dere skjønner tegningen. Å forresten, jeg MÅ jo bare lage det også!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For tiden har jeg fire prosjekter på gang (pluss noen UFO’er, som dog er gjemt unna på boden, men de snakker vi ikke om). Jeg holder på med en islender til mannen.

Holde på og holde på. Det er kanskje å ta litt hardt i når jeg la opp til denne genseren 11 April 2020. Ja. Dere leste riktig. Helt riktig. Genseren har nemlig ligget i en strikkeveske i over ett år, uten særlig progresjon. Å ja. Det er litt flaut.

Ett annet prosjekt jeg har hatt liggende en stund er disse vottene. Par nummer tre, så det forklarer vell litt min mangel på motivasjon til å gjøre de ferdige til fordel for noe annet?!

Egentlig er det flaks at jeg ikke har kommet lengere fordi jeg oppdaget nemlig dette da jeg tok bilde av de:

JEPP! Dere ser rett. To venstrevotter. TO!! Bare å rekke opp igjen.

Meen. I stede for å rekke opp disse vottene burde jeg kanskje gjøre ferdig min Chunky Dahlia?

På denne gjenstår det KUN å strikke ferdig den andre armen. Og trådfestingen da, men det skal jeg vell alltids få til. Til neste år kanskje.

Gleder meg veldig til Dahlia-genseren min er ferdig så jeg vurderer hver dag å stikke den ferdig. Å så flink som jeg er til å ferdigstille prosjekter …..

Startet jeg like greit å strikke på ett sitteunderlag her om dagen etter at jeg på mystisk vis kom hjem med tre nye garnnøster.

Så vi kan vell bare slå fast at monogami er ikke for alle. Sant?! 🙂

Ha en fin søndag 🙂

Du vet når du kommer hjem etter en liten tur på garnbutikken? Den lille turen der du KUN har kjøpt det aller mest nødvendige?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ja. Den turen ja! Der man KUN får med seg det man trenger til livets neste strikkeprosjekt.

Om du er som meg så kommer du dansende inn døren hjemme, tar av deg skoene samtidig som du tar en svingom inn gjennom mellomgangen for så å ta en piruett i stuen sammen med garnposene og gleder deg til å vise din bedre halvdel hva du har med deg hjem denne gangen. Høres ikke det helt fantastisk ut?

Ja. Er helt enig. Det er meg i et drømmescenario det.

Det skal sies at mannen min bare smiler når jeg kommer hjem med noe nytt fra garnbutikken og spør hva jeg nå skal strikke. Dette HVIS han i det hele tatt får med seg at jeg har blitt den stolte eier av et eller flere garnnøster. Som regel tar jeg det inn når han er på jobb. Om han er hjemme når jeg kommer kaaaan det hende at jeg desverre “glemmer” posen(e) i bilen for så å komme på de dagen etterpå når han er på jobb. Ikke fordi at han blir sur eller synes det er unødvendig. Men heller fordi jeg synes det er litt flaut å være eier til så mange skatter. Som er litt her og der. Litt overalt.

Men i allefall.

Når jeg har strikket ferdig et plagg eller et prosjekt er det så og si ALLTID garn igjen. Det skulle man vell tro at bare var fint liksom. Men nei da. For hva skal man strikke av alle de forskjellige garntypene, farger og varianter? Sokker og votter er jo absolutt en klassiker. Men må innrømme at jeg, som er sånn passelig lite glad i trådfesting, fristes lite av å strikke et par sokker eller votter der man må feste 30 tråder. PR SOKK/VOTT. Men glemmer ganske ofte av at jeg ikke liker trådfesting så det blir litt sokker og votter læll.

Varierer av og til med å slite med å feste tråder på tøfler.

Fant ut at sitteunderlag er perfekt til å strikke opp restegarn. Å vet du hvorfor?

Jo! Nemlig fordi på sitteunderlag er det jo bare å strikke inn restene. Det spiller ikke noen rolle om det er på rettsiden eller vrangsiden. Det blir bare en kul effekt. Hurra!

Restesitteunderlag:

Legg opp 50 masker på pinne nr. 7 med restegarn av fritidsgarn/vamsegarn. Strikk rillestrikk til ønsket lengde. Fell av.
Toves.

Har DU noen geniale og morsomme restegarnsprosjekt du vil dele?

Ønsker deg en fin dag 🙂

Jeg hadde vært innom skolen en tur i går formiddag og skulle dra der i fra da det kom en sterk og mektig følelse som boret seg gjennom kroppen min. Jeg klarte ikke å forstå hva det var, men jeg hadde kjent den følelsen før. Mange ganger før. Kjente etter å fikk avklart at det ikke var farlig, satt bilen i gir, tok av brekket og startet å kjøre hjemover.

MEN! I det jeg kjørte forbi det ene kjøpesenteret her oppe endret følelsen i kroppen seg til noe annet. Det var ikke lengere bare en sterk og mektig følelse. Det hadde endret seg til et behov. Et sterkt og mektig behov. Et behov som tok kontroll over kroppen min slik at bilen ble styrt mot parkeringsplassen foran kjøpesenteret. “Hjelp. Hva skjer med meg?” undret jeg mens jeg ut av kontroll stanset bilen, gikk ut og inn på kjøpesenteret. Jeg så fortvilt rundt meg etter noen som kunne hjelpe meg å få tilbake kontrollen over min egen kropp, men ingen hjelp å få.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Kontrollen over min egen kropp ble bare mindre og mindre jo lengere inn på senteret jeg kom å plutselig var den tilnærmet borte. Jeg så meg rundt for å se om jeg kjente meg igjen. Heldigvis kjente jeg meg igjen der jeg sto helt uten kontroll, på den lokale garnbutikken med hånden godt plantet inn i en garnhylle der jeg strekte meg etter tre nøster som jeg bare MÅTTE ha med meg hjem.

Da jeg kom hjem måtte jeg fortelle mannen min om den skremmende hendelsen der jeg hadde mistet total kontroll over egen kropp. Ikke nok med det, men da jeg var uten kontroll å kjøpte tre garnnøster ble et av strikkemålene mine for året brutt. Jeg har nemlig den rå(u)populære “garnslankingen” som strikkemål. Jeg skal altså strikke fra eget garnlager (som ikke trenger tre nøster til for å si det slik) i stede for å kjøpe inn mer garn.

Heldigvis tok han det pent å var bare glad for at det ikke hadde skjedd meg noe. Nøster får være nøster sa han mens han ga meg en god klem.

Da jeg hadde fått summet meg ordentlig etter dagens skrekk fant jeg ut at jeg kunne legge opp til et sitteunderlag med disse nøstene. Sitteunderlag er noe jeg ofte strikker i gave. Synes det er så fint å gi bruksting å i tillegg er det jo en personlig gave siden jeg broderer navnet på til slutt.

Er det flere som har opplevd dette skremmende som jeg opplevde i dag?

Ønsker deg en fin dag. Med og uten kontroll 🙂

Jeg har egentlig alltid foretrukket å strikke med mønster, men de siste årene har jeg hatt en forkjærlighet for ensfarget- og strukturstrikk. For det første er det så mange utrolig fine plagg med strukturer, og for det andre er det jo maange mindre tråder å feste. MANGE.

Det er ingen hemmelighet at jeg synes at trådfesting er G Ø R R, og jeg er eksemplarisk god på å utsette trådfesting om jeg kan. Å det kan man ofte. Egentlig alltid, selv om man ikke burde utsette det. Å det skjedde faktisk med jakken jeg strikket til bryllupet mitt uten at jeg i det hele tatt var klar over det.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Til bryllupet vårt strikket jeg meg en jakke til å ha over brudekjolen når vi skulle til og fra kirken. En lett og lun hvit jakke. Å det var jo et kapittel for seg selv det også.

For det første startet jeg litt sent med å strikke den. Jeg la opp til jakken 15 mars og vi giftet oss 27 mars. Jeg jobber desidert best under press kan man si, men jeg fant heller ikke DEN jakken jeg ville ha så da måtte jeg improvisere å lage min egen jakke (er ganske stolt over det).
Da jeg hadde strikket den ferdig var jakten på knappene i gang. Jeg hadde jo sett for meg de perfekte knappene og heldigvis var det knapper som jeg hadde her hjemme. En plass. Så da måtte jeg leite etter de.
Fant de heldigvis etter en liten leiterunde eller tre. Du vet. På den lure plassen som man garantert ikke kommer til å glemme.

Da knappene var funnet var det å finne fram nål og tråd. Jeg går ned i syskrinet mitt, les en hvit plastboks, for å hente nål og tråd. Finner nåler, dog alt for tykke, og tråd. Tråd i farge “alt annet enn hvit”. Hvor har jeg lagt de da mon tro? Ny runde med leiting. Nålen fant jeg heldigvis ganske kjapt på magnetboksen som jeg har knappenålene fast på og tråden ja. Den fant jeg på den lokale håndarbeidsbutikken. Det skal sies at etter bryllupet fant jeg ikke mindre enn fire hvite sytråder bak syskrinet mitt, les en hvit plastboks.

Så skulle jeg hekle kanten rundt jakken. Med heklenål nr 3.5. Eller heklenål nummer “hvor i all verden ligger den”. Du gjetter ALDRI hva jeg måtte sette i gang med. Joda. En ny runde med leiting.
Dag ble til kveld, kveld ble til natt og natt ble til ny dag. Heklekroken jeg trengte var fortsatt nummer “hvor i all verden ligger den” så da var det enda en ny runde med leiting. Å gjett hvor den lå. Jo. På en annen lur plass som man garantert ikke kommer til å glemme.

Så nå kan vi konstatere at jeg i allefall har tre lure plasser som jeg ikke kommer til å glemme.

Når jakken var ferdig strikket, knappene sydd på og kantene heklet gjensto det noen få dager til bryllupet og noen tråder som skulle festes. Nålen lå jo ikke på en lur plass som jeg absolutt ville glemme. Den lå jo så nært meg at man skulle trudd det var en del av meg, så nå hadde jeg ingen unnskyldning for å utsette å feste disse trådene. Trakk pusten, dypt, og strakk meg etter nålen. Nålen i hånden, jakken i fanget og festingen var i gang. En tråd, to tråder, tre tråder, snork, fire tråder, fem tråder og tadaaa. Jeg ble ferdig.

Jakken ble brukt til og fra kirken, vi ble gifte og trådene ble festet. Trodde jeg.

“Christine! Du vet vel at det er en tråd som ikke er festet?” Sitat mamma, 27.03.21.

Ønsker dere en fin lørdag. Å ja. Jeg skal feste den siste tråden. Snart.