Hva gir man til noen som har alt?

Det kommer sikkert ikke som et lyn fra klar himmel at når jeg skal gi barn harde gaver så foretrekker jeg å gi noe de kan utfolde seg kreativt og/eller aktivisere seg med. En god bok er heller ikke å forakte.

 

Da jeg var barn fikk jeg ofte ting jeg kunne aktivisere meg med, og gjerne håndarbeid. Ble alltid så skuffet og kastet det under sengen etter at jeg i timevis hadde prøvd å prakke det på lillebroren min i håp om å få byttet til meg noe han hadde fått. Neida. Jeg elsket det! Sjokk det også!

Jeg kunne sitte i timevis å styre med ting. Lage det ene kunstverket etter det andre som jeg så stolt sprang ned for å vise til mine foreldre. Igjen og igjen og igjen. Og igjen.

 

Da jeg ble 30 kjøpte jeg meg en vinyl maskin. En cameo 3. En ny verden hadde åpnet seg og gavene ble der etter. Jeg satt i time etter time å lagde vinyltrykk som jeg skulle ha på diverse ting og klær. Det var så gøy. Hadde nesten ikke tid til å sove for jeg ville bare produsere, produsere og produsere.

 

En av de tingene jeg laget var til ei jente i bursdagsgave. Jeg ville ikke kjøpe leker, for det har barn stort sett nok av, og foreldrene hadde ønsket klær så da var det å gå på HM og kjøpe noen jumpere. MEN. De var jo så kjedelige, men HELDIGVIS hadde jeg jo min cameo 3. Jeg satt meg ned og vipps.

 

 

To unike jumpere. La ved en pakke med tekstiltusjer slik at hun kunne fargelegge den hvite jumperen selv. Genialt hæ? Både var og er fornøyd med denne gaven. Det skal sies at når gavepapiret var slengt i en krok så kom tusjene fram og jumperen fikk sitt eget særpreg.

 

Hva gir du til de som har alt?

 

Ønsker deg en fin start på helgen 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Min egen lille pandoras eske

Min mamma har alltid vært i forkant på en del ting. Spesielt når det kommer til ferieturer og gaver. Jeg husker så godt hver sommer da koffertene kom fram, 2 mnd før avreise. Nå dere, sa mamma. I disse koffertene legger jeg det som skal være med på ferie og det må dere ikke røre. UTROPSTEGN. Ok, sa vi lydig og undrende. Hva skal vi liksom gå med fram til da? tenkte vi mens vi kranglet om de få kurante klærne som var igjen. Frustrerende much? Jepp! Var det helt slik det var? Nei. Men for et barnesinn var det nøyaktig slik de 2 ukene før avreise der mamma fortvilt prøvde å ha et system for å ha oversikt over alt vi skulle ha med på ferie.

 

Lærte jeg noe av det? Nei. Jeg stresspakker ofte dagen før jeg. Øver hver gang på å få samme struktur som mamma, men får det liksom ikke helt til.

 

Når det kom til gaver var jeg bestandig så imponert over den magien mamma hadde til å trylle fram gaver. I førjulstiden kom det av og til en gave på døren fra en klassevenn(inne) som man ikke var klar over at man skulle få av. Mamma sa alltid “så koselig, bare vent her så skal jeg gå å hente din”. Å opp på loftet spratt hun. Hørte hun styrte med noe, men jeg tenkte hun bare lette etter gaven. Å plutselig kom hun ned med den. “Versegod og god jul” sa hun og lukket døren. Mamma vet liksom alt. Jeg var imponert!

Helt til jeg “plutselig” skulle i bursdag og vi ikke hadde gave. Når jeg sier plutselig så mener jeg plutselig som i “jeg har hatt bursdagsinvitasjonen i bunnen av sekken i 2 uker å har glemt å gi deg den”-plutselig.

Mamma visste råd og sier til meg at vi skal gå på loftet. Selvfølgelig tenkte jeg. Hun har jo ordet gave, for hun vet jo alt. Men der var ingen gave. Men det var jo en hel eske med masse gaver i. WOOOOW. Mamma er genial tenkte jeg mens jeg valgt ut hva jeg skulle gi i gave.

 

Lærte jeg noe av det? JA!

 

 

Da jeg ble ungdom startet jeg med min egen eske. Det startet med ting handlet på salg og etter hvert som jeg ble trukket mer og mer inn i håndarbeidets verden ble esken fylt med diverse myke gaver. Elsker det. Elsker gaveesken. UTROPSTEGN.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hver oktober (ja, jeg starter så tidlig) tar jeg fram gaveesken å starter å pakke inn de gavene som jeg vet hvem eieren er. Okkuperer gjerne hele stuen, og det ser ofte ut som om at julenissens gavesekk har eksplodert. Men jeg koser meg jeg. Og mannen. Han bare smiler mens jeg holder på han. Tror han koser seg litt han også.

Jeg strikker og lager gaver hele året med den misjon om å være ferdig til eller i løpet av oktober. Noen ganger klarer jeg det mens noen ganger sitter jeg å strikker så svetten siler natt til julaften.

 

 

Elsker julen og jeg elsker å gi hjemmelagde gaver. Spesielt til de som vet å sette pris på håndarbeidets verdi. 🙂

 

Har du en gaveeske? Lager du gaver hele året?

 

Ha en fin dag 🙂

 

 

 

Ankelragg dame str.

 

 

Størrelse: Dame. ca 37/38
Om du vil ha en annen størrelse så strikk mindre eller flere omganger før felling.

Garn: Viking Norgesraggen. 100g

Settpinne nr 3.5

Strikkefasthet: 22/10.

 

Legg opp 48m på pinne nr 3.5. Strikk 2r, 2vr 15 omg.

Fell til hæl slik:
Strikke glattstrikk over 24m i totalt 16 omg. Strikk så til det gjenstår 6m. Vend. Strikk vrang tilbake til det gjenstår 6m. Vend. Strikk til 1 m før forrige vending, ta masken løs av, strikk 1 r, trekk den løse masken over. Vend og strikk til 1 m før vendingen i andre side, strikk 2 m vrang sammen. Fortsett og strikke 1 m på hver side av vendingen sammen i hver side til alle sidemaskene er felt.

Strikk opp 8 m på hver side, totalt 52m. Strikk videre med glattstrikk under foten og 2r, 2vr oppå foten samtidig som du feller 2m annen hver omg 2 ganger =48m.

Strikk totalt 46omg etter hæl.

Felling:

*Strikk 2m r sammen, strikk 4r*. gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 4 omganger rett.
*Strikk 2m r sammen, strikk 3r*. gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 3 omganger rett.
*Strikk 2m r sammen, strikk 2r*. Gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 2 omganger rett.
*Strikk 2m r sammen, strikk 1r*.Gjenta fra *-* omgangen ut. Strikk 1 omgang rett.

Strikk 2 og 2 masker r sammen omgangen ut. Klipp av tråden og dra den gjennom de resterende masker. Fest godt.

 

God strikking 🙂

 

 

Ankelsokker og vinter

Hvor teit er ikke ankelsokker og vinter? Hæ? Det er liksom noe som ikke stemmer når man går rundt i ullbukse og ankelsokker.

 

 

Ja! Dere ser jo hvor teit det er.

 

Jeg husker så godt da ankelsokker kom. Jeg tenkte umiddelbart at det var noe helt ubrukelig og teit. Noe som kom til å dra like fort som det kom. Husker jeg prøvde å gå med et par også. GRØSS! Ekkelt. Det var like ekkelt som den helt idiotiske strømpebuksen jeg måtte ha på meg da jeg var 5år. Den som ALLTID var for trang på ugunstige plasser og som klødde. Du kjente det nå du også?
Ankelsokkene gikk fort bakerst i sokkeskuffen for å si det slik.

 

Etter hvert som tiden gikk var det flere og flere som begynte med den teite trenden. Jeg himlet bare med øynene der jeg gikk med mine sokker nærmest opp til knærne og tenkte “jaja, de ungdommene altså”.

Helt til en dag jeg skulle på trening og hadde bare Trysilsokker (ullsokker) og de teite ankelsokkene å velge mellom. Jaja. Får ta ankelsokkene da. Jeg kommer jo ikke til å merke hvor ekkel de er når jeg holder på å slite meg i hjel på trening.

Å vet du. DET VAR SÅ DEILIG. Ikke å trene altså, men å ha på ankelsokker. Jeg var frelst. Den lille luften som kom på anklene mens jeg, med livet som innsats, sprang som en hamster i bur på tredemøllen var så deilig. Rart hva man legger merke til når man trener altså. Hehe.

Dro på butikken å handlet flere par med ankelsokker, for nå forsto jeg jo hvorfor “de ungdommene” gikk med de hele tiden. Det var bare deilig.

 

Ting har ikke endret seg så mye siden da. Kun en ting. Jeg har oppgradert!!

 

 

For ja, det er teit å bruke ankelsokker på vinteren. Så det minste man kan gjøre er å være teit i ull.

 

 

Ankelraggene er strikket i Viking Norgesraggen på pinne nr 3.5. Oppskriften kommer i et eget innlegg senere i dag. Den finner du her.

Å ja. Disse var også en av UFO’ene mine. Manglet KUN trådfesting.

 

Har du gjort ferdig noen UFO’er?

 

Ha en fin dag 🙂

 

Jeg gir meg ikke med det første

Etter at jeg ramset opp strikkemålene mine i går har jeg fått litt blod på tann til å få unna litt UFO’er. Det trengs! For senest i går fant jeg noen prosjekter som, hold deg fast, kun mangler trådfesting for at de er helt ferdig. Ren og skjær latskap! La de fort tilbake der jeg fant de så jeg kunne vente med å skjemmes litt til. Med økt antall UFO’er friskt i minnet fant jeg fram dahliagenseren min i håp om å få den ferdig.

 

 

Jeg hadde jo bare kruset på den ene armen igjen før var den ferdig, så all verdens med tid ville det vel ikke ta tenkte jeg å så på klokken. Tja, Har to timer på meg før jeg skal gå i seng. Men vet du! Det tok meg 20 minutter fra jeg tok den opp til jeg var ferdig med den (!!!). 20 minutter! Å jeg som ikke har orket å gjøre den ferdig. Hallo liksom. 20 minutter!! Og det er inkludert trådfestingen.

 

 

Hadde det ikke vært for det innlegget i går så hadde jeg nok ikke orket å strikke den ferdig. Så takk for motivasjonen dere! 😀

 

 

Jeg er passelig superfornøyd med den nye genseren min og har allerede lyst å strikke meg en til, bare i en annen farge. Men jeg skal prøve å la være å tilfeeldigvis gå inn på en nettside som selger drops air, for så å uheldigvis komme borti en knapp som gjør at garnet plutselig havner i postkassen min. Kanskje jeg får ånden over meg til å ferdigstille flere UFO’er eller starte på nytt å strikke på islanderen til mannen. Men hvem vet. Jeg har jo ikke kontroll over hva jeg gjør i søvne. hehe.

 

 

 

 

 

Å til dere som lurer.

Mønsteret til Chunly dahlia av Lene Holme Samsøe finner du her.
Garnet jeg brukte er Drops air, farge nr. 08. lys rosa.

 

Å så til slutt vil jeg bare takke dere for alle kommentarer, innspill, delinger og engasjement. Det er så gøy når dere deler deres håndarbeid, erfaring og tips med oss andre 🙂 Også må jeg bare beklager om jeg ikke har svart eller “liket” kommentaren din, men det kommer. Jeg har bare ikke nådd det ennå.

 

Såå, har du fått gjort unna noen UFO’er i det siste?

 

Ønsker deg en fin og innholdsrik Tirsdag 🙂

 

 

 

 

 

Kampen mot UFO’ene

Etter gårdagens innlegg om monogami og strikking måtte jeg ta meg selv i nakken og si til meg selv “skjerp deg!”. Jeg har jo allerede brutt et av årets strikkemål så da trenger jeg jo ikke å bryte et til vel?  Jeg kan jo selvfølgelig nevne da at strikkemålene mine for 2021 er;

1 Ikke kjøp mer garn.     BRUTT ( BRUTT OG BRUTT)
2 Strikke ferdig UFO’er.      På gyngende grunn siden jeg har kronisk oppleggssyke.
3. Strikke minimum 10 julegaver før oktober.      Foreløpig ingen.
4. Strikke opp 3000 g garn.      Strikket 1136g til nå.

 

Den eneste plassen det er bra å ha “full strike” er vel i bowling så her må det skjerpes! Jeg tok med meg strikketøyet å dro å på besøk til min pappa.

 

 

Strikker faktisk på det nyeste prosjektet mitt for det kommer jeg til å gjøre ferdig fort. Luksus eller hva? Kanelbolle fra Cirkel K (lov å jukse litt av og til) og kaffebønner fra =Oslo.

 

 

Nydelig kaffe forresten!
Jeg og mannen var innom =kaffe da vi var i Oslo og der kjøpte vi kaffebønner til pappa. Spennende å smake på ny kaffe. Anbefaler alle å dra innom der når de er i Oslo.

 

Men tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om. Er fæl å skrive meg bort. Men men.

 

Da jeg kom hjem igjen fant jeg ut at jeg skulle være flink å gjøre ferdig noe som lå og ventet på nettopp det. Å bli helt ferdig. Dere husker dette?

 

 

Det er nå blitt til dette:

 

 

Jepp. Dere ser riktig! Tråden på brudejakken min er festet.

Mamma!! Jeg fortjener en diplom (og en sjokolade). På forhånd takk. <3

 

Men det stoppet ikke der nei. For dere husker vel den islendergenseren som mannen så tålmodig har gått å ventet på i over et år?

 

 

Bildene får tale for seg selv.

 

 

og tadaaaa.

 

 

 

Men vi kan i allefall konstantere at jeg har fått mindre UFO’er og strikkemål nr 2 kan fortsatt reddes. Hurra!

 

Har du noen strikkemål for dette strikkeåret?

 

Ønsker deg en fin uke 🙂

 

Monogami og strikking

I min verden er monogami og strikking to ord som ikke passer sammen. Hvordan er det mulig å bare holde på med ETT prosjekt liksom?

 

Jeg har kronisk oppleggs syke og er i tillegg ekstremt lett å friste når det kommer til nye prosjekter. Jeg bare MÅ laget det også. Og det. Og det. Og det. Ja. Dere skjønner tegningen. Å forresten, jeg MÅ jo bare lage det også!

For tiden har jeg fire prosjekter på gang (pluss noen UFO’er, som dog er gjemt unna på boden, men de snakker vi ikke om). Jeg holder på med en islender til mannen.

 

 

Holde på og holde på. Det er kanskje å ta litt hardt i når jeg la opp til denne genseren 11 April 2020. Ja. Dere leste riktig. Helt riktig. Genseren har nemlig ligget i en strikkeveske i over ett år, uten særlig progresjon. Å ja. Det er litt flaut.

 

Ett annet prosjekt jeg har hatt liggende en stund er disse vottene. Par nummer tre, så det forklarer vell litt min mangel på motivasjon til å gjøre de ferdige til fordel for noe annet?!

 

 

Egentlig er det flaks at jeg ikke har kommet lengere fordi jeg oppdaget nemlig dette da jeg tok bilde av de:

 

 

JEPP! Dere ser rett. To venstrevotter. TO!! Bare å rekke opp igjen.

 

Meen. I stede for å rekke opp disse vottene burde jeg kanskje gjøre ferdig min Chunky Dahlia?

 

 

På denne gjenstår det KUN å strikke ferdig den andre armen. Og trådfestingen da, men det skal jeg vell alltids få til. Til neste år kanskje.

Gleder meg veldig til Dahlia-genseren min er ferdig så jeg vurderer hver dag å stikke den ferdig. Å så flink som jeg er til å ferdigstille prosjekter …..

 

 

Startet jeg like greit å strikke på ett sitteunderlag her om dagen etter at jeg på mystisk vis kom hjem med tre nye garnnøster.

 

Så vi kan vell bare slå fast at monogami er ikke for alle. Sant?! 🙂

 

Ha en fin søndag 🙂

 

Et lite stykke ullpledd

Etter gårdagens innlegg om restgarn kom det så sinnsykt mange fine innspill fra dere om hva man kan strikke av restegarn. Tusen takk! Det er så gøy når dere vil dele av deres prosjekter og erfaringer!

En av de tingene som gikk igjen når det kom til restegarnsprosjekt var å strikke og/eller hekle lappeteppe, så da fikk jeg lyst til å vise dere et lappeteppe som jeg har heklet i gave til en av mine brødre.

 

 

 

 

Jeg hadde samlet opp en del restegarn i forskjellig kvalitet og sort og bestemte meg for å begynne å hekle bestemor ruter av det. En kjempe fin måte for å få brukt opp rester samtidig som man får slanket garnlageret som hadde lagt på seg synkront med eieren opp i gjennom årene. I ledige stunder og inn i mellom strikkeprosjekter heklet jeg en og annen rute og plutselig hadde jeg 112 stykker.

Plutselig liksom? Hvem prøver jeg å lure? Når jeg skriver plutselig så mener jeg jo selvfølgelig ikke plutselig som i ordets rette forstand. For å bli ferdig med å hekle 112 ruter skjer jo ikke plutselig og over natten som julaften på kjærringa liksom. Man når jo å bli lei, mangle garn i de riktige fargene, legge det vekk på en lur plass å glemme det av litt og i tillegg når man å nærmest starte planleggingen om et hekleteppe på nytt. Men gu’ hvor jeg koset meg mens jeg laget det. Heldigvis. For jeg har nemlig tenkt å hekle et slikt teppe til alle mine søsken på sikt og nå gjenstår det “bare” 555 lapper.

 

 

 

Har begynt med pledd nummer to og som dere ser blir det pleddet i grønnfarger. Har ingen plan om når det skal bli ferdig. Det får bli til inn i mellom strikkeprosjekter. Også må jeg jo få samlet opp litt restegarn til det 😉

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

Restefest

Du vet når du kommer hjem etter en liten tur på garnbutikken? Den lille turen der du KUN har kjøpt det aller mest nødvendige?

 

 

Ja. Den turen ja! Der man KUN får med seg det man trenger til livets neste strikkeprosjekt.

 

Om du er som meg så kommer du dansende inn døren hjemme, tar av deg skoene samtidig som du tar en svingom inn gjennom mellomgangen for så å ta en piruett i stuen sammen med garnposene og gleder deg til å vise din bedre halvdel hva du har med deg hjem denne gangen. Høres ikke det helt fantastisk ut?

 

Ja. Er helt enig. Det er meg i et drømmescenario det.

 

Det skal sies at mannen min bare smiler når jeg kommer hjem med noe nytt fra garnbutikken og spør hva jeg nå skal strikke. Dette HVIS han i det hele tatt får med seg at jeg har blitt den stolte eier av et eller flere garnnøster. Som regel tar jeg det inn når han er på jobb. Om han er hjemme når jeg kommer kaaaan det hende at jeg desverre “glemmer” posen(e) i bilen for så å komme på de dagen etterpå når han er på jobb. Ikke fordi at han blir sur eller synes det er unødvendig. Men heller fordi jeg synes det er litt flaut å være eier til så mange skatter. Som er litt her og der. Litt overalt.

 

Men i allefall.

 

Når jeg har strikket ferdig et plagg eller et prosjekt er det så og si ALLTID garn igjen. Det skulle man vell tro at bare var fint liksom. Men nei da. For hva skal man strikke av alle de forskjellige garntypene, farger og varianter? Sokker og votter er jo absolutt en klassiker. Men må innrømme at jeg, som er sånn passelig lite glad i trådfesting, fristes lite av å strikke et par sokker eller votter der man må feste 30 tråder. PR SOKK/VOTT. Men glemmer ganske ofte av at jeg ikke liker trådfesting så det blir litt sokker og votter læll.

 

 

 

 

Varierer av og til med å slite med å feste tråder på tøfler.

 

 

Fant ut at sitteunderlag er perfekt til å strikke opp restegarn. Å vet du hvorfor?

Jo! Nemlig fordi på sitteunderlag er det jo bare å strikke inn restene. Det spiller ikke noen rolle om det er på rettsiden eller vrangsiden. Det blir bare en kul effekt. Hurra!

 

 

Restesitteunderlag:

Legg opp 50 masker på pinne nr. 7 med restegarn av fritidsgarn/vamsegarn. Strikk rillestrikk til ønsket lengde. Fell av.
Toves.

 

Har DU noen geniale og morsomme restegarnsprosjekt du vil dele?

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

Å miste kontroll over egen kropp

Jeg hadde vært innom skolen en tur i går formiddag og skulle dra der i fra da det kom en sterk og mektig følelse som boret seg gjennom kroppen min. Jeg klarte ikke å forstå hva det var, men jeg hadde kjent den følelsen før. Mange ganger før. Kjente etter å fikk avklart at det ikke var farlig, satt bilen i gir, tok av brekket og startet å kjøre hjemover.

 

MEN! I det jeg kjørte forbi det ene kjøpesenteret her oppe endret følelsen i kroppen seg til noe annet. Det var ikke lengere bare en sterk og mektig følelse. Det hadde endret seg til et behov. Et sterkt og mektig behov. Et behov som tok kontroll over kroppen min slik at bilen ble styrt mot parkeringsplassen foran kjøpesenteret. “Hjelp. Hva skjer med meg?” undret jeg mens jeg ut av kontroll stanset bilen, gikk ut og inn på kjøpesenteret. Jeg så fortvilt rundt meg etter noen som kunne hjelpe meg å få tilbake kontrollen over min egen kropp, men ingen hjelp å få.

 

Kontrollen over min egen kropp ble bare mindre og mindre jo lengere inn på senteret jeg kom å plutselig var den tilnærmet borte. Jeg så meg rundt for å se om jeg kjente meg igjen. Heldigvis kjente jeg meg igjen der jeg sto helt uten kontroll, på den lokale garnbutikken med hånden godt plantet inn i en garnhylle der jeg strekte meg etter tre nøster som jeg bare MÅTTE ha med meg hjem.

 

 

Da jeg kom hjem måtte jeg fortelle mannen min om den skremmende hendelsen der jeg hadde mistet total kontroll over egen kropp. Ikke nok med det, men da jeg var uten kontroll å kjøpte tre garnnøster ble et av strikkemålene mine for året brutt. Jeg har nemlig den rå(u)populære “garnslankingen” som strikkemål. Jeg skal altså strikke fra eget garnlager (som ikke trenger tre nøster til for å si det slik) i stede for å kjøpe inn mer garn.

Heldigvis tok han det pent å var bare glad for at det ikke hadde skjedd meg noe. Nøster får være nøster sa han mens han ga meg en god klem.

 

Da jeg hadde fått summet meg ordentlig etter dagens skrekk fant jeg ut at jeg kunne legge opp til et sitteunderlag med disse nøstene. Sitteunderlag er noe jeg ofte strikker i gave. Synes det er så fint å gi bruksting å i tillegg er det jo en personlig gave siden jeg broderer navnet på til slutt.

 

 

 

 

 

 

 

Er det flere som har opplevd dette skremmende som jeg opplevde i dag?

 

Ønsker deg en fin dag. Med og uten kontroll 🙂