Til konfirmanten

Da er tiden kommet til at invitasjon(er) til konfirmasjon popper opp av postkassen. Eller, den ordinære tiden er jo forbi, men i disse tider er jo mange konfirmasjoner forskjøvet til høsten så ja, den “nye” tiden er kommet og vi har fått en invitasjon.

Men.

Hva gir man til en konfirmant hvis de ikke har ønsket seg noe spesielt??

 

Som jeg har skrevet før så liker jeg å gi noe som ikke kun er penger. Noe som personen har for alltid eller som er praktisk og kan brukes. Så da er spørsmålet her, hva i all verden gir man til en konfirmant uten spesifikke ønsker?
Ja, jeg vet at jeg nylig har spurt om det samme, men igjen, hva gir man?

 

Jo. Nå skal du høre.

For en tid tilbake skrev jeg et innlegg om et førstehjelpsskrin for alderdommen der jeg hadde laget, ja, et førstehjelpsskrin av en koffert, papir, pynt og div småting i 30års gave. Den ble tatt supergodt i mot. Det samme gjorde bryllupsminnekofferten jeg laget.

Så. 30års gave til en som har alt og en bryllupsgave. Begge tatt godt i mot så da kan man vel prøve seg på en slik til en konfirmant? Tja. Og det gjorde jeg.

 

Samme prosedyre som med de to andre. Finne fram en koffert, papir, pynt, det kreative humøret og sette i gang. Slik ble altså denne.

 

 

 

 

 

 

 

 

Konfirmanten ble fornøyd og da blir jeg fornøyd.

I denne ligger kortene han fikk samt bordkort, kirkeprogram, pynt og andre minner fra dagen. Er ingen hemmelighet at jeg er veldig glad i slike kofferter.

 

Hva har du laget og gitt til en konfirmant?

 

Ønsker deg en fin fredag 🙂

 

 

 

I got mail !

I dag da jeg gikk i postkassen lå det en pakke til meg der. HURRAAAAA skrek jeg så høyt at hele nabolaget hørte det. Jeg fikk til og med et motsvar. Var dog fra en ulende hund, men svar er svar. Elsker å få pakker i posten. Ja. Jeg synes det er like gøy selv om jeg vet at de kommer. Jaaaa. Synes også det er like gøy selv om det er jeg selv som har bestilt det. Barnesinnets små gleder vet du. Og i dag kom pakken jeg har ventet på en stund.

 

Dere husker Erik sant? Han som fikk hjernesvulst da han var 5-6 år gammel. Han som vier tiden sin til å samle inn penger til barnekreftforeningen med å lage maaasse kule ting som han selger. Ja. Helt riktig. Det er han det. Kul type!

Om du ikke husker hva han laget eller vet hvem han er så kan dere lese om det HER eller besøke siden hans HER.

 

Etter at jeg skrev om han måtte jeg ta meg et dypdykk inne på facebooksiden hans. Jepp. Jeg falt selvfølgelig for fristelsen.

 

 

Armbånd

 

 

Gaveposer

 

Er så sykt fornøyd med det jeg har handlet. Gaveposene skal jeg bruke neste gang det er en fødselsdag og armbåndet. Ja. Det kan jeg bruke til en hver sinnsstemning og uttrykk.

 

Når jeg tenker

 

 

 

Når jeg er trøtt.

 

 

 

Når jeg hilser på noen.

 

 

 

Når jeg flørter med mannen.

 

 

Huff. Flørting er ikke for alle si. Men jeg kan bruke det når jeg prøver å se søt ut.

 

 

Eller når jeg prøver å være kul.

 

 

 

Ja. Man kan altså bruke det til ALT 😀

 

Men..

 

 

Har DU et slikt et?

 

Ønsker deg en fin fredagskveld 🙂

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

Eriks kreative hender

 

Et lite babyteppe

Opp gjennom årene har jeg strikket noen babytepper i forskjellige mønstre og farger. Føler at det nesten er litt obligatorisk for strikkere å strikke, i allefall, et babyteppe. Også er det jo så koselig. Kanskje litt ekstra koselig når du strikker et babyteppe som du selv skal bruke. Kjenner jeg blir glad av å skrive om det.

 

Men så er det jo det evinnelige valget da. Hvilket teppe skal du velge når det finnes så utrolig mange fine mønstre? Og passer garnet du vil bruke til det mønsteret du vil strikke? Eller finner man garn ETTER mønsteret er funnet? All those questions!
Jeg er i allefall slik at jeg finner mønsteret ETTER at garnet er brukt. Har lagt min elsk på drops sitt merino garn, så det er det jeg primært strikker tepper av.

 

Da jeg skulle bestemme meg for hvilket teppe jeg ville strikke gikk det egentlig relativt fort til jeg hadde bestemt meg. En av mine desidert favorittdesignere, Klompelompe, har mønstre som passer til garntypen jeg elsker. I tillegg har de et helt nydelig babyteppe.

Byssanlullteppet.

 

 

 

 

Mønsteret finner du i denne boken.

 

 

 

Teppet er både enkelt og morsomt å strikke. I tillegg går det ganske fort. For min del blir det garantert flere av dette.

Garnet jeg brukte er drops merino ekstra fine. Tror det er farge 43 – sjøblå jeg har brukt. Er ganske sikker på det.

 

Har du et favoritteppe?

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

Instagram

Facebook

Mannen

Ubesluttsomheten gir ikke slipp

Dere husker i går, sant? Ja, det stemmer. Kronisk ubesluttsom. Hadde bestemt meg for å brodere et geriljabroderi, startet også på det, men klarte liksom ikke å slippe tanken på disse nøstene og hva jeg tenker at de skal bli.

 

 

Ja jeg vet. Dramatikk fra ende til annen. Slike alvorlige problemstillinger slår covid-19 og andre semialvorlige ting på pallplasseringen uten tvil. Sa ingen noen sinne.

 

For noen år siden strikket jeg et nydelig sjal til ei dame i julegave. Uten tvil det peneste sjalet jeg noensinne har strikket. Ja, og faktisk sett også. Helt nydelig er det! Så fin at jeg har vurdert å strikke et maken til meg selv. Da er det pent skal du vite, for jeg HATER å gå med skjerf og/eller sjal.

Du kan for så vidt bedømme selv.

 

 

 

Så hva synes du? Om det ikke kom helt tydelig fram i ste så synes jeg i allefall at dette er nydelig 😉

 

Sjalet heter french cancan shawl og mønsteret finner du HER.

Garnet jeg har strikket dette i er Viking Nordlys, det finner du HER eller på eks bunnpris. Jeg husker ikke hvilken fargekode jeg strikket dette i, men jeg undres om det ikke kan være farge 927. Det var i allefall et blått nøste selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildet.

Jeg mener og huske at jeg brukte 1,5 nøste av Viking nordlys.

 

Har du et favorittsjal?

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

 

 

 

 

 

Ps: Har funnet fram resten av brødformene mine 😉

Pss. Besøk gjerne: Me (instagram), myself (facebook) and I (mannen). 🙂

Pss. Har fått meg en bloglovinknapp her i bloggen min. Trykker du på den vil du få varsel på mail når jeg legger ut nye innlegg.

 

Når alt håp er inne

Som mange av dere sikkert har fått med dere er det et enormt smitteutbrudd på gang her i Finnmark. Ikke nok med at det har eksplodert med korona, men smitten er såkalt “vill smitte”. Ja hurra! Selv om dette skjer i nabokommunen er det tilfeller her i Alta der det spores tilbake til Hammerfest og i tillegg er det en annen gruppesmitte før dette. Så hva gjør vi? Jo. Vi låser døren og holder oss hjemme.

Når det kommer til covid-19 har jeg stor respekt for den. Jeg ønsker jo selvfølgelig ikke at jeg og min familie skal bli smittet så vi prøver å følge de retningslinjer og anbefalinger som er satt slik at vi kan bidra med vårt til å få vekk dette svineriet!!

Så.

Når jeg “må” være hjemme får jeg en akutt kreativ kløe blandet med rastløshet. Ja, jeg vet at det er en nydelig kombinasjon. Not. Om jeg ikke før har vært flink til å utsette å ferdigstille prosjekter så er jeg i allefall det nå!

 

 

Da jeg våknet i morges tenkte jeg at i dag er en fin dag til å ferdigstille det siste sitteunderlaget jeg har strikket på.

 

 

Ombestemte meg relativt fort og gikk å satt en brøddeig i stede for.

 

I det siste har jeg begynt å bake brød her hjemme. Lukten av nybakt brød som brer seg gjennom huset er så sykt digg så det vil jeg gjerne gjøre for familien. Også er det så godt med ferske hjembakte brød. Hvis man har lært seg trikset med grovmel da. Som min kjære mann har lært meg for ikke så lenge siden, og som jeg ikke var klar over tidligere.

 

Må le litt når jeg tenker tilbake på mine mislykkede grovbakstforsøk. Har aldri hatt problemer med baking, snarere tvert i mot, så lenge det ikke inneholder grovmel. Da skjærte alt seg og jeg kunne faktisk ha brukt baksten som drapsvåpen. Kanskje jeg må vurdere å ta opp igjen gamle kunster å lage meg en helkroppsrustning mot korona av grovbakst. Den hadde ALDRI klart å trenge gjennom den skal jeg si dere. Ja. For så hardt ble det faktisk. Ja. Og ikke minst tørt. Kjenner jeg må hente meg en halvliter med vann bare av å skrive om det.

Men heldigvis skjer ikke det lengere og brøddeigen blir fin og stor, MED grovmel.

 

 

Usikker om deigen trives hjemme og vil ut.

 

 

Neste gang skal jeg ha en til brødform.

 

Mens brødene hevdes gikk jeg i en av garnkurvene mine for å se om det var noe som fristet. Fant disse to som jeg har lyst å strikke et sjal av. Ikke et sjal med begge fargene men et sjal i hver av fargene.

 

 

Ombestemte meg å la de tilbake. Ubestemt i dag? Jepp! Det kan du trygt si. Men jeg fant til slutt noe som jeg landet på (enn så lenge).

 

 

Det ble geriljabroderi til ære for ei venninne. Har laget et nytt mønster som jeg skal dele med dere, men jeg må først få brodert det.

 

Flere ubesluttsomme sjeler i dag?

 

 

Ønsker deg en fin dag:)

 

 

 

 

 

 

 

Om du har lyst til å surfe videre kan du gjerne besøke :

Me (instagram), myself (facebook) and I (mannen). 🙂

På den syvende dagen hvilte han

I forbindelse med pinsen begynte jeg å undres over en ting som jeg tenkte jeg skulle spørre dere om. Det handler ikke om pinsen i seg selv, men helligdager/søndager og håndarbeid.

 

 

For en del år siden satt jeg og drakk kaffe med en eldre dame og snakket om stort og smått. Dere vet hvordan disse samtalene er. Spennende og veldig varierende i samtaleemnet. Slike gode samtaler. Hun snakket om livet i “gamle dager”  og fortalte hvordan de jobbet med gårdsbruket, levemåten og alle klærne hun lagde til barna sine. Det var mye jobb for å få til alt dette og dagene ble ofte lange. Hun fortalte videre at “i gamle dager” skulle man holde seg unna arbeid på søndager og vi kom inn på det å gjøre håndarbeid på søndager og helligdager. Hun sa at man skulle til og med ikke røre saksen på disse dagene og refererte til det tredje budet i moseboken som sier

 

 

Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine.  For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den (bibel.no).

 

 

Jeg undret meg litt å sa spontant til henne at jeg gjorde håndarbeid på disse dagene. Jeg stoppet opp og tenkte om jeg hadde tråkket over en strek her, men denne damen er slik laget at hun dømmer ikke andre selv om de gjør noe som går i mot hennes tro.
Hun så på meg og sa: “Javel, du gjør det. Men du vet vel at man ikke skal gjøre arbeid på søndager/helligdager”. Og jeg svarte som sant var at “jo, jeg gjør det.” Og la til “Men for meg er håndarbeid kos og avslapping og ikke en nødvendighet for at familien skal ha klær å gå i”. Hun smilte og sa at det var jo sant og la til “når presten går ned fra prekestolen kan du gjøre det du vil”. Så lo vi litt.

 

 

Når det kommer til søndager og helligdager er jeg faktisk slik laget at arbeid utsetter man til en hverdag eller lørdag. Gressklipping, saging o.l gjør man ikke. Men håndarbeid gjør jeg uavhengig hvilken dag det er for det er ikke arbeid, men kos. Det eneste jeg ikke gjør er å legge opp til en ny strikning på en søndag, da blir den aldri ferdig eller jeg bare plages, også tar jeg ikke med strikketøyet på besøk til mennesker som ikke rører en saks på søndager. Det synes jeg man kan la være.

 

Hvilket forhold har du til håndarbeid og søndager/helligdager? Lar du det ligge eller koser du deg med det slik jeg gjør?

 

Ønsker deg en fin pinse.

En liten gul knapp

 

 

Etter innlegget i går kom det inn flere kommentarer om at det hadde vært gøy å få sett i knappeboksen min. Skjønner at det er flere som har gode assosiasjoner med konseptet knappeboks, så å ta dere med i min gjør jeg gledelig!

Da jeg var liten ELSKET jeg å rote i mammas knapper. Det var liksom som å se i en skattekiste hver eneste gang. Gull. Diamanter. Edelstener. Juveler. Sjokolademynter. Ja, det stemmer. Av og til drømte jeg meg bort til at boksen var full av sjokolademynter. Var veldig glad i sjokolade da jeg var liten. Er det for så vidt ennå så den voksne Christine forstår godt at barnet Christine ønsket at boksen var full av sjokolademynter. Tenk for en glede det hadde vært. NAM!

Men i allefall. Den gleden jeg fikk av knappeboksen til mamma er nok en pådriver til at jeg har laget meg min egen knappeboks. En innholdsrik en også.

Så velkommen til en av mine barndoms gleder!

 

 

Det begynte med en boks som var to hakk mindre enn denne, men så formerte de seg i en faderlig fart og jeg måtte opp to størrelser i boks. God investering synes jeg, for da har jeg plass til alt dette.

 

 

Ble nesten litt flau over mengden med knapper som ramlet ut av boksen. Greit. Ble litt flau, men det gikk fort over. Knapper er jo (livs)nødvendig i et strikkeliv og jo flere man har jo bedre er det.

 

Hvis man ser litt nærmere på dette havet av knapper så finner man disse

 

 

og disse

 

 

oog disse

 

 

ooog disse

 

 

oooog disse.

 

 

Ja. Og disse da.

 

 

Kan trygt påstå at jeg synes det er gøy å skulle velge knapper.

 

Har du en knappeboks eller kjøper du inn det du trenger til det aktuelle plagget?

 

Ønsker deg en fin lørdag:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Må bare ha den (også).

Du vet når det har kommet ut en ny strikkebok som du BARE MÅ HA? Ja. Akkurat den følelsen. Også vet du når fornuften dominerer og tenker for deg at “nei, denne trenger du ikke” eller “du kan jo ønske deg denne til bursdag eller jul”. Ja. Vet. Den er irriterende!

Når det kom til denne boken ble det litt slik. Jeg tenkte å kjøpe den, men så kom fornuften. Plagsom som den er av og til gjorde den slik at jeg ikke kjøpe den. Det skjedde igjen, og igjen, og igjen, og igjen. Og igjen. Og noen flere ganger. Helt til i går. Da hadde fornuften endret mening og jeg ble den glade eier av en ny strikkebok.

 

 

Og mannen er, som alltid, entusiastisk på mine vegne. Det er i allefall det jeg har forstått med det ansiktsuttrykket hans, for det er slik han ser på meg når jeg kommer hjem fra garnbutikken etter at jeg for engangs skyld (les ofte) går på en smell og kommer hjem med en (les mange) poser og ett (les maange) nye prosjekter. Skjønner han godt, for jeg manglet jo denne boken for å fullbyrde (les fylle på) samlingen min med strikkebøker.

 

 

I likhet med andre superhelter er jeg veldig glad i Harry Potter og all den magien som finnes i universet hans så jeg gleder meg veldig til å strikke noe fra denne boken. Som jeg ENDELIG har fått i samlingen min. Også MÅ jeg jo bruke mine fine maskemarkører mens jeg strikker fra denne boken. Noe annet blir vel helt feil 😉

 

 

 

 

Måtte si til mannen etter at jeg hadde bladd litt i boken at “Vet du, kjære. Det er masse jeg har lyst til å strikke til deg så nå skal du få mange kule strikkede plagg fra denne boken”.

Om han ble glad ??

 

 

 

Slik jeg tolker det så ja.

 

Har du strikket noe fra denne boken?

Ønsker deg en fin torsdag 🙂

 

 

 

 

 

 

Nei. jeg har ikke alltid vært like glad i håndarbeid!

Jeg husker så godt da jeg var liten og det begynte å nærme seg 17 mai. Vi gleder oss veldig til den dagen der vi skulle få gå i tog, spise is, delta i sekkeløp og potetløp på skolen sammen med vennene våre. Også fikk vi alltid nye klær. Ikke at vi ikke fikk det ellers, men det er liksom noe eget med å få nye klær til 17 mai og til skolestart. Litt ekstra stas. Ekstra godt var det å få kjøp klær istede for å måtte gå med en stor strikkadrakt som mamma hadde strikket. For dere skjønner det nemlig, at mamma liker også å strikke. Også liker hun å strikke til barna sine. Helst alt annet enn sokker og votter. Og denne gangen ville hun strikke en festdrakt til meg. Til 17 mai.

“Ungen! Vil du at jeg skal strikke denne til deg?” sa mamma til meg mens jeg holdt på med noe.

“Ja, mamma. Det vil jeg” sa jeg, aldri igjen.

JEG VAR SÅ MISSFORNØYD med den drakten mamma hadde sittet i timevis med for å bli ferdig. Et skikkelig praktverk, men hva hadde jeg egentlig sagt ja til?? Har barn egentlig utviklet konsekvenstenkningen god nok til å kunne svare på et slikt spørsmål? Neppe.

 

 

Skal love dere at det ansiktet som er gjemt er like fornøyd som mitt.!

Siden jeg hadde sagt ja til at mamma skulle strikke denne drakten til meg og siden det hadde tatt en halv evighet for å bli ferdig måtte jeg bruke den på julaften også. Varmt! Var veldig glad da den ble for liten for å si det slik.

 

Nå når jeg ser på drakten tenker jeg bare WOW for et arbeid (men når jeg ser på meg i den drakten tenker jeg bare stakkars). At mamma i det hele tatt orket å strikke noe slikt til meg når jeg var blitt så stor det fatter jeg ikke. Tror ikke det er jeg som orker det når den tid kommer.

Selv om jeg var supermissfornøyd med strikkadrakten tok jeg ikke voldomt lærdom av det. Jeg måtte jo selvfølgelig strikke et plagg til lillemann som han kan bruke på 17 mai eller til andre spesielle dager. Hadde sett bilde av denne minimatrosen og klarte rett og slett ikke å la være.

 

 

 

 

Minimatrosen synes jeg er utrolig fin. Også er det noe med de små i matrosdresser. Nydelig!

Mønsteret finner du her.

Jeg har strikket min i drops babymerino.

 

Ønsker deg en fin fredag 🙂

 

En vaskekte hverdagsHELT!!!

I et hjem der det bor to mennesker som skriver hver sin blogg vil man kanskje anta at man snakker om morgendagens blogginnlegg rundt kveldsbordet som en fast rutine slik at man ikke skriver om det samme. Eventuelt at man står med hver sin tannbørste i munnen og mumler ut hva man tenker å skrive om før man skyller munnen og går i seng. Slik er det ikke helt her hjemme og der er dagens blogginnlegg et eksempel på. Neida, mannen min skal nok ikke skrive om de to rette, fire vrang og det kastet han tok på ullsokkene sine i går. Det er nok jeg som beveger meg LITT utenfor mitt eget bloggkonsept når jeg nå skal skrive om mobbing med et nydelig innslag av håndarbeid helt til slutt.

 

 

Greit. La oss starte.

Her en kveld lå jeg å scrollet på mobilen og kom over en et innlegg på Facebook som vekket min interesse. Innlegget var postet i en Facebookgruppe som heter “På hjul mot mobbing” og er, som det står på siden deres

en gruppe med håp om å lyse opp hverdagen for barn som ikke har det så bra. bli med og stopp mobbingen, gi et barn en dag de sent vil glemme.

Fantastisk tiltak må jeg si for det er så enormt mange barn, unge, voksne og gamle som daglig blir utsatt for en eller annen slags form for mobbing. Mennesker som går med en vond klump i magen, som min mann skriver så sterkt om i dette innlegget her, eller som Tix så sterkt sa:

Jeg har lenge følt meg som den stygge andungen. Det viser seg at en dag så blir den stygge andungen en svane. Jeg håper at alle dere stygge andunger der hjemme – en dag vil alle se der som svaner,

etterfulgt av at han lager tidenes musikkvideo som fronter mobbingens stygge side.

 

Sånn. Da har jeg hatt min obligatoriske “skrive meg litt ut” seanse så da kan jeg komme tilbake til personen dette innlegget jeg skulle til og lese, og bli rørt av, handler om. Nemlig en gutt som heter Erik (har snakket med Erik og får lov å skrive om han hvis det er noen som lurer).

 

I innlegget på Facbooksiden står det:

Erik har siden han var 5 og et halvt år gammel, levd med hjernesvulst og alle de utfordringer dette bringer med seg. Med ingen syn på høyre øye og 25% syn på det venstre gjør selv de enkleste ting i hverdagen til en utfordring. Konstante smerter i kroppen og en hverdag preget av sykdom som legger kraftige begrensninger på livskvaliteten hadde nok tatt motet fra selv de sterkeste av oss.
Likevel er denne karen så fordømt positiv! Blir helt ydmyk av hvordan han tross motgang viser både sjarm, humor, kreativitet og medfølelse. En genuint varm og fantastisk flott person! Erik driver en egen hobbyvirksomhet Erik’s kreative hender hvor han selger alt mulig fra gaveposer, bursdagskort, strikketøy, pyntegjenstander ++ som han selv lager hjemme i leiligheten. Som om ikke dette er imponerende nok, donerer han alt av overskudd til barnekreftforeningen.
En EKTE norsk helt.
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Mine damer og herrer, dette er Erik. En vask ekte hverdagshelt med et hjerte av gull. En person som man kan ha som et godt eksempel. En person som tar det livet gir å gjør, ikke bare, det beste ut av situasjonen men så enormt mye mer!
Erik elsker å lage ting og har sin egen Facebookside der han selger sine hjemmelagde produkter til inntekt for barnekreftforeningen. Facbooksiden hans finner du HER og jeg vil anbefale dere på det sterkeste å ta en titt innom der.
Han strikker grytekluter
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Lager gaveposer
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Pakkelappet til jul
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
Og armbånd
Bildet lånt fra Erik`s kreative hender på facebook.
På de nederste armbåndene står det “hope” og “love”. Det første som slår meg er at på grunn av mennesker som Erik, Tix og mannen min er det håp for at mobbetrenden snur og det gode i mennesket vil dominere.
Erik som setter sine egne utfordringer til side for å bidra med det han kan for å hjelpe barnekreftforeningen, Tix som bruker sin egen historie til å tenne et håp hos unge som sliter samt å sette fokus på mobbing og min kjære ektemann som bruker sin egne opplevelser til å sette lys på mobbingens styggdom samt å oppfordre til å SE hverandre. Takk for det dere gjør. Dere er alle noen gode forbilder!
Uansett hvor flink vi er så kan vi alltid bli bedre til å SE hverandre, til å gjøre noe fint for andre, til å stå opp for mobbing og forhindre ensomhet. Vi kan alltids bli bedre til å være et medmenneske.
På armbåndet bak står det FUCK CANCER. Jeg vil med dette avslutte med FUCK MOBBING!
Ønsker deg en fin og medmenneskelig dag 🙂