Nå når jeg skulle sette meg ned for å skrive et innlegg gikk det opp for meg at det har gått 14 dager siden sist. Gu tiden flyr når man har det gøy si. Eller gøy og gøy.

I det siste har jeg blitt overlumpet med rydde, sortere, kaste, selge og gi vekk dilla så du kan tro det ser ut her hjemme. Eller. Det som er igjen av hjemmet. Du vet når du får ånden over deg å du holder på å gi vekk/selge deg fri fra både hus og hjem. Ja. Slik er det nesten her. Det er ikke fult så ille, men mannen finner meg ofte med hode ned i en kasse, skuff eller i et skap for tiden for å leite etter ting og tang som er klar for å forlate redet. Deilig følelse å få ryddet litt.

Annonsørinnhold

Endelig i butikk: Vårens fineste sneakers

Men.

Jeg skal ikke kjede dere med detaljene om prosjektet mitt. Det hadde blitt litt kjedelig å lese om at jeg flytter en bokse fra en boks og til en annen. Tar ut alt i fra rotskuffen, vasker den og legger stort sett alt tilbake for man klarer ikke å kaste så mye der i fra og man vet ikke hvor ellers det skal ligge. Ja. Også klarer man jo ikke å kaste noe fra rotskuffen. En ladder man ikke vet helt hva den hører til, et kort i fra barnet ditt, terninger som kan brukes til ludo eller yatzy (de terningene og de 57 andre som ligger i skuffen under med spillene i) og kvitteringer og brev. Ja du kjenner deg sikkert igjen.

I allefall.

Her bak tastaturet sitter det en kjempe stolt og kry kone. Jada. Det hender det også vet du;) For en uke siden slapp min mann ut kokeboken som han har jobbet med en stund. Og gjett at vi var spente. Han litt mer enn meg for jeg er sikker på at dette er en kanonsuksess. Jeg mener at alle hjem burde ha et eksemplar hver av boken, for den er G E N I A L. Ikke bare er det god mat i den, men du får også trent kjevemusklene dine når du spiser deg gjennom alle delikatessene i den nu når du vet hva du skal lage hver dag. NAM! Ble trukket tilbake til prosessen da han lagde all maten her hjemme og det var prøvesmaking på prøvesmaking på prøvesmaking. Ikke rart man ikke passer klærne sine lengere.

Men nok om boken for nå for det er ikke det denne posten handler om (men hvis du vil lese mer om den kan du snike deg inn på mannens blogg HER).

Denne ustrukturerte bloggposten handler nemlig om den mannen jeg har giftet meg med og som jeg er så utrolig stolt over. At han har klart å fullføre prosjektet sitt. Oppnå drømmen sin. Det er så rått! For gudene skal vite at når man tar fatt på et slikt prosjekt så lar ikke “livet” deg få arbeidsro. Og selv når de blåser stiv kuling rundt ørene på han så klarer han å få til et bra resultat. Struktur, kvalitet og perfeksjon.

Å vet du? Han har Norges mest solgte bok as we speak! Grunn til å være stolt? Svaret er JA!

Ønsker deg en fin dag:)

Hilsen en stolt