I går kveld satt jeg å så gjennom bildene mine på telefonen for å finne ut hva som skulle bli dagens blogg. Det er faktisk overraskende vanskelig å velge ut noe som i tillegg skal pakkes en tekst rundt.

Så jeg scrollet og scrollet og scrollet. Tok en pause og scrollet videre. Lo litt av minner som dukket opp, smilte og viste mannen. Slik holdt jeg på en stund før jeg ble enig med meg selv.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det kom nemlig et lite notis på min mobil her om dagen der det sto noe som; “Om en stund mister du bildene dine som er lagret en plass du ikke er helt klar over, så om du vil beholde de burde du bare trykke ok slik at det blir flyttet til en annen lagringsplass som du kommer til å glemme at du har”. Dere vet de oppdateringene/varslene som kommer sant?

Samtidig som jeg funderte over hvor disse bildene var lagret trykte jeg ok, la bort mobilen og glemte helt av det jeg akkurat hadde fundert over. Helt til i går kveld da jeg skulle finne et bilde i galleriet på mobilen. Åpnet mobilen, gikk inn i galleriet og BAM. En milliard bilder.

Ok. Hadde visst litt bilder en uant plass. Så nå forstår dere nok hvor mye jeg faktisk scrollet før de to bildene jeg nå skal skrive om dukket opp å sa “her er vi”.

For noen år siden var jeg sammen med den ene tantegutten min. Han satt å tegnet mens jeg laget pannekaker. Pannekaker i dødningshodeform. Jepp. Sanket tantepoeng av det!

Men tilbake til tegningen. Han satt å tegnet å koste seg å plutselig var tegningen ferdig. “Tante, se”. Ganske kul syntes jeg.
Etter middag spurte han hva vi skulle gjøre så vi satt å spekulerte litt rundt forskjellige muligheter da jeg kom på noe (som jeg syntes var) kult.

“Du! Skal vi sy en bamse av tegningen din?”

JA!!!

Så heiv vi oss rundt.

Jeg fant fram et gammelt fleecepledd, symaskin, en gammel pute (til fyllvatt) og litt svart tøy. Samt saks og lim. Vi klippet ut delene, han satt seg foran symaskinen, jeg hjalp til når det trengtes og resultatet ble enestående.

Snakk om magi altså! Fra tegning til bamse. Det fikk i allefall meg til å kjenne på barndomsmagien igjen. Han ble fornøyd. Tanta ble fornøyd.
Han satt seg ned for å tegne igjen, jeg ryddet opp etter middagen og der hørte jeg en liten stemme som sa: “Tante? Kan vi lage denne til pappa?”

Jeg smeltet.

Kjærlighet med stor K!

Ønsker dere en fin dag