Jeg hadde vært innom skolen en tur i går formiddag og skulle dra der i fra da det kom en sterk og mektig følelse som boret seg gjennom kroppen min. Jeg klarte ikke å forstå hva det var, men jeg hadde kjent den følelsen før. Mange ganger før. Kjente etter å fikk avklart at det ikke var farlig, satt bilen i gir, tok av brekket og startet å kjøre hjemover.
MEN! I det jeg kjørte forbi det ene kjøpesenteret her oppe endret følelsen i kroppen seg til noe annet. Det var ikke lengere bare en sterk og mektig følelse. Det hadde endret seg til et behov. Et sterkt og mektig behov. Et behov som tok kontroll over kroppen min slik at bilen ble styrt mot parkeringsplassen foran kjøpesenteret. “Hjelp. Hva skjer med meg?” undret jeg mens jeg ut av kontroll stanset bilen, gikk ut og inn på kjøpesenteret. Jeg så fortvilt rundt meg etter noen som kunne hjelpe meg å få tilbake kontrollen over min egen kropp, men ingen hjelp å få.
Kontrollen over min egen kropp ble bare mindre og mindre jo lengere inn på senteret jeg kom å plutselig var den tilnærmet borte. Jeg så meg rundt for å se om jeg kjente meg igjen. Heldigvis kjente jeg meg igjen der jeg sto helt uten kontroll, på den lokale garnbutikken med hånden godt plantet inn i en garnhylle der jeg strekte meg etter tre nøster som jeg bare MÅTTE ha med meg hjem.
Da jeg kom hjem måtte jeg fortelle mannen min om den skremmende hendelsen der jeg hadde mistet total kontroll over egen kropp. Ikke nok med det, men da jeg var uten kontroll å kjøpte tre garnnøster ble et av strikkemålene mine for året brutt. Jeg har nemlig den rå(u)populære “garnslankingen” som strikkemål. Jeg skal altså strikke fra eget garnlager (som ikke trenger tre nøster til for å si det slik) i stede for å kjøpe inn mer garn.
Heldigvis tok han det pent å var bare glad for at det ikke hadde skjedd meg noe. Nøster får være nøster sa han mens han ga meg en god klem.
Da jeg hadde fått summet meg ordentlig etter dagens skrekk fant jeg ut at jeg kunne legge opp til et sitteunderlag med disse nøstene. Sitteunderlag er noe jeg ofte strikker i gave. Synes det er så fint å gi bruksting å i tillegg er det jo en personlig gave siden jeg broderer navnet på til slutt.
Er det flere som har opplevd dette skremmende som jeg opplevde i dag?
Ønsker deg en fin dag. Med og uten kontroll 
Åj,åj det der hørtes kjent ut
Nesten daglig!
Den følelsen der er jeg godt kjent med, den har mye skyld i at jeg har et digert garnlager.
Heldigvis reagerer min mann likt som din hvis “trangen” har vært for stor.
Hærlig
Det var jo en helt ufarlig og nyttig “trang” som kom over deg, – bare å gi etter, for du er meget dyktig med det du holder på med. Liker så godt dine historier, og du inspirerer masse. Takk!
Så hyggelig. Takk
lover at jeg skal gi etter
Åhhh, den dær, bruke å å ha d sånn. Men ikke på garn, men andre ting. Som sånn f.eks tre spise brikka, spissa til dremeln og nu i d siste har d vært ĺysstrimle. Å når æ tar mæ en Alta tur, så dreges kroppen.mot biltema. Klare ikke å få kroppen til å snu. D har faktisk vært så ille at æ har måtte bruke vænna for å få tak I ting som bare rope at de må æ ha, når æ sitt hær hjæmme sånn ca 14 mil ifra. Så æ skjønne dæ.
Ha en fin dag videre.
Så fantastisk
Love it
Åja,mange ganger
Og som regel akkurat når mannen min er med.Ikke så populært bestandig, men han gir seg ganske fort, for han vet at hvis jeg ikke har strikking, kan jeg bli skikkelig sur.Så han venter i bilen mange gang
Hei
Jeg har også stort garnlager, og det hender mange ganger at jeg kjøper garn jeg egentlig ikke trenger
Ha en fin strikkedag
Hærlig
i lige måde
Jeg har full forståelse for dette du har opplevd, jeg sliter med det samme selv. Imidlertid er det slik at om jeg havner i den situasjonen at jeg mister all kontroll, og reiser hjem med nøster i posen, så må jeg smugle det inn i huset – for jeg har også et helt greit lager å strikke fra…. Ikke at han sier noe, men jeg får blikk….
Ha ha, jeg kan LOVE deg at det hender at Christine også får “blikk”…
Hvilke blikk?
Fantastisk
Off lell…..
Du også? 
Kjenner den….jeg har maaange 30-litere stående full av garn, men i og med at vi ikke har garnbutikk så blir det gjerne vanskelig når jeg havner på ei nettsida som har tilbud på garn. For et par år siden var jeg på Vestlandet og selvfølgelig innom Viking garnutsalg (husker ikke hva det egentlig heter), og der fikk jeg nesten abstinenser. Kom hjem med kun 2 nøster. Klappa meg sjøl på skuldra da
Wow! 2 nøster bare. Godt jobba!
Kjenner godt det å miste kontrollen i nærheten av en garnbutikk. En gang var jeg med min mann på tur, han skulle jobbe og jeg kunne kose meg i butikker. Siste han sa før han gikk på jobb, nå må du ikke kjøpe mer garn
. Det begynte å hope seg opp med garn hjemme. Nei da, skal ikke det,svarte jeg. MEN, han nevnte ikke noe om stoffer 
ha ha….den der kjenner jeg alt for godt til
Har et ganske stort garnlager her hjemme, men måtte kjøpe en ny reol med 8 hyller for å få plass til alt garnet som jeg hadde bedt svigerinna mi kjøpe og sende fra posesalg på Sandnes garn fabrikken….he he… ikke mangel på garn fremover her, nei 
Viktig med plass til alt
JA mange ganger
Høres veldig kjent ut ja.
I nærmiljøet mitt har jeg den godtebutikken som heter Bryggerhuset.
Godt du har en forståelsesfull mann.
Ikke så enkelt å gå inn der uten å komme ut med noen herlige stoff eller garnnøster.
Så hærlig
Jeg har ikke opplevd dette, jeg kjøper garn når jeg har lyst. Fordi garn er noe av det som gir glede i livet mitt. Og muligheter. Har også garn hjemme, noe av det ligger i plastbokser oppå klesskapene på soverommet. Out of reach
Skal jeg ha noe fra boksene må jeg ha hjelp til å få dem ned. Enten fra X-en, sønnen eller datteren min. X-en er den enkleste å be om hjelp, han er innom flere ganger i uka. Hjemmesykepleien kunne sikkert også ha hjulpet meg, meeen så er jeg så misfornøyd med å være avhengig av hjelp så da prøver jeg å unngå det. Da er det godt å ha litt garn på si’ 
Da jeg og X-en bodde sammen var det aldri noe annet enn positiv reaksjon fra han når jeg kom hjem med nytt garn. Alltid positiv oppbacking! Det hendte mange ganger at han oppfordret meg til å ta en tur til den lille lokale butikken. Fordi han visste at jeg elsket, og elsker fortsatt, å sitte der og bare ta inn det herlige synet av alt garnet. Alke fargene, ta og kjenne på de forskjellige garnkvalitetene. Planlegge nye prosjekter, se på alle duppeditter, alt tilbehøret.
Jeg har ingen forståelse for surking fra partner når man kommer hjem med noe som gir glede. Og garn gir ikke glede bare 1 gang, men flere. Først når man står der med nytt garn i hendene og drømmer mens man nyter følelsen av garnet. Deretter når man bruker garnet, strikker hekler eller bruker det på annen måte. Gir man bort det ferdige produktet gir garnet glede både til den som gir og til mottaker. Og garnet fortsetter å gi glede til mottaker hver eneste gang garnet, eller rettere sagt, produktet av garn, pinner og ofte timevis med å lage noe av garnet, produktet blir brukt.
Jeg har ikke garn lager, jeg har bokser med potensiell glede for meg og for andre. Det er en rikdom, og jeg har ingen planer om å slanke rikdommen min. Det betyr dog ikke at jeg hamstrer garn for å få større rikdom, jeg har en mening med garnet jeg kjøper
Hærlig
Hehe. Ingen som har strikkepinner kan si seg fri fra den følelsen.
Ha en finfin dag i nord.
Å jada seinest for 1 time siden.
Gratulerer
Jeg har garn forbud også:)
Må bare bruke opp restgarn:)
Så flink du er!
He he
Ja, det har jeg opplevd ofte – men som regel ved godtebutikken – ikke garnbutikken 
Kan det være butikken, tror du? Jeg hadde nemlig en slik opplevelse, jeg også. Bare MÅTTE bestille et garnnøste fra Kilden i Alta – og jeg som aldri har vært innom den butikken engang. Det eneste kjennskapet jeg har til Alta er to mellomlandinger på vei til Vadsø, og det er lenge siden…
Du sier noe der! Det er nol noe med butikken!
Du sier du broderer på….er det spesielle sting? Eller? Har du mønster eller er det på frihånd ? Og har du prøvd å filte? (Trur det heter det). Og broderer du etter at de er tøvet ? Flotte underlag
Takk
Jeg broderer med korssting. Tegner navnet på et ruteark før jeg begynner å følger det. Har prøvd å filte, men foretrekker å brodere navnene på sitteunderlagene. Jeg broderer før jeg tover de i maskinen
Tror det er mange lik med deg, som mister kontrollen når en nærmer seg en god garnbutikk. Sist jeg var innom min beste garnbutikk, Bundingen som ligger på Jekta i Tromsø, så var butikken stappe full av folk på jakt etter mere garn
Så flotte sitteunderlag du har laget
Haha…. søsteren min skulle kjøpe garn, men endte opp med å kjøpe hele butikken siden den skulle stenges. Så tror foreløpig du er trygg med kun de 3 nøstene dine.
Åh. Såppas