Uten om mine to barn tror jeg at dette er noe av det vakreste jeg noen gang har laget. Uten tvil!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

For en del år siden fikk jeg lyst å strikke en dåpskjole. Det tenkte jeg hadde vært kult å hatt på strikkecv’en så jeg dro på den lokale garnbutikken og handlet mønster og garn. Lykkelig vendte jeg nesen min hjemover, helt uviten om at jeg skulle strikke et 90 cm langt skjørt.

Jeg satt optimistisk i gang med å legge opp til dåpskjolen og strikket noen rapporter oppover. Og som med så mye annet så blir man jo litt lei når man skal repetere og repetere og repetere det samme igjen og igjen og igjen. Så jeg gjorde noe av det jeg er flinkest til, nemlig å ta en liten pause fra et strikketøy for så å legge opp til noe annet. Å pausen ble litt lengere enn forventet.

Pausen varte helt til jeg møtte min nåværende mann. Vi havnet på småveier og jeg ventet mitt første barn. Da måtte jeg jo ta fram dåpskjolen igjen for nå måtte jeg få den ferdig. Vi har flere dåpskjoler i familien så det sto ikke på det, men jeg ville jo som sagt strikke en dåpskjole også tenkte jeg at det ville bli en fin ting å kunne døpe mine barn i en dåpskjole som jeg selv hadde strikket. Å for å gjøre en trist og litt lengere historie kort så ble det en ny og ufrivillig pause i strikkingen da vår kjære lille sønn døde i krybbedød 14 dager etter at han kom.

Et halvt år etterpå var jeg havnet på småveier igjen. Gutten ble født, dåpskjolen ble tatt fram og ferdigstilt. Det var så godt å bli ferdig med den på flere plan. Tenk. Jeg hadde strikket min egen dåpskjole. Må innrømme at jeg periodevis var litt stresset for å ikke bli ferdig i tide til dåpen. Men det ble jeg. Og så vakker som den var! Det skinner kanskje litt igjennom at jeg er litt stolt av denne!

Da jeg var ferdig med kjolen gjensto luen. Og mens jeg strikket den bestemte jeg meg for å strikke en smokkesnor til kjolen. For det må man jo nesten ha.

Underkjolen fikk min mamma æren av å sy. Hun spurte om hun skulle gjøre det så jeg takket pent ja takk til det. Det er jo også en koselig ting med denne dåpskjolen. At jeg har strikket den og mamma har sydd underkjolen.

Og som tradisjonen sier skal jo navnet til dåpsbarnet broderes på underkjolen. Her valgte jeg å gjøre noe litt annerledes.

Før dåpen til lillemann broderte jeg inn et blått lite hjerte som symboliserer han som aldri fikk brukt dåpskjolen, men som alltid er med oss likevell. Sammen med dette hjertet skal alle som har blitt døpt i denne kjolen få brodert inn navnet sitt.

Dere skjønner vel at ikke bare er dette noe av det vakreste jeg noen gang har laget, men det er også noe av det mest symboltunge.

Det ble en litt annerledes blogg enn det jeg hadde tenkt i utgangspunktet. For å skrive om dåpskjolen må jeg innom det triste. Da kommer helheten med denne dåpskjolen helt fram.

Hva er det fineste du har strikket? Klarer du å velge ut en ting eller er det flere ting som troner på toppen?

Ønsker deg en vakker dag 🙂