Brenneslete

Jeg er jo, som skrevet tidligere, en smule fasinert over hvor mye av det som vokser vilt man kan spise. Bær, gressløk og slike ting er jo greit, men så kommer det til det man ser på som ugress. Eller det som verre er, dødelige brennende ugress. Ja du tenker riktig. Brennesle!

 

 

 

Jeg husker så godt en gang da jeg var liten, sånn omtrent 4 år. Husker ikke så mye fra da, men dette glemmer jeg ALDRI.

Det var sommer og varmt. Vi var på ferie hos mormor og jeg og pappa var ute og sparket fotball. Ballen for til alle kanter og jeg skulle selvfølgelig springe å hente den. I et kratt med ugress. Ugress som i dødelig og brennende ugress. Jepp. Et kratt av brennesler. Trodde jeg skulle dø for så vondt var det for 4 år gamle meg. Overlevde med skrekken og har vært redd brennesler siden.

 

Etter hvert som jeg ble eldre har jeg hørt mye om brenneslete og brenneslesuppe og har hatt lyst til å prøve det. Å da er det fint å ha en bestemor som kan enormt mye om slikt og velvillig deler av sin kunnskap.

Vi avtalte tid og sted og dro for å plukke brennesler. To bæreposer og masse ny kunnskap senere sto jeg på kjøkkenet for å renske brenneslen med misjon om å lage te.

 

 

Til te plukket jeg de nyeste brenneslene, altså de minste og fineste. Bruker selvfølgelig hansker under hele prosessen uten at det hjalp 100%. Heldigvis brant det ikke like sterkt som den 4 årige meg husker.

 

Når det er rensket ferdig skal det skylles og legges ut på en langpanne eller rist.

 

 

Fikk beskjed om å tørke det i ovnen på maks 30 grader med ovnsdøren åpen til det er tørt, men vår ovn går ned til minimum 5o grader så da ble det det. Det gikk helt fint.

 

 

 

Da det var ferdig knuste jeg bladene i små biter slik at det ble som te. Kokte vann og helte over.

 

 

 

Overraskende godt faktisk. Dette blir jeg nok å lage hvert år.
I tillegg sies det at det er supersunt, så da er det jo vinn-vinn!

 

Bruker du å lage brenneslete?

 

Ønsker deg en fin dag:)

 

12 kommentarer
    1. brenneslete lager jeg ikke ,men jeg plukker brennesle når dei er ca10 cm store om våren ,og forveller der med stilk og blad ,etter forvelling brer jeg det utover et brett og fryser ned ,når det er frosset bryter jeg opp bitane og har i en pose ,da er det lett å ta så mye som en vil ha ,dette bruker jeg i kjøttsuppa om vinteren :=)

    2. Oi det visste jeg ikke var mulig engang. Jeg er glad i te, men drikker det ikke så mye at jeg har utforsket slike muligheter før, så dette har aldri smakt. Ha en fin dag 😊

    3. Hvis du skal lage suppe av noe av det der så må du få litt løpstikke av din bestemor! 😉
      Brennesle-pesto kan også anbefales.

    4. Hei, som med alt fra naturen så er det mengden som gjør at det er medisin eller “gift”. Det er absolutt innafor å bruke ren brenneslete som “rensende kur” en kort periode. Da er det nyrene som får jobbe;-) Er nyrene ikke friske, eller sliter pga f eks medikamenter (tenker da på din Kjære) så burde man være forsiktig. Det advares også mot bruk under graviditet uten at det kan festes til fakta.
      Du får prøve selv…virker den slik den skal så bruk den inniblant. Mye som er vanndrivende KAN virke motsatt pga medisiner sykdommer osv
      Vil ikke ta fra deg “gleden” men det slo meg øyeblikkelig da jeg leste så jeg ville bare gi deg et hint. Selv har jeg en revm sykdom, og da blir det ofte anbefalt vanndrivende te, frukt osv…De fleste “vet” slikt. Men pga mange år med sterke medisiner som hjelper meg å fungere så har nyrene tatt skade. Så jeg blir skikkelig dårlig av slikt.
      Prøv deg frem, lykke til
      Hilsen Annette

      1. Du tar absolutt ikke fra meg gleden. Synes det er veldig fint at du deler av din kunnskap. 🙂 Det er sant som du sier. Alt med måte:) Takk for kjempe fin tilbakemelding og kunnskapsdeling:)

    5. I fjor skulle jeg være festlig og kastet meg ut i høyt gress for å forsvinne for vennene mine på en, to, tre. Så lå jeg i det høye gresset og rullet og lo i shorts og t-skjorte, helt til jeg begynte å kjenne en voksende ubehagelig stikking. Og i stedet for å bare å ligge og le brukte jeg øynene litt og så at i det høye gresset jeg hadde kastet meg ut i var det fullt av brennesler. Brennesler som jeg rullet rundt i med alt for lite klær på. Jeg kom meg opp så fort som rå, men det var selvsagt alt for seint. Armer og bein ble røde og hovne, og hele meg kjentes som jeg skulle brenne opp, og jeg er tjukk og god, så det var mye som brant. Det gjorde vondt i to dager. Så jeg skjønner godt at 4 år gamle deg opplevde brennesler som skrekk og gru.

      Vennlig hilsen 42 år gamle Anita med fornyet respekt for brennesler.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg